1 Mosebok 29:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:3 : 3 Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
  • 1 Mos 34:14 : 14 «Vi kan ikke gjøre dette, å gi søsteren vår til en mann som er uomskåret; det ville være en skam for oss.
  • 1 Mos 43:32 : 32 De satte fram for ham for seg selv, for dem for seg selv, og for egypterne som spiste sammen med ham, for seg selv. For egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne; det er en styggedom for egypterne.
  • Mark 16:3 : 3 De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
  • Luk 24:2 : 2 De fant steinen rullet bort fra graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    6Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.

    7Han sa: Se, det er ennå tidlig på dagen; det er ikke tid å samle buskapen. Vann flokken og gå og beit!

  • 85%

    2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.

    3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.

    4Han sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Haran.

  • 83%

    9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

    11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

  • 73%

    16Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom for å dra vann og fylte trauene for å vanne farens flokk.

    17Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses reiste seg, kom dem til hjelp og vannet flokken deres.

    18Da de kom hjem til Reuel, faren deres, sa han: «Hvorfor er dere kommet hjem så tidlig i dag?»

    19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»

  • 16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var sammen med dem mens vi gjette småfeet.

  • 70%

    38De stengene han hadde strøket striper i, satte han i vanntrauene, i rennekene med vann, der småfeet kom for å drikke, rett foran dyrene. De gikk i brunst når de kom for å drikke.

    39Dyrene parret seg foran stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete unger.

  • 70%

    18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.

    19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»

    20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.

  • 13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.

  • 31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.

  • 32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann!»

  • 69%

    45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»

    46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»

  • 32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»

  • 43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»

  • 11Utenfor byen lot han kamelene knele ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.

  • 57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»

  • 42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.

  • 30Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»

  • 12Du er vel ikke større enn vår far Jakob? Han ga oss denne brønnen; både han selv, sønnene hans og buskapen hans drakk av den.

  • 26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

  • 15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.

  • 16Da trådte de fram for ham og sa: «Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre,

  • 14«Vi kan ikke gjøre dette, å gi søsteren vår til en mann som er uomskåret; det ville være en skam for oss.

  • 4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

  • 68%

    13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.

    14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»

  • 68%

    19Isaks tjenere gravde i dalen, og der fant de en brønn med levende vann.

    20Men gjetere fra Gerar kom i strid med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek, fordi de hadde hatt strid med ham.

  • 12Brødrene hans gikk for å gjete farens småfe i Sikem.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»

  • 38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine sauer og geiter mistet ikke ungene sine, og værene av flokken din har jeg ikke spist.

  • 19Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»

  • 26Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.

  • 16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.

  • 29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»