4 Mosebok 20:19
Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.
Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien, og dersom jeg og mitt fe drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. La meg bare dra gjennom til fots, intet annet.
Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»
Og de sa til ham: Vi vil gå den kongens høy vei; og hvis jeg og mine dyr drikker av ditt vann, vil jeg betale for det; jeg vil kun gå til fots.
Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
The Israelites replied, "We will travel along the highway, and if we or our livestock drink any of your water, we will pay for it. We only ask to pass through on foot."
Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."
Og Israels Børn sagde til ham: Vi ville gaae op ad den alfare Vei, og dersom vi drikke af dit Vand, jeg og mit Fæ, da vil jeg give Værd derfor; (jeg vil) slet Intet (gjøre), uden gaae igjennem aleneste tilfods.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs veien, og hvis jeg eller buskapen min drikker av vannet ditt, betaler jeg for det. Jeg vil bare passere til fots, uten å gjøre annet.
So the children of Israel said to him, "We will go by the highway, and if I or my livestock drink any of your water, then I will pay for it; let me only pass through on foot, without doing anything else."
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå på hovedveien, og hvis vi drikker av ditt vann, både vi og vår buskap, betaler vi for det. Bare la oss få gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
And the childern of Israel sayed vnto him: we will goo by the beeten waye: and yf ether we or oure catell drynke of thi water we will paye for it we wyll doo nomoare but passe thorow by fote only.
The children of Israel saide vnto him: We wil go ye como hye waye, & yf we or oure catell drynke of thy water, we wil paye for it: we wil do nothinge, but passe thorow on fote onely.
Then the children of Israel said vnto him, We will goe vp by the hie way: and if I and my cattell drinke of thy water, I will then pay for it: I will onely (without any harme) goe through on my feete.
The children of Israel sayd vnto him, we wyll go by the beaten way: and if I and my cattell drynke of thy water, I wyll pay for it: I wyll but only (without any harme) go through on my feete.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without [doing] any thing [else], go through on my feet.
The children of Israel said to him, We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my cattle, then will I give the price of it: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the sons of Israel say unto him, `In the highway we go, and if of thy waters we drink -- I and my cattle -- then I have given their price; only (it is nothing) on my feet I pass over.'
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without `doing' anything `else', pass through on my feet.
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the children of Israel said to him, We will go up by the highway: and if we or our cattle take of your water, we will give you a price for it: only let us go through on our feet, nothing more.
The children of Israel said to him, "We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my livestock, then will I give its price: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet."
Then the Israelites said to him,“We will go along the highway, and if we or our cattle drink any of your water, we will pay for it. We will only pass through on our feet, without doing anything else.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
28Mat kan du selge meg for penger, så vil jeg spise; og vann kan du gi meg for penger, så vil jeg drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.
13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.
14La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
6Mat skal dere kjøpe av dem for penger og spise, og også vann skal dere kjøpe av dem for penger og drikke.
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin har jeg til meg selv, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du trenger, skal være mitt ansvar. Bare ikke overnatt på torget.
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»
13Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
14Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
20Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
4La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
30Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.