1 Mosebok 32:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 12:3-4 : 3 Herren har sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans ferd; etter hans gjerninger lar han det gå ham tilbake. 4 I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
  • 1 Mos 32:32 : 32 Solen rant for ham da han var kommet forbi Penuel, og han haltet på låret.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg. 8 For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
  • 1 Mos 19:22 : 22 Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
  • 4 Mos 14:13-14 : 13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte. 14 De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
  • Sal 30:6-7 : 6 For et øyeblikk varer hans vrede, men hans velvilje livet ut. Om kvelden gjester gråten, men om morgenen er det jubel. 7 Jeg sa i min trygghet: Jeg skal aldri rokkes.
  • Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Jes 45:11 : 11 Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Spør meg om det som kommer! Om mine barn og om mine henders verk – vil dere befale meg?
  • Matt 15:22-28 : 22 Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd. 23 Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss. 24 Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus. 25 Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg! 26 Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene. 27 Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres. 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
  • Matt 26:41 : 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Matt 26:44 : 44 Han lot dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
  • Luk 11:5-8 : 5 Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød, 6 for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham, 7 og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe, 8 så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    21og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer rett bak oss.» For han sa til seg selv: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; deretter vil jeg møte ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.»

    22Så gikk gaven i forveien for ham, men han selv ble igjen den natten i leiren.

    23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    24Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.

  • 83%

    26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    27Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

    28Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»

    29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

    31Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han.

    32Solen rant for ham da han var kommet forbi Penuel, og han haltet på låret.

  • 77%

    3Herren har sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans ferd; etter hans gjerninger lar han det gå ham tilbake.

    4I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

  • 26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.

  • 42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.

  • 69%

    35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.

    36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?

  • 69%

    9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

    10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

  • 69%

    22Jakob gikk bort til sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.

  • 68%

    8Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.

    9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.

  • 10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.

  • 8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.

  • 2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»

  • 9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.

  • 21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.

  • 24Men buen hans forble fast, armene hans ble smidige ved Jakobs Mektige, fra hyrden, Israels stein.

  • 11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å berge sin mann fra ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsdeler,

  • 33Jakob sa: «Sverg på det for meg i dag.» Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

  • 36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?

  • 29En gang kokte Jakob en stuing; Esau kom inn fra marken, helt utmattet.

  • 11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den ved hodet og la seg til å sove der.

  • 31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.

  • 30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

  • 7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.

  • 11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham.

  • 1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem.

  • 12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»