1 Mosebok 32:25
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
Og da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål. Og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham helt til morgengry.
So Jacob was left alone, and a man wrestled with him until daybreak.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Og der han saae, at han ikke kunde overvinde ham, da rørte han ved hans Hofteskaal; og Jakobs Hofteskaal gik af Led, idet han brødes med ham.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hoftekulen hans, og Jakobs hoftekule gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he saw that he did not prevail against him, he touched the socket of his hip; and the socket of Jacob's hip was out of joint, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da han merket at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål ble forstuet mens han kjempet.
Da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke hadde overtaket, rørte han ved hoften på Jakobs lår, så hoften ble forstuet mens han kjempet med ham.
Men da mannen så at han ikke kunne overvinne Jakob, slo han hoften hans, så Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he sawe that he coude not prevayle agaynst him he smote hi vnder the thye and the senowe of Iacobs thy shranke as he wrastled with him.
And whan he sawe yt he might not ouercome him, he touched the senowe of his thye, and ye senowe of his thye shrancke in wrestlinge with him.
And he sawe that he could not preuaile against him: therefore he touched the holowe of his thigh, and the holowe of Iaakobs thigh was loosed, as he wrestled with him.
And when he sawe that he coulde not preuayle agaynst hym, he smote hym vpon the hucklebone of his thigh, and the hucklebone of Iacobs thigh loosed out of ioynt as he wrastled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
and he seeth that he is not able for him, and he cometh against the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh is disjointed in his wrestling with him;
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
But when the man saw that he was not able to overcome Jacob, he gave him a blow in the hollow part of his leg, so that his leg was damaged.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
When the man saw that he could not defeat Jacob, he struck the socket of his hip so the socket of Jacob’s hip was dislocated while he wrestled with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer rett bak oss.» For han sa til seg selv: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; deretter vil jeg møte ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.»
22Så gikk gaven i forveien for ham, men han selv ble igjen den natten i leiren.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
28Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han.
32Solen rant for ham da han var kommet forbi Penuel, og han haltet på låret.
3Herren har sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans ferd; etter hans gjerninger lar han det gå ham tilbake.
4I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
22Jakob gikk bort til sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
8Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.
2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
24Men buen hans forble fast, armene hans ble smidige ved Jakobs Mektige, fra hyrden, Israels stein.
11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å berge sin mann fra ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsdeler,
33Jakob sa: «Sverg på det for meg i dag.» Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
29En gang kokte Jakob en stuing; Esau kom inn fra marken, helt utmattet.
11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den ved hodet og la seg til å sove der.
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham.
1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem.
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»