1 Mosebok 48:14
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han sine hender, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, krysset hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakk ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han la sine hender bevisst slik fordi Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, bevisst la han hendene slik, selv om Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte.
But Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, though he was the younger; and crossing his hands, he placed his left hand on Manasseh’s head, even though Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte sin høire Haand ud og lagde paa Ephraims Hoved, dog han var den Yngste, og sin venstre Haand paa Manasses Hoved; vidende gjorde han saaledes med sine Hænder; thi Manasse var den Førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younr, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the firstborn.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands knowingly; for Manasseh was the firstborn.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel stretched out his righte hande and layde it apon Ephraims head which was the yonger and his lyft hade apon Manasses heed crossinge his handes for manasses was the elder.
But Israel stretched out his right hande, & layed it vpo ye heade of Ephraim ye yogest & his left hande vpo Manasses heade, & did so wyttingly wt his handes, for Manasses was ye firstborne.
But Israel stretched out his right hand, and layde it on Ephraims head, which was the yonger, and his left hande vpon Manassehs head (directing his handes of purpose) for Manasseh was the elder.
And Israel stretched out his ryght hande, and layed it vppon Ephraims head, which was the younger: and his left hande vpon Manasses head, guydyng his hande wyttyngly, for Manasses was the first borne.
And Israel stretched out his right hand, and laid [it] upon Ephraim's head, who [was] the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh [was] the firstborn.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
And Israel putteth out his right hand, and placeth `it' upon the head of Ephraim, who `is' the younger, and his left hand upon the head of Manasseh; he hath guided his hands wisely, for Manasseh `is' the first-born.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel, stretching out his right hand, put it on the head of Ephraim, the younger, and his left hand on the head of Manasseh, crossing his hands on purpose, for Manasseh was the older.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, although he was the younger. Crossing his hands, he put his left hand on Manasseh’s head, for Manasseh was the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
13Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
15Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres navn, Abrahams og Isaks, være knyttet til dem. Må de bli tallrike i landet.»
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
22Og jeg gir deg én skiftelodd mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
5Og nå: De to sønnene dine som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, er mine; Efraim og Manasse skal være for meg som Ruben og Simeon.
6Men de du får etter dem, skal være dine; i arven skal de regnes under sine brødres navn.
1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef fikk se Efraims barn til tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
2For Juda ble den sterkeste blant brødrene, og fra ham kom lederen; men førstefødselsretten tilfalt Josef.
25Fra din fars Gud: Må han hjelpe deg! Og fra Den Allmektige: Må han velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, dypets velsignelser som ligger nedenunder, velsignelser av bryster og morsliv.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, til grensen av de evige åsene. Må de komme over Josefs hode, over issen til fyrsten blant hans brødre.
28Josefs sønner etter slektene sine var Manasse og Efraim.
51Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
52Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»
2Han satte trellkvinnene med barna deres fremst, Lea og hennes barn etter dem, og Rakel og Josef bakerst.
1Loddet tilfalt stammen Manasse, for han var Josefs førstefødte. Til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, fordi han var en kriger, ble Gilead og Basan.
16med det ypperste fra jorden og alt den fylles av, og med velviljen fra ham som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over issen til han som er fyrste blant sine brødre.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise veien foran dem til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem. Hver og en velsignet han med sin egen velsignelse.
7Josef førte så sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao, og Jakob velsignet farao.
22Jakob gikk bort til sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
5Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden: Efraim, én del.
4Da tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.
21I tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner; og han tilba, støttet til toppen av staven sin.
17Han skal erkjenne den førstefødte, sønnen av den hatete, ved å gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
20I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
33De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
34Abraham fikk Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.