Hebreerbrevet 12:9
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi ikke da mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
Dessuten har vi hatt våre jordiske fedre som holdt oss i tukt, og vi respekterte dem: skal vi da ikke mye mer underkaste oss livets Far og leve?
Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?
Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve?
Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tilretteviste oss, og vi respekterte dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi jordiske fedre som tukter oss, og vi viste dem ære; skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far, og leve?
I tillegg har vi hatt kjødelige fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi ikke da underordne oss Åndens Far og leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdragere og viste dem respekt. Skal vi da ikke desto mer underordne oss under åndenes Far så vi kan leve?
Moreover, we have all had human fathers who disciplined us, and we respected them. How much more should we submit to the Father of spirits and live!
Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Have vi tilmed havt vore kjødelige Fædre til Optugtere og bevaret Frygt for dem, skulde vi da ikke meget mere være den Aandernes Fader underdanige og leve?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
Furthermore, we have had human fathers who corrected us, and we respected them: shall we not much more be in subjection to the Father of spirits, and live?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten, vi hadde jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Videre, vi hadde våre jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da enda mer underordne oss Åndenes Far, og leve?
Dessuten, hvis vi hadde jordiske fedre som tukte oss og vi respekterte dem, hvor mye mer burde vi være underordnet Åndenes Far og leve?
Moreover seynge we had fathers of oure flesshe which corrected vs and we gave them reverence: shuld we not moche rather be in subieccion vnto the father of spretuall gyftes that we myght live?
Morouer seyenge we haue had fathers off oure flesh which corrected vs, & we gaue them reuerence, shulde we not then moch rather be in subieccion vnto ye father of spirituall giftes, yt we mighte lyue?
Moreouer we haue had the fathers of our bodies which corrected vs, and we gaue them reuerence: should we not much rather be in subiection vnto the father of spirites, that we might liue?
Furthermore, we haue had fathers of our fleshe, which corrected vs, and we gaue them reuerence: Shall we not then much rather be in subiection vnto the father of spirites, and lyue?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected [us], and we gave [them] reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Then, indeed, fathers of our flesh we have had, chastising `us', and we were reverencing `them'; shall we not much rather be subject to the Father of the spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
And again, if the fathers of our flesh gave us punishment and had our respect, how much more will we be under the authority of the Father of spirits, and have life?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Besides, we have experienced discipline from our earthly fathers and we respected them; shall we not submit ourselves all the more to the Father of spirits and receive life?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De tuktet oss for en kort tid slik de mente var best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den for dem som er blitt oppøvd ved den, rettferds fredelige frukt.
4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
6For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar imot.
7Det er for oppdragelsens skyld dere må holde ut; Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som ikke blir tuktet av sin far?
8Men er dere uten den oppdragelse som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
4Dere fedre, gjør ikke barna deres sinte, men oppdra dem i Herrens oppdragelse og formaning.
5Slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og beven, av et oppriktig hjerte, slik som mot Kristus.
11Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, og bli ikke lei av hans refselse.
12For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har kjær.
5Så skal du vite i ditt hjerte: Slik en far oppdrar sønnen sin, slik oppdrar Herren din Gud deg.
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
18Om en mann har en sønn som er trassig og opprørsk og ikke vil lyde sin fars og sin mors røst, og de har refset ham, men han vil ikke høre på dem,
12Så da, søsken, er vi skyldnere, men ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
13For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter kroppens gjerninger i døden, skal dere leve.
14Alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
15Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»
11Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
32Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
13Hold ikke tilbake tukt fra gutten; slår du ham med staven, dør han ikke.
17Lyd lederne deres og underordn dere; for de våker over sjelene deres som noen som skal avlegge regnskap, så de kan gjøre dette med glede og ikke med sukk. Det ville ikke være til gagn for dere.
20Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, for dette er til glede for Herren.
21Dere fedre, ikke tirr barna deres, så de ikke mister motet.
22Dere slaver, vær lydige i alt mot de jordiske herrene deres, ikke som øyentjenere eller for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i frykt for Gud.
9Og kall ikke noen på jorden far; for én er deres Far, han i himmelen.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.
15For om dere så hadde ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg ved evangeliet far til dere.
8Hør, min sønn, på din fars formaning, forkast ikke din mors lære.
24Den som sparer stokken, hater sin sønn; den som elsker ham, tukter ham i tide.
1Hør, barn, på en fars formaning; lytt for å få innsikt.
2Han står under verger og forvaltere til den tiden som er fastsatt av faren.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.
11Har vi sådd åndelige goder hos dere, er det da et stort krav at vi høster materielle goder fra dere?
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskebarn.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
9Med den velsigner vi Gud, vår Far, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds likhet.
18Tukt din sønn, for det er håp; men sett ikke ditt hjerte på å ta livet av ham.
1Siden vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og ånd og fullende helligheten i gudsfrykt.
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
17Tukt din sønn, så gir han deg ro; han blir til glede for deg.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem og la truslene fare; dere vet at både deres og deres Herre er i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
1Irettesett ikke en eldre mann strengt, men forman ham som en far; yngre menn som brødre.
14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere tidligere hadde i deres uvitenhet.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeld,
17Se, salig er det menneske som Gud refser; Den Allmektiges tukt må du ikke forakte.
7Husk på lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på hvilken utgang deres ferd fikk, og ta deres tro til forbilde.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
1Barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for dette er rett.
1Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss: at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke har kjent ham.