Hosea 9:13
Efraim, slik jeg så det, var plantet på et vakkert sted, lik Tyrus; men Efraim må føre sønnene sine ut til drapsmannen.
Efraim, slik jeg så det, var plantet på et vakkert sted, lik Tyrus; men Efraim må føre sønnene sine ut til drapsmannen.
Efraim, slik jeg så Tyrus, er plantet på et vakkert sted; men Efraim skal føde barn for morderen.
Efraim, slik jeg så det, var som Tyr, plantet i en eng; men Efraim må føre sine sønner ut til bøddelen.
Efraim, slik jeg har sett det, er plantet på et vakkert sted som Tyrus. Men Efraim skal føre sine barn ut til morderen.
Jeg har sett Efraim som en ung palme plantet i en vakker eng, men Efraim vil måtte lide tap av sine barn.
Efraim, som jeg så Tyrus, er plantet i et godt land; men Efraim skal føre sine barn til morderen.
Efraim, som jeg så Tyrus, er plantet på et godt sted; men Efraim skal føre sine barn til den som vil drepe.
Efraim, som jeg ser er som Tyrus, er plantet i en vakker bolig, men Efraim må føre sine barn ut til morderen.
Jeg har sett Efraim, som en ung palme plantet i en frodig eng, men Efraim må føre sine barn ut for å bli slaktet.
Efraim, slik jeg så Tyrus, er plantet på et behagelig sted; men Efraim skal føre sine barn frem til morderen.
Efraim, slik jeg så Tyros, er plantet på et vakkert sted; men likevel skal Efraim bringe sine barn til morderen.
Efraim, slik jeg så Tyrus, er plantet på et behagelig sted; men Efraim skal føre sine barn frem til morderen.
Efraim ser jeg som Tyre, plantet på et herlig sted. Men Efraim skal lede sønnene sine ut til morderen.
Ephraim, as I have seen, was like Tyre, planted in a pleasant meadow. But Ephraim will lead their children out to be slaughtered.
Efraim, som jeg så at Tyrus var plantet i en vakker beiteplass, må lede sine barn ut til morderen.
Ephraim er, saasom jeg seer Tyrus, plantet i en skjøn Bolig; men Ephraim maa føre sine Børn ud til Manddraberen.
Ephraim, as I saw Tyrus, is planted in a pleasant place: but Ephraim shall bring forth his children to the murderer.
Efraim, som jeg så Tyrus, er plantet i et vakkert sted, men Efraim skal føre sine barn ut til morderen.
Ephraim, as I saw Tyre, is planted in a pleasant place; but Ephraim shall bring forth his children to the murderer.
Ephraim, as I saw Tyrus, is planted in a pleasant place: but Ephraim shall bring forth his children to the murderer.
Efraim er plantet på et behagelig sted, som jeg har sett Tyrus. Men Efraim skal føre sine barn til morderen.
Efraim! Når jeg ser på klippen, er den plantet i skjønnhet, men Efraim skal føre sine sønner frem for en drapsmann.
Efraim, som jeg har sett Tyros, er plantet på et vakkert sted: men Efraim skal lede sine barn til bøddelen.
Som en dyr som mister sine unger, slik vil Efraim føde barn bare for at de skal dø.
Ephraim (as me thinke) is planted in welthinesse, like as Tyrus, but now must she bringe hir owne children forth to the manslayer.
Ephraim, as I sawe, is as a tree in Tyrus planted in a cottage: but Ephraim shal bring forth his children to the murtherer.
Ephraim (as me thinke) is planted in a pleasaunt place, like as is Tyrus: but nowe must she bryng her owne children foorth to the manslayer.
Ephraim, as I saw Tyrus, [is] planted in a pleasant place: but Ephraim shall bring forth his children to the murderer.
Ephraim, like I have seen Tyre, is planted in a pleasant place; But Ephraim will bring out his children to the killer.
Ephraim! when I have looked to the rock, Is planted in comeliness, And Ephraim `is' to bring out unto a slayer his sons.
Ephraim, like as I have seen Tyre, is planted in a pleasant place: but Ephraim shall bring out his children to the slayer.
Ephraim, like as I have seen Tyre, is planted in a pleasant place: but Ephraim shall bring out his children to the slayer.
As I have seen a beast whose young have been taken from her, so Ephraim will give birth to children only for them to be put to death.
I have seen Ephraim, like Tyre, planted in a pleasant place; but Ephraim will bring out his children to the murderer.
Ephraim, as I have seen, has given their children for prey; Ephraim will bear his sons for slaughter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han vil huske deres skyld, han vil straffe deres synder.
10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som den første modne frukt på fikentreet i dets første tid så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble avskyelige som det de elsket.
11Efraims herlighet flyr bort som en fugl: ingen fødsel, ingen svangerskap, ingen unnfangelse.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke finnes mennesker igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
16Efraim er slått; roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de kjære i deres morsliv.
17Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke hørt på ham. De skal bli vandrere blant folkene.
14Gi dem, Herre—hva vil du gi? Gi dem en livmor som miskarrer og uttørkede bryster.
12Efraims skyld er bundet sammen, hans synd er gjemt unna.
13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, står han ikke fram ved fødselsåpningen.
9Efraim skal bli til ødeleggelse på refselsens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som står fast.
7Efraim skal bli som en mektig kriger, og hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna deres skal se det og glede seg; hjertet deres skal juble i Herren.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
15Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres onde ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utryddet.
9Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
13For jeg har spent Juda som min bue, fylt den med Efraim. Jeg vekker dine sønner, Sion, mot dine sønner, Hellas, og jeg gjør deg lik sverdet til en mektig helt.
19Egypt skal bli øde, Edom skal bli en øde ørken, på grunn av volden mot Judas barn, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
3Si til brødrene deres: "Mitt folk!" og til søstrene deres: "Hun som har fått barmhjertighet."
4Før sak mot deres mor, før sak! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne ta bort sitt hor fra ansiktet sitt og sin utroskap fra mellom brystene.
17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.
18Med sine buer knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene skåner ikke guttebarn.
10I Israels hus har jeg sett noe forferdelig: Der driver Efraim hor; Israel er blitt uren.
30De aller fattigste skal få beite, og de nødlidende skal ligge trygt. Men jeg utrydder din rot med sult, og den som er igjen av deg, skal han slå i hjel.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
21Du slaktet også mine sønner og lot dem gå gjennom ilden for dem.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
7Jeg kastet dem med kasteskovlen ved landets porter. Jeg gjorde dem barnløse og ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrernes sønner som hun hadde lyst etter.
57og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer.
10Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi vannet var rikelig.
6Enker og innflyttere dreper de, og farløse myrder de.
21Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
10Medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folk ble knust.
30Forgjeves slo jeg barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
17Herren skal føre over deg, over folket ditt og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen av Assur.
9Jeg vil så dem blant folkene, og i fjerne land skal de huske meg. De skal leve sammen med sine barn og vende tilbake.
14For jeg er som en løve for Efraim, som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river i stykker og går bort; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.