Jesaja 32:14
For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.
For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.
For palassene skal bli forlatt, byens folkevrimmel skal stå øde; borger og tårn skal være til huler for alltid, en glede for ville esler, et beite for flokker.
For palasset er forlatt, den larmende byen oppgitt; borgen og vakttårnet er blitt til huler for alltid, en gledesplass for ville esler, en beitemark for hjorder.
For palassene er forlatt, byens støy er borte. Haug og våkttårn er blitt til huler for alltid, til glede for villesler, til beite for hjorder -
For palasset skal bli forlatt, den støyende byen vil bli øde, høyden og tårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker.
Fordi palassene skal stå tomme, den store folkemengden i byen skal forlates; høydene og tårnene skal være til huler for alltid, en glede for villhestrene, en beitemark for buskapen.
Fordi palassene skal være forlatt; flertallet av byen skal stå tom; festningene og tårnene skal bli til ruiner, til glede for ville esler, et beitemark for flokker.
For palassene er forlatt, byens mengde er forlatt; Ophel og vakttårnet er blitt til huler for alltid, til glede for ville esler, til næring for buskapene;
For palasset skal bli forlatt, den travle byen skal bli forlatt, høyden og tårnet skal være øde for alltid, være vil så bli et sted for villdyrs glede og beite for flokker.
For palassene skal bli forlatt; folkemassene i byen skal bli etterlatt; festningsverkene og tårnene skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for buskap;
For palassene skal bli forlatt, og byens folkemengde vil forsvinne; festningene og tårnene skal for evig bli til huler, et fristed for ville esler og en beite for flokker.
For palassene skal bli forlatt; folkemassene i byen skal bli etterlatt; festningsverkene og tårnene skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for buskap;
Palasset er forlatt, den travle byen er overgitt, åsen og vakttårnet er blitt til ensomhet for evig, en tilflukt for ville esler, en beitemark for flokker.
For the palace will be deserted, the bustling city abandoned; the hill and the watchtower will become wastelands forever—a delight for wild donkeys and a pasture for flocks.
For palasset skal være forlatt, den tett befolkede byen skal være øde, høyden og tårnet skal bli til grotter for alltid, glede for villdyr, beitemark for flokker.
Thi Paladserne ere forladte, Stadens Mangfoldighed er forladt; Ophel og Vagttaarnet er blevet til Huler evindeligen, til Glæde for Vildæsler, til Føde for Hjordene;
Because the palaces shall be forsaken; the multitude of the city shall be left; the forts and towers shall be for dens for ever, a joy of wild asses, a pasture of flocks;
For palassene skal bli forlatt; folkemengden i byen skal bli igjen; fortene og tårnene skal være huler i evighet, en glede for ville esler, en beitemark for flokker.
Because the palaces shall be forsaken; the bustle of the city shall be abandoned; the forts and towers shall become dens forever, a joy of wild donkeys, a pasture of flocks;
Because the palaces shall be forsaken; the multitude of the city shall be left; the forts and towers shall be for dens for ever, a joy of wild asses, a pasture of flocks;
For palasset skal bli forlatt; den folkerike byen skal bli øde; høyden og vakttårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker;
Palasset er forlatt, folkemengden i byen er forlatt, festning og vakttårn har blitt huler for alltid, en glede for villdyr, en beite for flokker.
For palasset skal bli forlatt; den tettsittende byen skal bli øde; høydetoppen og vakttårnet skal bli til huler for alltid, til glede for villdyr, til beite for flokker,
For de vakre husene vil stå tomme; byen som var full av støy vil bli en ødemark; høyden og vakttårnet vil stå tomme for alltid, en glede for skogens esler, et sted med mat for flokkene;
The palaces also shalbe broken, and the greatly occupide cities desolate. The towers and bulwerckes shalbe become dennes for euermore, the pleasure of Mules shalbe turned to pasture for shepe:
Because the palace shalbe forsaken, and the noise of the citie shalbe left: the towre and fortresse shalbe dennes for euer, & the delite of wilde asses, and a pasture for flockes,
The palaces also shalbe broke, and the greatly occupied cities desolate: The towres and bulwarkes shall become dennes for euermore, where wylde asses take their pleasure, and sheepe their pasture.
Because the palaces shall be forsaken; the multitude of the city shall be left; the forts and towers shall be for dens for ever, a joy of wild asses, a pasture of flocks;
For the palace shall be forsaken; the populous city shall be deserted; the hill and the watch-tower shall be for dens forever, a joy of wild donkeys, a pasture of flocks;
Surely the palace hath been left, The multitude of the city forsaken, Fort and watch-tower hath been for dens unto the age, A joy of wild asses -- a pasture of herds;
For the palace shall be forsaken; the populous city shall be deserted; the hill and the watch-tower shall be for dens for ever, a joy of wild asses, a pasture of flocks;
For the palace shall be forsaken; the populous city shall be deserted; the hill and the watch-tower shall be for dens for ever, a joy of wild asses, a pasture of flocks;
For the fair houses will have no man living in them; the town which was full of noise will become a waste; the hill and the watchtower will be unpeopled for ever, a joy for the asses of the woods, a place of food for the flocks;
For the palace will be forsaken. The populous city will be deserted. The hill and the watchtower will be for dens forever, a delight for wild donkeys, a pasture of flocks;
For the fortress is neglected; the once-crowded city is abandoned. Hill and watchtower are permanently uninhabited. Wild donkeys love to go there, and flocks graze there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
11Pelikan og pinnsvin tar den i eie; ugle og ravn skal bo der. Han spenner ut over den målesnor for øde og lodd for tomhet.
12Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
13I hennes borger skyter det opp torner, brennesle og tistel i hennes festninger. Den blir en bolig for sjakaler, et tilhold for strutsehunner.
14Ørkendyr møter villdyr, og bukken roper til sin make. Ja, der slår Lilith seg til ro og finner seg et hvilested.
39Derfor skal ørkendyr og sjakaler bo der, og strutser skal ha tilhold der. Hun skal aldri mer bli bebodd, ikke bosatt fra slekt til slekt.
2Aroers byer er forlatt; de blir til beitemarker for hjorder. De legger seg der, og ingen skremmer dem.
14I den skal flokker legge seg ned, alle slags ville dyr; både ørkenugle og piggsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst skal synge i vinduet; øde ligger terskelen, for sederpanelet er lagt bart.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
20Aldri i evighet skal den være bebodd, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen araber slår opp telt der, og gjetere lar ikke flokkene hvile der.
21Der skal ørkendyr legge seg, husene deres fylles av ugler; der slår strutser seg ned, og villgeiter danser der.
22Hyener hyler i hennes ruiner, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager skal ikke bli forlenget.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
15Inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye. Da blir ørkenen til en fruktbar mark, og den fruktbare mark regnes som skog.
16Da skal rett bo i ørkenen, og rettferd ta bolig på den fruktbare marken.
18For Sions fjell ligger øde; sjakaler streifer der.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
12Så sier Herren, Allhærs Gud: I dette stedet som er øde, uten mennesker og dyr, og i alle dets byer, skal det igjen være beite der gjetere lar småfeet hvile.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.
19Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
37Babylon skal bli til ruinhauger, et tilhold for sjakaler, en redsel og en spott, uten noen som bor der.
25Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
10Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
10Så sier Herren: Enda en gang skal det høres i dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og på Jerusalems gater som er ødelagt, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr —
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
11For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
25Og alle fjellene som ble ryddet med hakke – dit skal du ikke komme av frykt for tornekratt og tistler. De skal være beitemark for okser og tråkk for småfe.
22Hør, et rykte! Se, det kommer, og et stort drønn fra landet i nord for å gjøre Judas byer til ødemark, en bolig for sjakaler.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.