Jesaja 24:10
Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
Forvirringens by er brutt ned; hvert hus er stengt, ingen kan komme inn.
Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
Kaosbye er brutt ned. Hvert hus er stengt så ingen kan komme inn.
Byen er blitt til ruiner; hvert hus er stengt, og ingen kan gå inn.
Forvirringens by brytes ned; hvert hus er lukket så ingen kan komme inn.
Forvirringens by er knust; hvert hus er stengt, så ingen må komme inn.
Den øde byen er revet ned, hvert hus er stengt, ingen går inn.
Den ødelagte byen ligger i ruiner; hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
Forvirringens by er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Byen full av forvirring er ødelagt; hvert eneste hus er forseglet, slik at ingen kan komme inn.
Forvirringens by er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Kaosbyen er brutt sammen, hvert hus er stengt for inngang.
The city of chaos is shattered; every house is shut up so no one may enter.
Den øde byen er ødelagt, hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Den øde Stad er sønderbrudt, hvert Huus er tillukket, at Ingen gaaer ind.
The city of confusion is broken down: every house is shut up, that no man may come in.
Forvirringens by er brutt ned, hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
The city of confusion is broken down; every house is shut up, that no one may come in.
The city of confusion is broken down: every house is shut up, that no man may come in.
Den ødelagte byen er brutt ned; hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
En by av kaos er brutt ned, hvert hus er lukket for inngang.
Den ødelagte byen er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
Byen er øde og revet ned: hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
the wicked cities shalbe broken downe, all houses shalbe shut, that no man maye come in.
The citie of vanitie is broken downe: euery house is shut vp, that no man may come in.
The citie of vanitie is broken downe, euery house is shut vp, that no man may come in.
The city of confusion is broken down: every house is shut up, that no man may come in.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
It was broken down -- a city of emptiness, Shut hath been every house from entrance.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
The waste city is broken down; every house is shut up, that no man may come in.
The town is waste and broken down: every house is shut up, so that no man may come in.
The confused city is broken down. Every house is shut up, that no man may come in.
The ruined town is shattered; all of the houses are shut up tight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med glade hjerter sukker.
8Gleden ved tamburiner har stilnet, larmen fra de lystige har opphørt; gleden ved harpen har stilnet.
9Man drikker ikke vin til sang; sterk drikk blir bitter for dem som drikker den.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.
12Fra byen stønner menn, de såredes sjel roper om hjelp; men Gud tar ikke notis av uretten.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
14For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.
19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.
20Jorden vakler fram og tilbake som en drukken, den svaier som en hytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.
5Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
24Jeg fører de verste av folkeslagene, og de skal ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
31og se, den var dekket av tistler, overflaten var skjult av brennesle, og steingjerdet var revet ned.
9De stormer inn i byen, de løper på murene, de klatrer opp i husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
22Hør, et rykte! Se, det kommer, og et stort drønn fra landet i nord for å gjøre Judas byer til ødemark, en bolig for sjakaler.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
1Se, Herren legger jorden øde og øder den, han snur opp ned på jordens overflate og sprer dem som bor der.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
3Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.
4Og dørene mot gaten blir stengt når lyden av kverningen blir svak; man står opp ved fuglesang, og alle tonene blir svake.
10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
8Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
9Stirr og bli forferdet, blend dere og bli blinde! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
20Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg! Skjul deg et lite øyeblikk, til vreden har gått forbi.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er utvannet med vann.
5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
1Ve over blodbyen, helt gjennomsyret av løgn, full av plyndring – byttet tar aldri slutt.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.