Ordspråkene 24:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

og se, den var dekket av tistler, overflaten var skjult av brennesle, og steingjerdet var revet ned.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:17-19 : 17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager. 18 Den skal la torner og tistler spire for deg, og du skal spise markens planter. 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • Job 31:40 : 40 la det komme torner i stedet for hvete og illeluktende ugress i stedet for bygg. Her ender Jobs ord.
  • Ordsp 19:23 : 23 Herrenfrykt fører til liv; mett får en hvile, og ondt skal ikke nå ham.
  • Ordsp 20:4 : 4 Den late pløyer ikke om høsten; ved innhøstingen søker han, men finner ingenting.
  • Ordsp 22:13 : 13 Den late sier: «Det er en løve der ute! Jeg blir drept i gatene.»
  • Ordsp 23:21 : 21 For drankeren og fråtseren blir fattige, og døsighet kler i filler.
  • Fork 10:18 : 18 Av latskap siger taket sammen, og ved slappe hender drypper huset.
  • Jes 5:5 : 5 Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
  • Jer 4:3 : 3 For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.
  • Matt 13:7 : 7 Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
  • Matt 13:22 : 22 Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
  • Hebr 6:8 : 8 Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    32Jeg så det, og jeg la meg det på hjertet; jeg så det og tok imot lærdom.

    33En liten søvn, en liten slumring, en liten folding av hendene for å hvile,

    34så kommer fattigdommen over deg som en landstryker, og nøden som en væpnet mann.

  • 30Jeg gikk forbi åkeren til en lat mann og forbi vinmarken til en mann uten forstand,

  • 75%

    12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.

    13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?

  • 26Jeg så, og se: den fruktbare marken var blitt til ørken, og alle byene dens var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

  • Jes 5:4-6
    3 vers
    75%

    4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?

    5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.

    6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.

  • 12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.

  • 12Og når muren har falt, vil det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med?

  • 34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.

  • 40Du har brutt din tjeners pakt, du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.

  • 13I hennes borger skyter det opp torner, brennesle og tistel i hennes festninger. Den blir en bolig for sjakaler, et tilhold for strutsehunner.

  • 7Han førte meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: et hull i muren.

  • 10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.

  • 7Noe falt blant tornene; tornene skjøt opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

  • 10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.

  • 18Av latskap siger taket sammen, og ved slappe hender drypper huset.

  • 70%

    24Med pil og bue går en dit, for hele landet skal bli tornekratt og tistler.

    25Og alle fjellene som ble ryddet med hakke – dit skal du ikke komme av frykt for tornekratt og tistler. De skal være beitemark for okser og tråkk for småfe.

  • 10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.

  • 10Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.

  • 17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.

  • 70%

    14Jeg river ned muren som dere har smurt med kalk, og jeg slår den til jorden, så grunnmuren blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

    15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer.

  • 70%

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.

    11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.

  • 4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.

  • 19Den dovnes vei er som en hekk av torner, men de rettskafnes sti er ryddet.

  • 6Og barna hennes vil jeg ikke vise barmhjertighet, for de er barn av hor.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.

  • 14Det var en liten by med få mennesker i, og mot den kom en stor konge; han omringet den og bygde store beleiringsverker mot den.

  • 12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 15mot hvert høye tårn og hver befestet mur,

  • 8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.

  • 3For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.

  • 7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.

  • 1Se, Herren legger jorden øde og øder den, han snur opp ned på jordens overflate og sprer dem som bor der.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.

  • 2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.

  • 13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten mot Dragekilden og Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer som var brutt ned, og portene som var fortært av ild.

  • 7Noe falt blant torner; og tornene som vokste opp sammen med det, kvelte det.

  • 3Jeg har sett en dåre slå rot, men brått erklærte jeg hans bolig for forbannet.