Jesaja 38:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Skrift av Hiskia, konge i Juda, da han var syk og ble frisk etter sin sykdom:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, jeg vil prise ham, min fars Gud, jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen. 5 Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm. 8 Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min hunger skal mettes på dem. Jeg drar mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i storverk, du som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem. 13 I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet. 16 Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi. 17 Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge for evig og alltid. 19 For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet. 20 Da tok profetinnen Miriam, Arons søster, en tamburin i hånden. Alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans. 21 Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå: Jeg, ja jeg, er han, og det finnes ingen gud hos meg. Jeg døder og gjør levende, jeg sårer, og jeg leger; ingen kan rive ut av min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa: 2 Da førerne tok ledelsen i Israel, da folket meldte seg frivillig – lov Herren! 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud. 6 I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier. 7 Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder; da var det krig ved portene. Skjold var ikke å se, heller ikke spyd, blant førti tusen i Israel. 9 Mitt hjerte er hos Israels ledere, hos dem som meldte seg frivillig i folket. Lov Herren! 10 Dere som rider på hvite esler, dere som sitter på matter, og dere som ferdes på veien: Tal om det! 11 Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene skal de der fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, om hans rettferdige gjerninger for hans landsbyfolk i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Før bort dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene. 14 Fra Efraim kom de ned – med røtter i Amalek; etter deg kom Benjamin blant dine folk. Fra Makir kom anførere, og fra Sebulon de som bar skriverstaven. 15 Høvdingene i Issakar var med Debora; ja, Issakar, likesom Barak, fulgte ham ned i dalen til fots. Ved Rubens delinger var det store hjertets granskninger. 16 Hvorfor ble du sittende mellom kveene for å høre fløytetoner for hjordene? Ved Rubens delinger – store hjertets granskninger! 17 Gilead ble boende på den andre siden av Jordan. Og Dan – hvorfor holdt han seg ved skipene? Asjer satt ved havets strand og ble boende ved sine havner. 18 Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, og Naftali på markens høyder. 19 Konger kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Taanak ved Megiddos vann. Men sølv som bytte tok de ikke. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjons bekk feide dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, med kraft! 22 Da dundret hestenes hover av galloppen, galloppen til hans mektige hester. 23 Forbann Meroz, sier Herrens engel, ja, forbann hardt dem som bor der, for de kom ikke Herren til hjelp, Herren til hjelp mot krigerne. 24 Velsignet framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers kone; velsignet være hun framfor kvinner i teltene. 25 Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme. 26 Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode; hun slo – og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død. 28 Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg? 29 Hennes klokeste hoffdamer svarer henne, og hun selv gir seg svar med sine ord: 30 Sier de ikke: De finner vel og deler bytte – en kvinne, ja to til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, en farget, dobbelt brodert kappe til halsen på den som plundrer. 31 Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går ut i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet høyt i Herren; nå kan jeg svare mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg; det er ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så hovmodig, la ikke frekke ord gå ut av deres munn! For Herren er en Gud som vet alt, han veier alle gjerninger. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, er omgjordet med kraft. 5 De mette må leie seg ut for brød, men de sultne har sluttet å hungre. Den barnløse har født sju, men hun som hadde mange barn, visner. 6 Herren tar liv og gir liv, han sender ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra askehaugen for å sette dem blant stormenn og la dem arve en ærestrone. For jordens søyler tilhører Herren, på dem har han satt verden. 9 Han verner sine trofastes føtter, men de onde blir brakt til taushet i mørket; for ved egen kraft seirer ingen. 10 Herren knuser sine motstandere; over dem tordner han fra himmelen. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter sin salvedes horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og høvdingene sa til levittene at de skulle prise Herren med Davids og seeren Asafs ord. De priste til gleden steg, og de bøyde seg og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men forbinder; han knuser, men hans hender helbreder.
  • Sal 18:1 : 1 Til korlederen. Av Herrens tjener David, som talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren fridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Hør, HERRE, og vær meg nådig! HERRE, vær min hjelper! 12 Du har forvandlet min klage til dans; du tok av meg sekkestrien og omgjordet meg med glede.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer måtte lide for sin trassige ferd og for sine misgjerninger. 18 All mat vakte avsky hos dem; de nådde helt til dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven. 21 La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker. 22 La dem bære fram takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min røst og mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden. 19 Lukk opp for meg rettferdighetens porter; jeg vil gå inn gjennom dem og takke Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herren, for du var harm på meg; men vreden din vendte seg bort, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Takk Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk! La dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått, men han vil forbinde oss. 2 Han vil gjøre oss levende etter to dager; på den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage. 3 Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 5 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 6 Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud. 8 Da livet svant bort i meg, husket jeg Herren, og min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel. 9 De som holder seg til tomme avguder, forlater den nåden de kunne fått.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, konge i Babylon, brev og gave til Hiskia, for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.

    2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølvet og gullet, krydderne og den fine oljen, hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke en ting Hiskia ikke viste dem i huset sitt og i hele sitt rike.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia sa: Fra et fjernt land; de kom til meg fra Babylon.

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke bli frisk.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:

    3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.

    4Før Jesaja var kommet ut i den midtre forgården, kom Herrens ord til ham:

    5Gå tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg helbreder deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil legge femten år til dine dager. Jeg vil frelse deg og denne byen fra Assyrias konge; jeg vil verne denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Jesaja sa: Ta en fikenkake! De tok den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Hiskia sa til Jesaja: Hva er tegnet på at Herren vil gjøre meg frisk, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?

    9Jesaja sa: Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har talt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake?

    10Hiskia sa: Det er lett for skyggen å gå ti trinn fram. Nei, la skyggen gå ti trinn tilbake.

    11Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake ti trinn på Akas’ trapp, de trinnene den hadde gått ned.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen i Babel, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1I de dagene ble Hiskia syk til døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja:

    5Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din og sett tårene dine. Se, jeg legger femten år til dine dager.

    6Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.

    7Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre dette ordet som han har talt:

    8Se, jeg lar skyggen på Akas’ solskive, de trinnene som solen har gått nedover, gå tilbake ti trinn. Og solen gikk tilbake ti trinn på skiven som den var gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Assyrerkongen Sanherib og fra alle andre, og han gav dem ro på alle kanter.

    23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og med kostbare gaver til Hiskia, kongen i Juda. Etter dette ble han høyt ansett i øynene til alle folkeslagene.

    24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og han svarte ham og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning han hadde fått, for hjertet hans ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21Jesaja sa: La dem ta en fikenkake og legge den på byllen, så skal han bli frisk.

    22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromme gjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesajas, sønn av Amos, syn, i boken om kongene i Juda og Israel.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Hiskia tok brevene fra hendene til sendebudene, leste dem, gikk opp til Herrens hus og brettet dem ut for Herrens ansikt.

    15Og Hiskia ba til Herren og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Hiskia tok brevene fra sendebudenes hånd, leste dem, gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herrens ansikt.

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Hiskia sa til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Han sa også: Bare det blir fred og trygghet i mine dager!

  • Jes 37:5
    69%

    5Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja.

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Det som ellers er å fortelle om Ahas og alt han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Etter dette sendte Assyrerkongen Sanherib sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærstyrke var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, og de sa:

  • Sal 30:2
    69%

    2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1I det fjortende året kong Hiskia regjerte, dro assyrerkongen Sanherib opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren verner ham og holder ham i live; han skal kalles lykkelig i landet. Du overgir ham ikke til hans fienders vilje.