Jakobs brev 4:15
I stedet burde dere si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
I stedet burde dere si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
I stedet skulle dere si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre.
I stedet burde dere si: Om Herren vil, får vi leve og gjøre dette eller hint.
I stedet burde dere si: Om Herren vil, får vi leve og gjøre dette eller hint.
I stedet for å si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
I stedet for å si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Dere skal si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Dere burde heller si: Hvis Herren vil og vi lever, skal vi gjøre dette eller hint.
Istedenfor skulle dere si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Dere burde heller si: Dersom Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Dere skulle heller si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Derfor bør dere si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hintat.
Dere burde heller si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.»
Dere burde heller si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.»
I stedet skulle dere si: Hvis Herren vil, da skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Instead, you ought to say, 'If the Lord wills, we will live and do this or that.'
I stedet skulle dere si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
I det Sted I skulde sige: Dersom Herren vil, og vi leve, da ville vi gjøre dette eller det.
For that ye ought to say, If the Lord will, we shall live, and do this, or that.
I stedet burde dere si: Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.
Instead you ought to say, If the Lord wills, we shall live and do this or that.
For that ye ought to say, If the Lord will, we shall live, and do this, or that.
Dere burde si: "Hvis Herren vil, skal vi både leve og gjøre dette eller hint."
Dere burde heller si: 'Hvis Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.'
Dere burde si: Hvis Herren vil, skal vi både leve og gjøre dette eller hint.
Dere burde heller si: Hvis Herren vil, så lever vi og kan gjøre dette eller hint.
For that ye ought to saye: yf the LORde will and yf we live let vs do this or that.
For that ye ought to say: yf the LORDE wil, and yf we liue, let vs do this or that.
For that ye ought to say, If the Lord will, and, if we liue, we will doe this or that.
For that ye ought to say: If the Lorde wyll, and yf we lyue, let vs do this or that.
For that ye [ought] to say, If the Lord will, we shall live, and do this, or that.
For you ought to say, "If the Lord wills, we will both live, and do this or that."
instead of your saying, `If the Lord may will, we shall live, and do this or that;'
For that ye ought to say, If the Lord will, we shall both live, and do this or that.
For that ye ought to say, If the Lord will, we shall both live, and do this or that.
But the right thing to say would be, If it is the Lord's pleasure and if we are still living, we will do this and that.
For you ought to say, "If the Lord wills, we will both live, and do this or that."
You ought to say instead,“If the Lord is willing, then we will live and do this or that.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hør nå, dere som sier: I dag eller i morgen reiser vi til den og den byen, blir der et år, driver handel og tjener penger:
14Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.
16Men nå skryter dere av deres store planer; alt slikt skryt er ondt.
3Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, så lever vi for Herren; dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi altså lever eller dør, hører vi Herren til.
1Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.
17Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
15Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme dem som er sovnet inn, i forkjøpet.
4Vi har den tilliten i Herren til dere at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
8For nå lever vi, så sant dere står fast i Herren.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
2så dere ikke lenger lever den tiden som er igjen i kroppen etter menneskelige begjær, men etter Guds vilje.
7For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten; jeg håper å bli en tid hos dere, om Herren tillater det.
4Men utholdenheten må føre til en fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.
5Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir til alle raust og uten å bebreide; da skal den bli gitt ham.
14Siden han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Skje Herrens vilje.»
7Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be om hva dere vil, og dere skal få det.
12så dere kan ferdes anstendig overfor dem som står utenfor og ikke være avhengige av noen.
12Så skal altså hver av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter kroppens gjerninger i døden, skal dere leve.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
36For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få løftet.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
14Og dette er den frimodighet vi har overfor ham: at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.
15Og når vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, så vet vi at vi har det vi har bedt ham om.
12Salig er den som holder ut i prøvelse; når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
3Dette er Guds vilje: deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra hor,
12Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.
17Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.
5La alle få merke deres mildhet. Herren er nær.
31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
7For et slikt menneske må ikke mene at han skal få noe fra Herren.
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
3så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.
15For slik er Guds vilje: at dere ved å gjøre godt skal bringe uvitenheten hos uforstandige mennesker til taushet.
25Lever vi ved Ånden, så la oss også holde oss i takt med Ånden.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
22Men dersom det å leve i kroppen betyr frukt av mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.
12Framfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
16Herre, av dette lever folk, og ved alt dette lever min ånd. Du gjør meg frisk og lar meg leve.
37Hvem taler, og det skjer, om ikke Herren har befalt det?
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
15Alt skjer for deres skyld, for at nåden, som blir større og når flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
37Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn – kanskje av hvete eller av en annen sort.
17For det er bedre, om det er Guds vilje, å lide når en gjør det gode, enn når en gjør ondt.
19Men jeg kommer snart til dere, om Herren vil, og da skal jeg få vite ikke ordene til de oppblåste, men kraften.