Jeremia 41:4
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det ennå,
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens stormenn, sammen med ti menn, til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Der spiste de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Jisjmael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham, seg og hogg Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, ned med sverdet; han drepte ham, ham som Babylons konge hadde satt over landet.
3Jisjmael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldeerne som var der, krigsmennene.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: "Vet du sikkert at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel?" Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: "Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael."
5Da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i alt, med skjegget barbert, klærne revet i stykker og med risp i kroppen. De hadde offer og røkelse i hendene for å bære fram i Herrens hus.
6Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
7Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
8Blant dem ble det funnet ti menn som sa til Jisjmael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd i marken – hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med brødrene deres.
9Brønnen som Jisjmael kastet alle likene av mennene i, dem han hadde slått i hjel på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for Baesa, Israels konge. Jisjmael, sønn av Netanja, fylte den med falne.
10Jisjmael tok også til fange hele resten av folket i Mispa: kongens døtre og hele folket som var igjen i Mispa, dem som Nebusaradan, øverste for livvaktene, hadde satt under Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, sønn av Netanja, tok dem som fanger og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Jisjmael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de med seg alle mennene og dro for å kjempe mot Jisjmael, sønn av Netanja. De fant ham ved den store dammen i Gibeon.
13Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og alt folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanan, sønn av Karea.
15Men Jisjmael, sønn av Netanja, slapp unna sammen med åtte menn foran Johanan og dro til ammonittene.
16Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, tok så med seg hele resten av folket som han hadde fått reddet fra Jisjmael, sønn av Netanja, tilbake fra Mispa, etter at denne hadde drept Gedalja, Ahikams sønn: menn, krigere, kvinner og barn og evnukker, dem han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
22Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne og mennene deres fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhummet, Netofatitten, og Jaasanja, Maakatitten, de og mennene deres.
24Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.
8De kom til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene til Efai, netofatitten, og Jezanja, ma’akatitten – de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
18fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
27Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
3Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
2Menneskesønn, skriv ned navnet på dagen, selve denne dagen: Babels konge har lagt Jerusalem under beleiring på selve denne dagen.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremia:
14Herrens ord kom til meg:
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
37Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
1I samme år, tidlig i kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, sa Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket:
3Ordet fra Herren kom til meg for andre gang: