Jeremia 50:33
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som førte dem bort, holder fast på dem og nekter å slippe dem fri.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren av hærskarene; Israels barn og Judas barn var undertrykt sammen: og alle som tok dem til fangene holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn er undertrykt, og Judas barn også, og alle som førte dem i fangenskap, nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes Gud: Undertrykt er Israels barn, også Judas barn, og alle som holder dem fanget, nekter å gi slipp på dem.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren Sebaot: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen; alle som tok dem til fange, holdt dem fast og nektet å slippe dem fri.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.
This is what the LORD of Hosts says: The people of Israel and the people of Judah are oppressed together. All their captors hold them fast and refuse to let them go.
Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
Saa sagde den Herre Zebaoth: Israels Børn ere fortrykte, og Judæ Børn tillige, og Alle, som toge dem fangne, holde paa dem, de vægre sig for at lade dem fare.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
Thus says the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all who took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykte sammen; og alle som tok dem til fange holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Israels barn og Judas barn er knust sammen: alle som tok dem som fanger holder et stramt grep på dem; de lar dem ikke gå.
Thus saieth the LORDE of hoostes: The children of Israel & Iuda suffre violence together. All they that haue them in captiuyte, kepe them fast, & wil not let them go:
Thus saieth the Lord of hosts, The children of Israel, and the children of Iudah were oppressed together: and all that tooke them captiues, held them, and would not let them goe.
Thus saith the Lorde of hoastes, The children of Israel and Iuda suffer violence together, all they that haue them in captiuitie kepe them fast, and wyll not let them go.
¶ Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah [were] oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus says Yahweh of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus said Jehovah of Hosts: Oppressed are the sons of Israel, And the sons of Judah together, And all their captors have kept hold on them, They have refused to send them away.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
This is what the Lord of armies has said: The children of Israel and the children of Judah are crushed down together: all those who took them prisoner keep them in a tight grip; they will not let them go.
Thus says Yahweh of Armies: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
The LORD of Heaven’s Armies says,“The people of Israel are oppressed. So too are the people of Judah. All those who took them captive are holding them prisoners. They refuse to set them free.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Deres gjenløser er sterk – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han vil føre deres sak for å gi landet ro og skape uro for Babylons innbyggere.
4Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
10Og nå vil dere gjøre Juda og Jerusalem til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også stor skyld mot Herren, deres Gud?
11Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres sted. På Herrens land skal Israels hus få dem i eie som tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.
3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,
24Kan vel bytte tas fra en kjempe, eller kan fanger fra en rettmessig seierherre bli befridd?
25Ja, så sier Herren: Selv byttet fra en kriger skal tas, og fangene hos en tyrann skal bli befridd. Jeg vil føre sak mot dine motstandere, og dine sønner vil jeg frelse.
2De synker sammen, de bøyer seg alle sammen; de kan ikke berge byrden. Selv går de i fangenskap.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.
4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babel.
8Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg bryte åket som ligger på din nakke og rive av dine bånd. De skal ikke lenger tjene fremmede.
17Derfor, så sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg utroper frihet for dere, sier Herren—frihet for sverdet, for pesten og for hungersnøden—og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.
11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
14Fangen skal snart bli løst; han skal ikke dø og gå i gropen, og han skal ikke mangle sitt brød.
11Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
11Da lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå mens de gråter, og de skal søke Herren, sin Gud.
22Men det er et folk som er plyndret og røvet; alle er de fanget i huler og gjemt i fangehull. De er blitt til rov, og ingen redder, til bytte, og ingen sier: Gi tilbake!
17Israel er et spredt lam; løver har drevet dem bort. Den første som åt ham, var Assyrias konge; den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
18Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babylons konge og hans land, slik jeg hjemsøkte Assyrias konge.
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
5Og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men se, vi gjør sønnene og døtrene våre til slaver; noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe, for jordene og vingårdene våre tilhører andre.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
8Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sendte jeg bud til Babel; jeg førte dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene som de jublet i.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
11Men etterpå vendte de om og tok tilbake slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, og de tvang dem til å være slaver og slavekvinner igjen.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkeslagene for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og de skal tjene ham. Også markens dyr har jeg gitt ham.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
27Derfor vil jeg føre dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
4Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren. For jeg vil bryte åket til kongen av Babel.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass i tiden da den blir tråkket; om en liten stund kommer tiden for høsten hennes.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
13Jeg har vekket ham i rettferd og vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling og ikke for bestikkelser, sier Herren, Allhærs Gud.
16For så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro ut sammen med dere i eksilet:
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
24Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.
28Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.