Johannes 14:8
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filippus sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, det er nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Filip sier til ham: 'Herre, vis oss Faderen, så skal det være nok for oss.'
Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Philip said to him, 'Lord, show us the Father, and that will be enough for us.'
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Philippus siger til ham: Herre! viis os Faderen, og det er os nok.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Philip said to him, Lord, show us the Father, and it is enough for us.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
Filip sier til ham: "Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss."
Filip sa til ham: «Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.»
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, la oss få se Faderen, så er vi fornøyd.
Philip sayd vnto him: Lorde shew vs the father and it suffiseth vs.
Philippe sayde vnto him: LORDE, shewe vs the father, and it sufficeth vs.
Philippe sayd vnto him, Lord, shewe vs thy Father, and it sufficeth vs.
Philip sayth vnto hym: Lorde, shewe vs the father, and it suffiseth vs.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
Philip said to him, "Lord, show us the Father, and that will be enough for us."
Philip saith to him, `Sir, shew to us the Father, and it is enough for us;'
Philip saith unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us.
Philip saith unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us.
Philip said to him, Lord, let us see the Father, and we have need of nothing more.
Philip said to him, "Lord, show us the Father, and that will be enough for us."
Philip said,“Lord, show us the Father, and we will be content.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jesus sier til ham: Så lenge har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ordene jeg sier til dere, sier jeg ikke av meg selv; Far, som er i meg, han gjør sine gjerninger.
11Tro meg når jeg sier at jeg er i Far og Far i meg. Om ikke, så tro for selve gjerningene skyld.
4Og dit jeg går, vet dere veien.
5Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
7Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
46Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
21Disse kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham: Herre, vi vil gjerne se Jesus.
22Filip gikk og fortalte det til Andreas; Andreas og Filip gikk og fortalte det til Jesus.
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far.
20Den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
21Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Den som elsker meg, skal bli elsket av min Far; jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
22Judas – ikke Iskariot – sier til ham: Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
23Jesus svarte: Om noen elsker meg, vil han holde mitt ord. Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
25Dette har jeg talt til dere i billedtale. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i billedtale, men jeg skal tale rett ut til dere om Far.
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
6Dette sa han for å prøve ham; selv visste han hva han ville gjøre.
7Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.
26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.
27Alt er overgitt til meg av min Far. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
29Disiplene hans sier til ham: Se, nå taler du rett ut og bruker ingen billedtale.
30Nå vet vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.
8Derfor må dere ikke bli lik dem. For deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
37Jesus sa til ham: Du har sett ham; det er han som taler med deg.
45Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
31Men for at verden skal forstå at jeg elsker Far, og at jeg gjør slik Far har befalt meg: Reis dere, la oss gå herfra.
43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han finner Filip og sier til ham: Følg meg!
23Jeg i dem og du i meg, så de kan være fullkomment ett, og for at verden skal forstå at du har sendt meg og at du har elsket dem slik du har elsket meg.
24Far, jeg vil at de du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, den du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg. Men jeg har kjent deg, og disse vet at du har sendt meg.
18Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
38De sa: Herre, se, her er to sverd. Han svarte: Det er nok.
28Jesus sa derfor: Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik som Faderen har lært meg.
15Alt det Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av mitt og kunngjøre det for dere.
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og igjen, om en liten stund, skal dere se meg, fordi jeg går til Far.
28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Far, for Far er større enn jeg.
30Jeg og Far er ett.
28Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
30Filip sprang bort, og da han hørte ham lese profeten Jesaja, sa han: Forstår du det du leser?
31Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.
56Abraham, deres far, jublet over å skulle få se min dag. Han så den og gledet seg.
38Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
22Alt er overgitt meg av min Far. Ingen kjenner hvem Sønnen er uten Faderen, og hvem Faderen er uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
35Da tok Filip til orde, og med dette skriftstedet som utgangspunkt forkynte han Jesus for ham.
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: 'En liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen, en liten stund, og dere skal se meg'?
8Jesus svarte: Jeg har sagt dere at det er jeg. Er det meg dere leter etter, så la disse gå.
21At de alle må være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, for at også de skal være i oss, for at verden kan tro at du har sendt meg.