Markus 3:24

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Om et rike kommer i splid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 1:10-13 : 10 Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere blir fullt og helt forenet i samme sinn og samme mening. 11 For jeg har fått vite om dere, søsken, av noen fra Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. 12 Dette mener jeg: Hver av dere sier: «Jeg hører til Paulus», «jeg til Apollos», «jeg til Kefas», «jeg til Kristus». 13 Er Kristus blitt delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?
  • Ef 4:3-6 : 3 legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd. 4 Én kropp og én Ånd, slik dere også ble kalt til ett og samme håp da dere ble kalt, 5 én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som er over alle, gjennom alle og i dere alle.
  • Dom 9:23-57 : 23 Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek. 24 Dette for at volden mot de sytti sønnene til Jerubbaal skulle komme for dagen, og deres blod komme over Abimelek, broren deres, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hendene hans så han kunne drepe sine brødre. 25 Borgerne i Sikem la menn i bakhold på fjellhøydene. De plyndret alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek. 26 Gaal, Ebed-sønnen, kom med sine brødre og gikk inn i Sikem. Borgerne i Sikem satte sin lit til ham. 27 De gikk ut på marken, høstet inn fra vingårdene, tråkket druene og holdt fest. Så gikk de inn i huset til sin gud, spiste og drakk og forbannet Abimelek. 28 Gaal, Ebed-sønnen, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans stattholder? Tjen heller Hamors menn, far til Sikem! Hvorfor skulle vi tjene ham?» 29 «Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din større, og rykk ut!» 30 Da Sebul, byens leder, hørte Gaal, Ebed-sønnens, ord, flammet vreden hans opp. 31 Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, og hans brødre er kommet til Sikem, og nå egger de byen mot deg.» 32 «Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.» 33 «Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.» 34 Abimelek og alt folket som var med ham, brøt opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger. 35 Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da kom Abimelek og folket som var med ham, fram fra bakholdet. 36 Gaal så folket og sa til Sebul: «Se, folk kommer ned fra fjelltoppene.» Sebul sa til ham: «Det er fjellenes skygger du ser, de ligner menn.» 37 Gaal fortsatte å tale og sa: «Se, folk kommer ned fra landets høyde, og én avdeling kommer på veien ved Spåmennenes terebint.» 38 Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå din store munn som sa: ‘Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham?’ Er det ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!» 39 Så gikk Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek. 40 Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt drepte helt til inngangen til porten. 41 Abimelek ble i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem. 42 Neste dag gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek. 43 Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem. 44 Abimelek og de avdelingene som var med ham, brøt fram og stilte seg ved inngangen til byporten. De to andre avdelingene brøt fram mot alle som var ute på marken og slo dem. 45 Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, drepte folket som var i den, rev byen ned og strødde salt over den. 46 Da borgerne i Tårnet i Sikem hørte det, tok de veien inn i borgen i El-Berit-tempelet. 47 Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Tårnet i Sikem hadde samlet seg. 48 Da dro Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den og la den på skulderen. Han sa til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør likedan!» 49 Også hele folket hogg, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la grenene mot borgen, satte borgen i brann over dem, og alle mennene og kvinnene som var i Tårnet i Sikem, døde — omkring tusen. 50 Deretter dro Abimelek til Tebes. Han slo leir ved Tebes og inntok byen. 51 Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet. 52 Abimelek kom til tårnet, førte krig mot det og gikk helt fram til tårnporten for å sette ild på den. 53 Da kastet en kvinne en øvre kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans. 54 Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde. 55 Da israelittene så at Abimelek var død, dro hver mann hjem til sitt. 56 Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre. 57 Og all den ondskapen som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres eget hode. Slik kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse over dem.
  • Dom 12:1-6 : 1 Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg! 2 Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd. 3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg? 4 Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse. 5 Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei, 6 sa de til ham: Si nå «Sjibbolet». Men han sa «Sibbolet», for han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved vadestedene over Jordan. Den gangen falt 42 000 fra Efraim.
  • 2 Sam 20:1 : 1 Der var det en usling som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og ingen arv hos Isais sønn! Hver mann til teltene sine, Israel!
  • 2 Sam 20:6 : 6 Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
  • 1 Kong 12:16-20 : 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt. 17 Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge. 18 Kong Rehabeam sendte Adoram, som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, så han døde. Kong Rehabeam fikk med nød og neppe satt seg opp i vognen for å flykte til Jerusalem. 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag. 20 Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene.
  • Jes 9:20-20 : 20 Manasse sluker Efraim, og Efraim sluker Manasse; sammen går de løs på Juda. I alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
  • Jes 19:2-3 : 2 Jeg egger egypter mot egypter; de skal kjempe, mann mot bror og mann mot sin neste, by mot by og rike mot rike. 3 Egypts ånd blir motløs i dets indre, og jeg gjør planene deres til skamme. De søker til avgudene, til åndemanere, til dødningemanere og til spåmenn.
  • Esek 37:22 : 22 Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer bli delt i to riker.
  • Sak 11:14 : 14 Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
  • Joh 17:21 : 21 At de alle må være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, for at også de skal være i oss, for at verden kan tro at du har sendt meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    25Og om et hus kommer i splid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.

    26Og om Satan har reist seg mot seg selv og er blitt delt, kan han ikke bli stående; det er ute med ham.

    27Ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre huset hans.

  • 86%

    24Men da fariseerne hørte det, sa de: Han driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.

    25Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

    26Og dersom Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?

    27Og hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

    28Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet over dere.

    29Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.

    30Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

  • 84%

    17Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus faller.

    18Om nå også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? For dere sier at jeg driver ut demonene ved Beelsebul.

    19Men hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

    20Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds finger, da er Guds rike kommet over dere.

    21Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sin egen gårdsplass, er eiendelene hans i fred.

    22Men kommer det en som er sterkere enn ham og seirer over ham, tar han fra ham den rustningen han stolte på, og deler ut byttet.

    23Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

    24Når en uren ånd farer ut av et menneske, farer den gjennom vannløse steder og søker hvile. Når den ikke finner den, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.

  • 80%

    22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul, og det er ved høvdingen over demonene at han driver ut demonene.»

    23Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?»

  • 10Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.

  • 69%

    51Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men splittelse.

    52For fra nå av skal fem i ett hus være delt, tre mot to og to mot tre.

    53Far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

  • 69%

    12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?

    13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

  • 69%

    23Men er øyet ditt sykt, vil hele kroppen din være mørk. Hvis nå lyset i deg er mørke, hvor stort blir ikke mørket!

    24Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

  • 31Eller hvilken konge som vil dra i krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og overveier om han er i stand til med ti tusen å møte den som kommer mot ham med tjue tusen?

  • 12Om en kan bli overmannet alene, kan to stå imot; en tredobbelt snor ryker ikke så lett.

  • 7For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike; og det skal bli hungersnød og pest, og jordskjelv mange steder.

  • 36Og en manns fiender er hans egne husfolk.

  • 33Gjør enten treet godt og frukten god, eller gjør treet dårlig og frukten dårlig; for treet kjennes på frukten.

  • 40"Den som ikke er mot oss, er for oss."

  • 14Dette for at riket skulle være lavt og ikke løfte seg, men holde pakten og bli stående.

  • 36Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden.

  • 8Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal bli hungersnød og uroligheter. Dette er begynnelsen på fødselsrier.

  • 20Han sa igjen: Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?

  • 33Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.

  • 4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.

  • 24En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik en mann som sådde godt korn i åkeren sin.»

  • 21Og de skal ikke si: Se, her er det! eller: Se, der! For se, Guds rike er midt iblant dere.

  • 3Når grunnvollene rives opp, hva kan den rettferdige gjøre?

  • 18Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.

  • 25Men hvis dere gjør ondt, skal både dere og kongen deres bli ryddet bort.

  • 6Og er det der en fredens sønn, skal freden deres hvile over ham; hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.

  • 26«Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

  • 23Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Der! så tro det ikke.

  • 39Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.

  • 25Regnet styrtet ned, elvene kom, vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.