Markus 5:42
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
Straks reiste den lille jenta seg og gikk omkring. Hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Immediately, the girl got up and began to walk around—she was twelve years old. They were completely astonished.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
Og Pigen stod strax op og gik omkring, thi hun var tolv Aar gammel. Og de forfærdedes overmaade.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
And immediately the girl arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
And immediatly the mayden arose, and walked. She was twolue yeare olde, and they were astonnyed out of measure.
And straightway the mayden arose, and walked: for shee was of the age of twelue yeeres, and they were astonied out of measure.
And strayghtway the damsell arose, and walked: For she was of the age of twelue yeres. And they were astonyed out of measure.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Immediately the girl rose up, and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years `old'; and they were amazed with a great amazement,
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And the young girl got up straight away, and was walking about; she being twelve years old. And they were overcome with wonder.
Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
The girl got up at once and began to walk around(she was twelve years old). They were completely astonished at this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele den egnen.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
43Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt hele sitt livsopphold på leger uten at noen kunne helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans; og straks stanset blødningen hennes.
11Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!
12Og han reiste seg straks, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt ute av seg av undring. De lovpriste Gud og sa: Aldri har vi sett noe slikt.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
13Han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; hun reiste seg og tjente dem.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
25Straks reiste han seg foran øynene deres, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
26Alle ble grepet av forundring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe forunderlig.
39Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
29Straks stanset blødningen, og hun merket i kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå!
15Straks hele folkemengden, da de fikk øye på ham, ble forferdet, og de løp bort og hilste ham.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.