Markus 7:28
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre. Men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
27Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var gresk, syrofønikisk av ætt, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundevalpene.
21Han ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
29Da sa han til henne: For det du sa: Gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende i sengen og at demonen var borte.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perlene deres for svin! De vil bare tråkke dem ned med føttene og vende seg og rive dere i stykker.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er det morslivet som bar deg, og brystene som du fikk die ved!
28Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
6Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram; og de la dem fram for folkemengden.
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.
35Da ba han folkemengden sette seg ned på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
48Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
43Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
31I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
34De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
16og sa til ham: Hører du hva disse sier? Ja, svarte Jesus. Har dere aldri lest: Av småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde?