Lukas 16:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 15:27 : 27 Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
  • Mark 7:28 : 28 Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
  • Joh 6:12 : 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.
  • 1 Kor 4:11 : 11 Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
  • 2 Kor 11:27 : 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i fest og prakt hver dag.

    20Men ved porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av sår.

  • 81%

    22Så døde den fattige og ble båret av engler til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravd.

    23I dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.

    24Da ropte han: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus for å dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min, for jeg pines i denne flammen.

    25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.

    26Og i tillegg til alt dette er det lagt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen kan komme derfra over til oss.

    27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 77%

    25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!

    26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.

    27Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.

  • 75%

    27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundevalpene.

    28Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.

  • 74%

    14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.

    16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»

  • 71%

    2Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.

    3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han fostret det opp, og det vokste opp hos ham og sammen med barna hans; av hans brødbit åt det, fra hans kopp drakk det, og i fanget hans lå det. Det var som en datter for ham.

    4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget fe for å lage mat til gjesten som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.

  • 67%

    15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»

    16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.

  • 21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’

  • 11Og hundene er grådige, de kjenner ikke metthet. De er hyrder som ikke forstår. Alle vender seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, alle som én.

  • 1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.

  • 30Store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre; de la dem ned ved føttene til Jesus, og han helbredet dem.

  • 2Der gjorde de i stand et måltid for ham, og Marta vartet opp. Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

  • 13Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.

  • 40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.

  • 20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

  • 16Min kraft er tørket ut som et potteskår, tungen kleber til ganen min; du legger meg i dødens støv.

  • 1Han så opp og så de rike legge sine gaver i tempelkisten.

  • 23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.

  • 12En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.

  • 20Hans liv får avsky for brød, og hans sjel for den maten han ellers begjærer.

  • 3Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om almisse.

  • 16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.

  • 35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

  • 6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perlene deres for svin! De vil bare tråkke dem ned med føttene og vende seg og rive dere i stykker.

  • 30Jesus tok til orde og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De både rev av ham klærne, slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

  • 2Der stod det en mann foran ham som hadde vann i kroppen.

  • 39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»

  • 21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.

  • 36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.

  • 2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.

  • 23Den fattige ber ydmykt, men den rike svarer hardt.

  • 6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,