Jesaja 56:11
Og hundene er grådige, de kjenner ikke metthet. De er hyrder som ikke forstår. Alle vender seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, alle som én.
Og hundene er grådige, de kjenner ikke metthet. De er hyrder som ikke forstår. Alle vender seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, alle som én.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok; de er hyrder uten forståelse. Alle vender seg til sin egen vei, hver og en til sin egen vinning, hver på sin kant.
Men disse hundene har grådig appetitt, de kjenner ikke metthet. De er hyrder som ikke forstår. Alle vender seg til sin egen vei, hver og en søker sin egen vinning, hver eneste en.
Ja, de er grådige hunder som aldri blir mette. De er hyrder uten forståelse. De vender seg alle til sin egen vei, hver til sin vinning, fra først til sist.
Ja, hundene er alltid sultne; de er gjeterne som ikke forstår. De vender seg alle til sin egen vei og overser flokken de har ansvar for, kun for å jakte på egne interesser.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok, og de er gjeterne som ikke forstår; de vender seg alle til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra sitt område.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok, og de er hyrder som ikke forstår; de ser alle til sin egen vei, hver ene for sin egen vinning.
Og disse hundene, grådige som de er, kjenner ikke metthet, de er gjetere uten forstand, de vender seg alle til sin vei, hver til sin vinning, hver fra sitt sted.
Ja, hundene er grådige, de vet ikke hva det er å være mett. De er gjetere som ikke forstår. De vender seg alle til sin egen vei, hver til sin egen vinning, hver fra sitt hjørne.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok, og de er hyrder som ikke kan forstå; de ser alle til sin egen vei, hver for sitt eget vinnings skyld.
Ja, de er grådige hunder som aldri blir mette, og de er hyrder uten innsikt; alle følger sin egen vei, hver for egen vinning fra sitt område.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok, og de er hyrder som ikke kan forstå; de ser alle til sin egen vei, hver for sitt eget vinnings skyld.
Ja, hundene som er sterke i sjel, er aldri mette. De er hyrder som ikke forstår. De vender alle til sin egen vei, hver av dem søker sin egen vinning, fra den første til den siste.
Yet the dogs are greedy; they never have enough. They are shepherds who lack understanding; all of them turn to their own way, each seeking his own gain from every quarter.
Og hundene er grådige, de vet ikke hva metthet er. Det er hyrdene som ikke forstår; de vender seg alle til sine egne veier, hver eneste en for sin egen vinning, fra sin egen kant.
Og disse Hunde, som ere graadige, kjende ikke Mættelse; og de ere Hyrder, som ikke kjende Forstand; de vendte sig, hver til sin Vei, hver til sin Vinding, (hver) fra sin Ende.
Yea, they are greedy dogs which can never have enough, and they are shepherds that cannot understand: they all look to their own way, every one for his gain, from his quarter.
Ja, de er grådige hunder som aldri får nok, og de er hyrder som ikke kan forstå; alle følger sin egen vei, hver for sin fordel, fra sin kant.
Yes, they are greedy dogs which can never have enough, and they are shepherds that cannot understand: they all look to their own way, every one for his gain, from his territory.
Yea, they are greedy dogs which can never have enough, and they are shepherds that cannot understand: they all look to their own way, every one for his gain, from his quarter.
Ja, hundene er grådige, de får aldri nok, og de er hyrder som ikke kan forstå. De har alle vendt seg til sine egne veier, hver til sin egen vinning, fra ethvert hold.
Og hundene er grådige, de kan ikke få nok, de er gjeterne som ikke forstår; alle har de vendt seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra sitt hjørne.
Ja, hundene er grådige, de kan aldri få nok; slik er også gjeterne som ikke forstår: de har alle vendt seg til sin egen vei, hver og en for sin egen vinning, hvor de enn er.
Ja, hundene er evig på jakt etter mat; mens disse, fårepasserne, er uten visdom: de har alle gått etter sine egne gleder, hver enkelt søker fortjeneste; de er alle like.
they are shamelesse dogges, yt be neuer sati?fied. The sheperdes also in like maner haue no vnderstondinge, but euery man turneth his owne waye, euery one after his owne couetousnes, wt all his power.
And these griedy dogs can neuer haue ynough: and these shepheards cannot vnderstand: for they all looke to their owne way, euery one for his aduantage, and for his owne purpose.
They are shamelesse dogges that be neuer satisfied: The sheepheardes also in like maner haue no vnderstandyng, but euery man turneth his owne way, euery one after his owne couetousnesse with all his power.
Yea, [they are] greedy dogs [which] can never have enough, and they [are] shepherds [that] cannot understand: they all look to their own way, every one for his gain, from his quarter.
Yes, the dogs are greedy, they can never have enough; and these are shepherds who can't understand: they have all turned to their own way, each one to his gain, from every quarter.
And the dogs `are' strong of desire, They have not known sufficiency, And they `are' shepherds! They have not known understanding, All of them to their own way they did turn, Each to his dishonest gain from his quarter:
Yea, the dogs are greedy, they can never have enough; and these are shepherds that cannot understand: they have all turned to their own way, each one to his gain, from every quarter.
Yea, the dogs are greedy, they can never have enough; and these are shepherds that cannot understand: they have all turned to their own way, each one to his gain, from every quarter.
Yes, the dogs are for ever looking for food; while these, the keepers of the sheep, are without wisdom: they have all gone after their pleasure, every one looking for profit; they are all the same.
Yes, the dogs are greedy, they can never have enough; and these are shepherds who can't understand: they have all turned to their own way, each one to his gain, from every quarter.
The dogs have big appetites; they are never full. They are shepherds who have no understanding; they all go their own way, each one looking for monetary gain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Alle markens dyr, kom og et, alle dyrene i skogen!
10Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.
12Kom, la meg hente vin, så drikker vi oss fulle på sterk drikk! I morgen blir som i dag, bare større, enda mer.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
5De som kjøper dem, slakter dem uten å kjenne skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, jeg er blitt rik! Og hyrdene deres viser dem ingen medlidenhet.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
17Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og høyre øyet hans skal bli helt mørkt.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
13For fra den minste til den største er alle griske etter urett vinning; både profet og prest, alle farer med løgn.
6Men du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp og straff alle folkeslag! Vær ikke nådig mot noen av de troløse som gjør urett. Sela.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter dere selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal gjete?
3Dere eter fettet og kler dere i ullen, dere slakter de gjødde dyrene, men hjorden gjeter dere ikke.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, den som er brukket, har dere ikke forbundet, den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, den fortapte har dere ikke lett etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
9derfor, hyrder, hør Herrens ord.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
15De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.
27Fyrstene hennes i hennes midte er som ulver som river bytte, for å utøse blod og ødelegge liv, for å vinne urettmessig vinning.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
19Slik går det med alle som jager urett vinning; den tar livet av sin eier.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres åkrer til dem som tar dem i eie. For fra den minste til den største jager alle urett vinning; fra profet til prest – alle handler med løgn.
5Så sier HERREN om profetene som fører mitt folk vill: Når de har noe å bite i med tennene, forkynner de fred; men den som ikke legger noe i munnen deres, erklærer de krig mot ham.
6Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver, de lar ikke noe være igjen til morgenen.
18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.
28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.
12Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter; og ulven river dem og sprer flokken.
11Ve dem! For de har gått Kains vei, de har kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønn, og de gikk til grunne i Koras opprør.
4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perlene deres for svin! De vil bare tråkke dem ned med føttene og vende seg og rive dere i stykker.
6Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.
2For husgudene taler tomhet, og spåmennene ser løgn; de forteller falske drømmer og gir tom trøst. Derfor driver de omkring som sauer; de blir mishandlet, for de har ingen hyrde.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.
31De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.
25En sammensvergelse blant profetene i hennes midte er som en brølende løve som river bytte. Liv har de fortært, rikdom og kostbarheter tar de; enker har de gjort mange i hennes midte.
8De lever av mitt folks synd, og mot deres skyld retter de sin lyst.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har forlatt Herren for å holde seg til hor.
2De flytter grensesteiner, de røver en flokk og fører den på beite.