Matteus 14:33
De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Da kom de som var i båten og tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»
Then those who were in the boat worshiped Him, saying, 'Truly You are the Son of God.'
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Men de, som vare i Skibet, kom og faldt ned for ham og sagde: Du er sandelig Guds Søn.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then those who were in the ship came and worshipped him, saying, Truly you are the Son of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then they that were in the shippe came and worshipped him sayinge: of a truth thou arte ye sonne of God.
Then they that were in ye shippe, came & fell downe before him, & sayde: Of a trueth thou art ye sonne of God.
Then they that were in the ship, came and worshipped him, saying, Of a trueth thou art the Sonne of God.
Then they that were in the shippe, came and worshypped hym, saying: of a trueth thou art the sonne of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
and those in the boat having come, did bow to him, saying, `Truly -- God's Son art thou.'
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And those who were in the boat gave him worship, saying, Truly you are the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
Then those who were in the boat worshiped him, saying,“Truly you are the Son of God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.
24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.
25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen,
54Da offiseren og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: "Sannelig, han var Guds Sønn."
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
70Da sa de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte dem: Dere sier selv at jeg er det.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
3Han steg om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.
14Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet Profeten som skal komme til verden.
69Og vi har trodd og kjent at du er Messias, Guds levende Sønn.