Matteus 23:38
Se, huset deres blir forlatt og står øde.
Se, huset deres blir forlatt og står øde.
Se, huset deres blir forlatt og øde.
Se, huset deres blir forlatt og lagt øde.
Se, huset deres skal bli liggende øde.
Se, huset deres overlates til dere øde.
«Se, deres hus skal bli forlatt og øde.»
Se, huset deres står øde for dere.
Se, huset deres skal bli forlatt og stå øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, ditt hus vil stå forlatt for dere.
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres blir overlatt til dere selv, forlatt.
Look, your house is left to you desolate.
Se, deres hus blir overlatt til dere, øde.
See, eders Huus skal forlades eder øde.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir forlatt dere øde.
See, your house is left to you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere som øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir ødelagt.
Beholde youre habitacio shalbe lefte vnto you desolate.
Beholde, youre habitacion shalbe left vnto you desolate.
Beholde, your habitation shalbe left vnto you desolate,
Beholde, your house is left vnto you desolate.
‹Behold, your house is left unto you desolate.›
Behold, your house is left to you desolate.
Lo, left desolate to you is your house;
Behold, your house is left unto you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
See, your house is made waste.
Behold, your house is left to you desolate.
Look, your house is left to you desolate!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Jerusalem, Jerusalem! Du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
35Se, huset deres blir forlatt og står øde. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
36Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekten.
37Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke!
39For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet være han som kommer i Herrens navn.’
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42og sa: «Om du, ja du, hadde kjent på denne dagen hva som bringer deg fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste en voll opp omkring deg, omringe deg og trenge deg fra alle kanter,
44de skal jevne deg med jorden, du og barna dine innenfor dine murer. De skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
1Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort. Da kom disiplene hans til ham for å vise ham tempelbygningene.
2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
1Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se! For noen steiner og for noen byggverk!»
2Jesus svarte: «Ser du disse store bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»
6Det kommer dager da ikke én stein skal bli liggende på den andre; alt skal rives ned.
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
46Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
28Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
29For se, det kommer dager da folk skal si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.
34Derfor, se, jeg sender til dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
13og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
39derfor, se, jeg skal løfte dere bort og kaste dere fra meg, både dere og den byen jeg ga dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.
17Og han lærte og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
11Er dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut fra. Når den så kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
17Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet til denne dagen, skal bli ført til Babel. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
47Ve dere! Dere bygger profetenes graver, men fedrene deres drepte dem.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
23De skal si til dere: Se der! Se her! Gå ikke av sted og følg ikke etter.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som drepte profetene.
32Fyll da opp målet til fedrene deres!
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
15Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe derfra.
14Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, så gå ut fra det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»