Nehemja 4:3
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.
Tobias, ammonitten, stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger — om en rev hopper opp på det, vil den rive ned steinmuren deres!
Men vi ba til vår Gud og satte opp vakter mot dem, dag og natt, på grunn av trusselen de utgjorde.
Tobia amonitten sto ved siden av ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev går opp der, vil han bryte ned deres steinmur.
Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
So we prayed to our God and set a guard against them day and night because of their threats.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
Og Tobia, den Ammoniter, var hos ham, og han sagde: Om de end bygge, (dog) dersom en Ræv drog op, da skal den nedrive deres Steenmuur.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their sto wall.
Tobia ammonitten stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger, hvis en rev hopper opp på det, vil den bryte ned steinmuren deres.
Now Tobiah the Ammonite was beside him, and he said, Even what they build, if a fox goes up, he will break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
And Tobias the Ammonite beside him saide: Let the builde on, yf a foxe go vp, he shall breake downe their stonye wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and said, Although they buylde, yet if a foxe goe vp, he shall euen breake downe their stonie wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and sayde: Though they buyld, yet if a foxe go vp, he shall breake downe their stony wall.
Now Tobiah the Ammonite [was] by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
And Tobiah the Ammonite `is' by him and saith, `Also, that which they are building -- if a fox doth go up, then it hath broken down their stone wall.'
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Such is their building that if a fox goes up it, their stone wall will be broken down.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, "What they are building, if a fox climbed up it, he would break down their stone wall."
Then Tobiah the Ammonite, who was close by, said,“If even a fox were to climb up on what they are building, it would break down their wall of stones!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
4Juda sa: «Bærernes kraft svikter, og steinrøysa er stor; vi makter ikke å bygge på muren.»
5Fiendene våre sa: «De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og får stanset arbeidet.»
6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.
13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
15Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.
16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
6I det sto: «Blant folkene blir det sagt, og Gasjmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren. Og du vil bli deres konge, slik det sies.»
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge.
4Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil du ikke ha noen del igjen i provinsen bortenfor Eufrat.
17Verken jeg eller mine brødre, mine unge menn eller vaktene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver hadde våpenet med seg, også når han gikk for å hente vann.
19De talte også varmt om hans gode sider for meg, og mine ord brakte de videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
1Da sto øverstepresten Eljasjib sammen med prestene, hans brødre, og bygde Saueporten. De helliget den og satte inn dørene. De helliget den helt til Hundretårnet, helt til Hananel-tårnet.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.
19Ved siden av ham gjorde Eser, sønn av Jesjua, høvding over Mispa, reparasjoner på en annen strekning, fra rett overfor oppgangen til våpenhuset ved hjørnet.
5På gatene raser stridsvognene, de jager hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
11For steinen i muren roper, og bjelken i treverket svarer.
12Og når muren har falt, vil det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med?
18For Sions fjell ligger øde; sjakaler streifer der.