4 Mosebok 11:26
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men to av mennene ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de hørte til dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til Åpenbaringsteltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De hørte med blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
Men to menn var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Og Ånden hvilte over dem - de var blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet - og de profeterte i leiren.
To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet opp, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren.
Men det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte på dem, for de var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; og de profeterte i leiren.
Men to av mennene hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant de opplistede, men de hadde ikke gått ut til teltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren.
Two men, Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders but had not gone out to the Tent. Yet the Spirit rested on them as well, and they prophesied in the camp.
To menn hadde blitt igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem, for de var blant de oppskrevne, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men der vare to Mænd blevne tilovers i Leiren, den enes Navn var Eldad, og den andens Navn Medad, og Aanden hvilede paa dem, thi de vare iblandt de Skrevne, men de vare (dog) ikke udgangne til Paulunet; og de propheterede i Leiren.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad, og den andre het Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var skrevet opp, men de gikk ikke ut til møteteltet. De profeterte i leiren.
But two of the men remained in the camp, the name of one was Eldad, and the name of the other Medad; and the spirit rested upon them, and they were of those that were written, but did not go out to the tabernacle, and they prophesied in the camp.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
Det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, de var blant de innskrevne, men hadde ikke gått ut til Teltet, og de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var oppskrevet, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn var fortsatt i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad; og ånden hvilte på dem. De var blant dem som var innkalt, men de hadde ikke gått ut til teltet: og profetens kraft kom over dem i leiren.
But there remayned.ij. of ye me in the hoste: the one called Eldad ad the other Medad. And the spirite rested apon them for they were of them that were written but they wet not out vnto the tabernacle: and they prophecied in the hoste.
But in the hoost there remayned yet two men, of whom the one was called Eldad, ye other Medad, & the sprete rested vpo them. For they were wrytten vp also, & yet were they not gone out vnto the Tabernacle, and they prophecied in the hoost.
But there remained two of the men in the hoste: the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad, and the Spirit rested vpon them, (for they were of them that were written, and went not out vnto the Tabernacle) and they prophecied in the hoste.
But there remayned two of the men in the hoast, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: And the spirite rested vpon them, (and thei were of them that were written, and went not out vnto the tabernacle) and they prophesied in the hoast.
But there remained two [of the] men in the camp, the name of the one [was] Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they [were] of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
And two of the men are left in the camp, the name of the one `is' Eldad, and the name of the second Medad, and the spirit resteth upon them, (and they are among those written, and have not gone out to the tent), and they prophesy in the camp;
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But two men were still in the tent-circle one of them named Eldad and the other Medad: and the spirit came to rest on them; they were among those who had been sent for, but they had not gone out to the Tent: and the prophet's power came on them in the tent-circle.
But two men remained in the camp. The name of one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
Eldad and Medad But two men remained in the camp; one’s name was Eldad, and the other’s name was Medad. And the Spirit rested on them.(Now they were among those in the registration, but had not gone to the tabernacle.) So they prophesied in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27En ung mann løp av sted og fortalte Moses: «Eldad og Medad profeterer i leiren!»
28Da tok Josva, Nuns sønn, som tjente Moses fra sin ungdom, til orde og sa: «Min herre Moses, stans dem!»
29Men Moses sa til ham: «Er du nidkjær for min skyld? Gid bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!»
30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
24Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet.
25Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var over ham og la den på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de, men siden gjorde de det ikke mer.
16Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med til møteteltet, og la dem stille seg der sammen med deg.
17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. Da skal de bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.
63Dette var de som ble registrert av Moses og presten Eleasar, da de telte israelittene på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko.
64Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17Moses og Aron tok disse mennene som var nevnt ved navn.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
19Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
1Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Deretter vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener, Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.
5Herren steg ned i en skystøtte og stilte seg ved inngangen til teltet. Han ropte på Aron og Mirjam, og de to gikk fram.
6Han sa: "Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg kjent for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.
28Deretter skal det skje: Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle blant dere skal ha drømmer, de unge skal se syner.
2De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn av Israels barn, høvdinger i forsamlingen, innkalte til møtet, menn av anseelse.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnen hans kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og om ordene han hadde talt til kongen. De fortalte det for sin far.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
3Moses og presten Eleasar talte med dem på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
52Herren talte til Moses og sa:
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen. Der slo de leir i ørkenen, og Israel slo leir der, rett foran fjellet.
13Herren talte til Moses og sa:
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
16Må Herren, åndenes Gud for alt som lever, sette en mann over menigheten
17som går ut foran dem og går inn foran dem, som fører dem ut og fører dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten hyrde.
11Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
5De kom nær og bar dem bort i kjortlene deres ut av leiren, slik Moses hadde sagt.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
13Moses, presten Eleasar og alle lederne for menigheten gikk dem i møte utenfor leiren.
16Nei, dette er det som er sagt gjennom profeten Joel:
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.