Ordspråkene 23:8
Den biten du spiste, må du spy opp igjen, og dine vennlige ord har du sløst bort.
Den biten du spiste, må du spy opp igjen, og dine vennlige ord har du sløst bort.
Biten du har spist, må du spy opp, og dine vennlige ord er bortkastet.
Den biten du har spist, må du kaste opp igjen, og dine vennlige ord har du sløst bort.
Stykket du har spist, ma du kaste opp igjen, og du har kastet bort dine vennlige ord.
Det du har spist vil du kaste opp, og du vil glemme det smigrende han sa.
Biten du har spist, vil du spy opp, og kaste bort dine søte ord.
Den biten du spiste, må du kaste opp, og du vil miste de søte ordene dine.
Din munnfull som du har spist, vil du spy opp, og dine vennlige ord har du kastet bort.
Du vil kaste opp den maten du har spist, og du vil kaste bort dine vennlige ord.
Den biten du har spist, vil du kaste opp, og dine søte ord vil gå tapt.
Den maten du har spist, skal du kaste opp, og dine skjønne ord vil forsvinne.
Den biten du har spist, vil du kaste opp, og dine søte ord vil gå tapt.
Ditt brød du har spist, vil du kaste opp, og dine vennlige ord har du kastet bort.
You will vomit up the morsel you have eaten and waste your pleasant words.
Den biten du har spist skal du spy opp igjen, og du vil ha kastet bort dine vennlige ord.
Din Mundfuld, som du haver ædet, den skal du udspye, og du har spildt dine liflige Ord.
The morsel which thou hast eaten shalt thou vomit up, and lose thy sweet words.
Den munnfullen du har spist, vil du kaste opp, og dine vennlige ord vil være bortkastet.
The morsel which you have eaten, you shall vomit up, and lose your sweet words.
The morsel which thou hast eaten shalt thou vomit up, and lose thy sweet words.
Den munnfullen du har spist, må du kaste opp, og du mister dine vennlige ord.
Brødstykket du har spist, vil du kaste opp, og du har ødelagt de milde ordene.
Den biten du har spist, vil du kaste opp, og du vil miste dine vennlige ord.
Den maten du har spist vil kastes opp igjen, og dine behagelige ord vil være bortkastet.
Yee ye morsels that thou hast eaten shalt thou perbreake, and lese those swete wordes.
Thou shalt vomit thy morsels that thou hast eaten, and thou shalt lose thy sweete wordes.
The morsels that thou hast eaten shalt thou parbreake, and loose those sweete wordes.
The morsel [which] thou hast eaten shalt thou vomit up, and lose thy sweet words.
The morsel which you have eaten you shall vomit up, And lose your good words.
Thy morsel thou hast eaten thou dost vomit up, And hast marred thy words that `are' sweet.
The morsel which thou hast eaten shalt thou vomit up, And lose thy sweet words.
The morsel which thou hast eaten shalt thou vomit up, And lose thy sweet words.
The food which you have taken will come up again, and your pleasing words will be wasted.
The morsel which you have eaten you shall vomit up, and lose your good words.
you will vomit up the little bit you have eaten, and will have wasted your pleasant words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Tal ikke i dårens ører, for han forakter klokskapen i dine ord.
6Spis ikke brødet hos en gjerrig, og ha ikke lyst på hans delikatesser.
7For slik som han tenker i sitt indre, slik er han. «Spis og drikk», sier han til deg, men hjertet hans er ikke med deg.
16Har du funnet honning, så spis bare det du trenger, ellers blir du for mett og kaster det opp.
17La foten din sjelden være i din nabos hus, ellers blir han lei av deg og hater deg.
12Hvis det onde er søtt i hans munn, skjuler han det under tungen.
13Han skåner det og lar det ikke gå, han holder det tilbake i ganen.
14Maten blir forvandlet i hans innvoller, til hoggormers gift i hans indre.
15Han slukte rikdom, men Gud lar ham kaste det opp; Gud driver det ut av magen hans.
16Han suger hoggormgift; en huggorms tunge dreper ham.
4Din tunge pønsker på ødeleggelse, som en skarp, slipt barberkniv, du som gjør svik.
14Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.
17Brød vunnet ved svik smaker søtt for en mann, men siden fylles munnen hans med grus.
2Sett en kniv på strupen hvis du er grådig.
3Ha ikke lyst på hans delikatesser; det er bedragersk mat.
12Den vises ord er til gunst, men dårens lepper sluker ham selv.
2Av munnens frukt får en mann det gode, men de troløses begjær er vold.
19Din munn lar det onde slippe løs, og tungen din spinner svik.
7Den mette trår på honningkaken, men for den sultne smaker alt bittert søtt.
3For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir oppdaget og hatet.
8For alle bord er fulle av oppkast og skitt; det er ikke et sted igjen.
17Du hater jo formaning og kaster mine ord bak deg.
8Baktalerens ord er som godbiter; de synker ned i kroppens innerste.
20Av sin munns frukt blir en manns mage mett; av leppenes grøde mettes han.
21Død og liv er i tungens vold, og de som elsker den, skal spise dens frukt.
33Øynene dine vil se merkelige ting, og hjertet ditt vil tale forvrengte ord.
24Hold deg fra falsk tale, la svikefulle lepper være langt fra deg.
2Da har du satt deg fast i dine egne ord, du er fanget av det som kom fra din egen munn.
5For det er din egen skyld som lærer munnen din å tale, og du velger de listiges tunge.
6Din munn dømmer deg skyldig, ikke jeg; leppene dine vitner mot deg.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
7For min munn taler sannhet, mine lepper avskyr ondskap.
17Stjålet vann er søtt, og brød som spises i det skjulte, smaker godt.
11Da stønner du til slutt når kroppen og kjøttet ditt tæres bort.
17Skjønner dere ikke at alt som går inn i munnen, går ned i magen og blir kastet ut i latrinen?
13Spis honning, min sønn, for den er god, og honningkake er søt for ganen din.
18For det er godt om du bevarer dem i ditt indre; de blir alle sammen faste på dine lepper.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendens land skal fortære dere.
13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.
3For øret prøver ord som ganen smaker maten.
28La ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, slik det spydde ut det folket som var før dere.
28En løgnaktig tunge hater dem den rammer, og en smigrende munn fører til fall.
6For dåren taler dårskap, og hjertet hans gjør urett; han farer med gudløshet og taler villfarelse mot Herren. Den sultnes sjel lar han stå tom, og drikken til den tørste holder han tilbake.
23Mens han fyller sin mage, sender Gud sin brennende vrede inn i ham og lar den regne over ham under måltidet.
31Den rettferdiges munn bærer fram visdom, men den falske tungen blir hogd av.
17Men du er fylt med de ugudeliges dom; dom og rett griper deg.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
6Legg ikke noe til hans ord, så han ikke går i rette med deg og du blir stående som en løgner.
11Som hunden vender tilbake til sitt oppkast, slik gjentar dåren sin dårskap.
22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.