Salmenes bok 39:9
Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg tier og åpner ikke min munn, for det er du som har gjort det.
Frels meg fra alle mine synder; la meg ikke bli til skam blant de onde.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
Jeg var stille, jeg åpnet ikke munnen min; fordi du gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
Deliver me from all my transgressions; do not make me the scorn of fools.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
Fri mig fra alle mine Overtrædelser, sæt mig ikke til en Daares Spot.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
I was silent, and did not open my mouth, because you did it.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
I was dumb, I opened{H8799)} not my mouth; because thou didst{H8804)} it.
Delyuer me from all myne offences, and make me not a scorne vnto the foolish.
I should haue bene dumme, and not haue opened my mouth, because thou didest it.
I became dumbe, and opened not my mouth: for it was thy doyng.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst [it].
I was mute. I didn't open my mouth, Because you did it.
I have been dumb, I open not my mouth, Because Thou -- Thou hast done `it'.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was quiet, and kept my mouth shut; because you had done it.
I was mute. I didn't open my mouth, because you did it.
I am silent and cannot open my mouth because of what you have done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge den ugudelige står foran meg.
3Jeg ble stum og helt stille; jeg tidde selv om det var godt. Men min smerte tiltok.
13De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. Svik planlegger de hele dagen.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner sin munn.
15Jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har noe svar i munnen.
10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.
8Og nå, hva venter jeg på, Herre? Mitt håp er hos deg.
8Åpne din munn for den stumme, før sak for alle de forsvarsløse.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke ulydig; jeg vek ikke tilbake.
22Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.
21Alt dette har du gjort, og jeg tidde. Du tenkte at jeg var lik deg. Jeg vil vise deg til rette og legge det fram for øynene dine.
4Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
2Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.
15Jeg vil lære lovbrytere dine veier, så syndere vender om til deg.
8Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.
3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.
3Da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring hele dagen.
32Har du vært en dåre ved å gjøre deg stor, og har du lagt planer, så legg hånden på munnen.
1Til korlederen. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus!
14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.
9Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen.
10Stormennenes røst ble tyst, og tungen deres klebet ved ganen.
11For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel.
24Lær meg, så vil jeg tie; vis meg hvor jeg har feilet.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan frelse fra din hånd.
27så skal de kjenne at dette er din hånd, at du, HERRE, har gjort det.
5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er de som vil ødelegge meg, mine fiender som farer med løgn; det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.
35Da ville jeg tale uten å frykte ham, for jeg vet at jeg ikke er slik.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.
34fordi jeg fryktet den store mengden, og slektenes forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren,
63For at du skal huske og skamme deg og ikke mer åpne munnen på grunn av din skam når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
26Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ikke blir en som refser dem, for de er et trassig hus.
5Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
28La ham sitte alene og være stille, for han har lagt det på ham.
10Jeg trodde, derfor taler jeg; jeg var sterkt plaget.
4Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela.
6Din munn dømmer deg skyldig, ikke jeg; leppene dine vitner mot deg.
13Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.
28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
31Gi akt, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.
14Han har ikke rettet ord mot meg; med deres ord vil jeg ikke svare ham.
23For jeg gruet for Guds straff, og hans majestet kunne jeg ikke tåle.