Johannes' åpenbaring 16:2
Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden. Da kom det et ondt og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilba bildet av det.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden, og det kom vonde og smertefulle byller på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dets bilde.
Og den første gikk bort og tømte sin skål over jorden; og det kom sår som var onde og grufulle over mennene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dets bilde.
Og den første engelen dro bort og hellte sin skål over jorden; og det kom et vondt sår på menneskene som hadde dyrets merke, og de som tilbad dyrets bilde.
Den første gikk av sted og hellte sin skål ut over jorden; og det falt en smertefull og grusom sår på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme byller på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilba bildet av det.
Og den første gikk avsted og tømte sin skål på jorden; og det kom en ond og smertefull byll på de mennesker som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og vonde og smertefulle byller kom på menneskene som hadde dyrets merke og tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål ut over jorden; og det falt en ond og smertefull byll på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte sin flaske ut over jorden; og der kom en illeluktende og smertefull sårdom over de menneskene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dens bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Den første engelen gikk avsted og tømte sin skål utover jorden. Da fikk menneskene med dyrets merke og de som tilba dets bilde, stygge og vonde byller.
The first angel went and poured out his bowl on the earth, and harmful and painful sores broke out on the people who had the mark of the beast and worshiped its image.
Og den første engelen gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden. Da kom det en ond og smertefull byll på de menneskene som hadde dyrets merke, og som tilbad bildet av dyret.
Og den Første gik hen og udgød sin Skaal paa Jorden; og der blev en ond og fordærvelig Byld paa de Mennesker, som havde Dyrets Mærke, og paa dem, som tilbade dets Billede.
And the first went, and poud out his vial upon the earth; and the fell a noisome and grievous so upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.
Den første engelen gikk av sted og helte ut sin skål over jorden. Da fikk menneskene som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde, sår som var vonde og plagsomme.
And the first went and poured out his bowl upon the earth; and there came a foul and painful sore upon the men who had the mark of the beast, and upon those who worshiped his image.
And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det ble til skadelige og onde sår på de mennesker som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme sår på menneskene som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden; og det ble et vondt og plagsomt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte ut det som var i hans skål over jorden; og det ble et ondt, giftig sår på menneskene som hadde dyrets merke, og som tilba dets bilde.
And the fyrst went and poured out his viall apo the erth and there fell anoysom and a sore botche apo the me which had the marke of the best and ap on the which worshipped his ymage.
And the fyrst went, and poured out his viall vpon the earth, and there fell a noysom & a sore botch vpon the men which had the marke of the beest, and vpon them that worshipped his ymage.
And the first went & powred out his viall vpon the earth: and there fell a noysome, & a grieuous sore vpon the men, which had the marke of ye beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first angell went and powred out his vial vpon the earth, and there fell a noysome and a sore botch vpon the men which had the marke of the beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and [upon] them which worshipped his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
and the first did go away, and did pour out his vial upon the land, and there came a sore -- bad and grievous -- to men, those having the mark of the beast, and those bowing to his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and let what was in his vessel come down on the earth; and it became an evil poisoning wound on the men who had the mark of the beast, and who gave worship to his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
So the first angel went and poured out his bowl on the earth. Then ugly and painful sores appeared on the people who had the mark of the beast and who worshiped his image.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
8Den fjerde engelen helte skålen sin ut over solen, og det ble gitt den å svi menneskene med ild.
9Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
10Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen helte skålen sin ut over den store elven Eufrat, og vannet i den tørket ut, for at veien skulle bli forberedt for kongene fra Østen.
13Og jeg så, fra dragens munn og fra dyrets munn og fra den falske profetens munn, tre urene ånder som lignet frosker.
14For det er demoners ånder som gjør tegn, som går ut til kongene på jorden, over hele den bebodde verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
3Den andre engelen helte skålen sin i havet, og det ble til blod, som blodet av en død. Hvert levende vesen i havet døde.
4Den tredje engelen helte skålen sin i elvene og kildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.
8En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
14Det forfører dem som bor på jorden ved de tegn som det ble gitt det å gjøre i dyrets nærvær. Det sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde av dyret, det som hadde sår av sverdet og kom til liv igjen.
15Det ble gitt det å gi livsånde til dyrets bilde, så også dyrets bilde kunne tale, og det fikk i stand at alle som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle bli drept.
16Det gjør at alle, små og store, rike og fattige, frie og slaver, får satt et merke på høyre hånd eller på pannen,
17og at ingen kan kjøpe eller selge uten å ha merket, eller dyrets navn, eller tallet for navnet.
17Den sjuende engelen helte skålen sin ut i luften. Da kom det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen, som sa: "Det er skjedd."
18Og det kom røster og tordenskrall og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at det ikke har vært maken siden det ble mennesker på jorden, et jordskjelv så stort, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
2Og jeg så noe som et glasshav, blandet med ild. Ved glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og over dets bilde og over merket, over tallet for dets navn, og de hadde Guds harper.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
3Fra røyken kom det gresshopper ut på jorden, og de fikk makt som skorpionene på jorden har.
4Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt eller noe tre, men bare menneskene som ikke har Guds segl på pannene.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe, men pine i fem måneder. Og pinen de volder, er som når en skorpion stikker et menneske.
12Det utøver all myndigheten til det første dyret i dets nærvær, og det gjør at jorden og dem som bor på den, tilber det første dyret, det som fikk sitt dødssår helbredet.
6De har myndighet til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene de profeterer. Og de har myndighet over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
20Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. De to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel.
19Så kastet engelen sigden sin i jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i den store vinpressen for Guds vrede.
3Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har merket vår Guds tjenere med seglet på pannene deres.
18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.
7Den første engelen blåste i trompeten, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
8Den andre engelen blåste i trompeten, og noe som et stort fjell, som stod i brann, ble kastet i havet; og en tredel av havet ble til blod.
3Jeg så at ett av hodene var som om det var dødelig såret, men dødssåret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
7Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen.
9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.
10De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
20Og de andre menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger; de sluttet heller ikke å tilbe demonene og avgudene av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå.
11Stjernen heter Malurt. En tredel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.