Romerbrevet 4:23
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til,
Men det er ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham;
Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
Nå var det ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham,
Nå var det ikke skrevet for hans skyld alene, at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Likevel ble det ikke skrevet for kun hans skyld at det skulle tilregnes ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble ham tilregnet,
Now the words 'it was credited to him' were not written for his sake alone,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
Men ikke for hans Skyld alene er det skrevet, at det blev ham tilregnet,
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Nå ble det skrevet ikke bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Now it was not written for his sake alone that it was credited to him;
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
Nå ble det ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham til,
Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
It is not written for him only that it was reckened to him for rightewesnes:
But this is not wrytte onely for his sake, yt it was counted vnto him,
Nowe it is not written for him onely, that it was imputed to him for righteousnesse,
Neuerthelesse, it is not written for hym only, that it was reckened to him:
¶ Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
And it was not written on his account alone, that it was reckoned to him,
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now, it was not because of him only that this was said,
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
But the statement it was credited to him was not written only for Abraham’s sake,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
19Han ble ikke svak i troen; han tenkte ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var omkring hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
21for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25han som ble overgitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på den rettferdigheten av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle som tror mens de er uomskårne, så også dem kan rettferdigheten bli tilregnet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
31Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid.
26For å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han selv er rettferdig og gjør den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene.
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. For det er ingen forskjell.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
24Og de blir rettferdiggjort som en gave ved hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
4For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
13(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
30Siden Gud er én, vil han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
39og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort for ved Mose lov, blir hver den som tror, rettferdiggjort i ham.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.