Høysangen 2:12
Blomstene viser seg i landet, tiden for sangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesangen er inne, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, nå har tiden for sang kommet, og turtelduens rop høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, og sangens tid er kommet, turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, sangens tid har kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turteldovens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og lyden av turtelduen høres i vårt land.
Blomstene spirer på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og lyden av turtelduen høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The flowers appear on the earth, the time of singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomsterne ere seede i Landet, Sangens Tid er kommen an, og Turtelduens Røst er hørt i vort Land.
The flowers appear on the earth; the time of the singing of birds is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
Blomstene viser seg på jorden; fuglesangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The flowers appear on the earth; the time of singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
The flowers appear on the earth; the time of the singing of birds is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
Blomstene har vist seg på jorden, sangens tid har kommet, og turteldueens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene kommer fram på jorden, tiden for beskjæring av vintrær er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The floures are come vp in the felde, the twystinge tyme is come, the voyce of the turtle doue is herde in oure londe.
The flowers appeare in the earth: the time of the singing of birdes is come, and the voyce of the turtle is heard in our land.
The flowres are come vp in the field, the tyme of the byrdes singing is come, and the voyce of the turtle doue is hearde in our lande.
The flowers appear on the earth; the time of the singing [of birds] is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
The flowers appear on the earth; The time of the singing has come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land.
The flowers have appeared in the earth, The time of the singing hath come, And the voice of the turtle was heard in our land,
The flowers appear on the earth; The time of the singing `of birds' is come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land;
The flowers appear on the earth; The time of the singing [of birds] is come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land;
The flowers are come on the earth; the time of cutting the vines is come, and the voice of the dove is sounding in our land;
The flowers appear on the earth. The time of the singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
Blossoms have appeared in the land, the time for pruning and singing has come; the voice of the turtledove is heard in our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
11For se, vinteren er forbi, regnet har tatt slutt og har gått sin vei.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15Fang for oss revene, de små revene, som ødelegger vinmarkene, for vinmarkene våre står i blomst.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Vi står tidlig opp og går til vinmarkene; la oss se om vinranken har skutt knopper, om blomsten har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine skudd er en park av granatepletrær med utsøkte frukter, henna sammen med nardus.
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Selv storken under himmelen vet sine fastsatte tider. Turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.
12Ved dem holder himmelens fugler til; mellom greinene lar de røsten lyde.
1Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
1Ørkenen og det tørre landet skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre som en krokus.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja synge av fryd. Lebanons herlighet er gitt den, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
22Vær ikke redde, markens dyr! For ørkenens beiter har fått grønt; treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
4Og dørene mot gaten blir stengt når lyden av kverningen blir svak; man står opp ved fuglesang, og alle tonene blir svake.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.