2 Kongebok 19:22
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du løftet din stemme og opphøyd dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du irettesatt og frektet mot? Mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne i høyden? Jo, mot Israels Hellige.
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
Whom have you mocked and insulted? Against whom have you raised your voice and lifted your eyes in arrogance? It is against the Holy One of Israel!
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige.
Whom have you reproached and blasphemed? and against whom have you exalted your voice, and lifted up your eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt mot? Det er mot Israels Hellige.
'Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!'
Hvem har du hånet og spottet? Og mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i det høye? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og baktalt? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou despysed & blasphemed? Ouer whom hast thou lifte vp thy voyce? Eue agaynst ye holy one in Israel hast thou lifte vp thine eyes:
Whome hast thou railed on? And whome hast thou blasphemed? And against whome hast thou exalted thy voyce, and lifted vp thine eyes on hie? euen against the Holie one of Israel.
Whom hast thou rayled on? and whom hast thou blasphemed? Against whom hast thou exalted thy voyce, and lyfted vp thyne eyes so hye? Euen against the holy of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted [thy] voice, and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy [One] of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and reviled? And against whom lifted up a voice? Yea, thou dost lift up on high thine eyes -- Against the Holy One of Israel!
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? `even' against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Against whom have you said evil and bitter things? against whom has your voice been loud and your eyes lifted up? even against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? Against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? Against the Holy One of Israel.
Whom have you taunted and hurled insults at? At whom have you shouted, and looked so arrogantly? At the Holy One of Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høynet dine øyne? Mot Israels Hellige!
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
21Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, datter Sion, forakter deg, hun håner deg. Datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
25Hvem vil dere sammenligne meg med, som jeg skulle være lik? sier Den Hellige.
12Du skal erkjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle bespottelsene du uttalte mot Israels fjell, mens du sa: De er ødelagt, de er gitt til oss som mat.
13Dere har gjort dere store med deres munn mot meg og økt deres ord mot meg. Jeg har hørt det.
11'Vik av fra veien, bøyer bort fra stien; la Israels Hellige forsvinne fra vårt åsyn.'
12Derfor, slik sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ord, og stoler på vold og falskhet, og støtter dere til dem,
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
6Rop høyt og syng med glede, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor blant deg.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
1Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er dypt foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy av vekst, fordi du har hevet toppen din høyt blant de tette grenene, og hjertet ditt er blitt opphøyet på grunn av høyden,
6Så sier Herren Gud: Fordi du klapper i hendene og tramper med føttene, og har gledet deg av hele ditt hjerte over Israels lands ødeleggelse,
19For Herren er vårt skjold, og vår konge er den hellige i Israel.
8Du foraktet mine helligdommer og vanhelliget mine sabbater.
3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg får ingen ro.
51Herre, husk din tjeners vanære, den jeg bærer i hjertet fra de mange folk,
16Min skam er alltid foran meg, og ansiktets skam dekker meg,
12Når Herren har fullført sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konge for hans stolte hjerte og hans oppblåste blikk.
4Du har blitt skyldig ved blodet du har utøst, og har gjort deg uren med de avskyelige avgudene du laget, og du har brakt dine dager nær, ja, du har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant folkeslagene og til spott for alle landene.
5Både de som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er vanæret og full av forstyrrelser.
31Se, jeg kommer mot deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans hellige, til den foraktede sjelen, til den som folket avskyr, til undertrykkernes tjener: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned for Herrens skyld, han som er trofast, Israels hellige, som har utvalgt deg.
10Dette skal skje dem på grunn av deres stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store over Herrens, hærskarenes, folk.
15For så sier den høye og opphøyede, han som bor i evigheten, og hvis navn er hellig: Jeg bor i det høye og hellige, men også hos den sønderknuste og nedbøyde i ånden, for å gi liv til de nedbøydes ånd og til de sønderknustes hjerte.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda med dette hånet deres fedre meg, ved å være troløse mot meg.
4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
5Dere skal se det med egne øyne og si: Stor er Herren ut over Israels grenser.
16Hva har du her å gjøre? Og hvem har du her at du har hogd deg en grav her, som den som hogger ut sin grav i høyden, som den som bygger seg en bolig i klippen?
17Se, Herren skal kaste deg ut, som en kraftfull mann kaster noen, og fullstendig dekke over deg.
14Og de som undertrykte deg, skal komme tilbøyde til deg, og de som foraktet deg, skal bøye seg ned for dine føtters såler; de skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
29Hvorfor vil dere stri med meg? Dere har alle brutt mine bud, sier Herren.
16Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene, har noen hørt om slike ting? Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
18Husk dette: fienden har hånet Herren, og et dåraktig folk har foraktet ditt navn.
1En melding over Skuedal: Hva mangler deg nå, siden du klatrer opp på takene?
2Så sier Herren Gud: Fiendene har hånet dere og sagt: Ha! De evige høyder har blitt vår eiendom.
57før ondskapen din ble åpenbart. Som tiden da Syrias døtre og alle naboene foraktet deg, ja, også filisternes døtre som foraktet deg fra alle sider.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
6Vend tilbake til ham som Israels barn har vendt seg dypt bort fra!
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kan komme ned til oss, og hvem kan trenge inn i våre boliger?
13Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
5Og nå, hva skal jeg gjøre her? sier Herren, for mitt folk er tatt bort uten grunn; deres herskere skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
28Derfor vil jeg vanhellige hellighetens fyrster, og jeg vil overgi Jakob til ødeleggelse og Israel til spott.