Jesaja 14:13
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
You said in your heart, 'I will ascend to the heavens; I will raise my throne above the stars of God. I will sit enthroned on the mount of assembly, on the utmost heights of the north.'
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
For you have said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will also sit upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord;
For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
And thou saidst{H559} in thy heart,{H3824} I will ascend{H5927} into heaven,{H8064} I will exalt{H7311} my throne{H3678} above{H4605} the stars{H3556} of God;{H410} and I will sit{H3427} upon the mount{H2022} of congregation,{H4150} in the uttermost parts{H3411} of the north;{H6828}
For thou hast said{H559}{(H8804)} in thine heart{H3824}, I will ascend{H5927}{(H8799)} into heaven{H8064}, I will exalt{H7311}{(H8686)} my throne{H3678} above{H4605} the stars{H3556} of God{H410}: I will sit{H3427}{(H8799)} also upon the mount{H2022} of the congregation{H4150}, in the sides{H3411} of the north{H6828}:
And yet thou thoughtest in thine harte: I will clymme vp in to heauen, and make my seate aboue the starres of God, I wyll syt vpon the glorious mount toward the North,
Yet thou saidest in thine heart, I will ascende into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God: I will sitte also vpon the mount of the Congregation in the sides of the North.
For thou saydest in thine heart, I wyll clymbe vp into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God, I wyll sit also vpon the mount of the congregation towarde the North.
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
You said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit on the mountain of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart: the heavens I go up, Above stars of God I raise my throne, And I sit in the mount of meeting in the sides of the north.
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
For you said in your heart, I will go up to heaven, I will make my seat higher than the stars of God; I will take my place on the mountain of the meeting-place of the gods, in the inmost parts of the north.
You said in your heart, "I will ascend into heaven! I will exalt my throne above the stars of God! I will sit on the mountain of assembly, in the far north!
You said to yourself,“I will climb up to the sky. Above the stars of El I will set up my throne. I will rule on the mountain of assembly on the remote slopes of Zaphon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil bli lik Den Høyeste."
15 Men du skal føres ned til dødsriket, til hulens dyp.
11 Din prakt er kastet ned i dødsriket, med lyden av dine harper. Ormer skal bre seg under deg, og mark skal dekke deg.
12 Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn? Hvordan er du blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene?
3 Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
4 Selv om du flyr høyt opp som ørnen, og selv om du bygger ditt reir blant stjernene, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
14 Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
15 Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
16 På grunn av din vold i handelen, ble ditt indre fullt av urett og du syndet. Så jeg kastet deg ut fra Gudshøyden og ødela deg, du beskyttende kjerub, blant de flammende steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, la deg framfor konger slik at de kunne se på deg.
18 For dine mange misgjerninger og urettferdighet i handelen vanhelliget du dine helligdommer. Så jeg lot en ild komme ut av deg som fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene til alle som ser deg.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Du menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet'; Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy av vekst, fordi du har hevet toppen din høyt blant de tette grenene, og hjertet ditt er blitt opphøyet på grunn av høyden,
22 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
23 Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høynet dine øyne? Mot Israels Hellige!
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
10 For du stolte på din ondskap og sa: Det er ingen som ser meg; din visdom og kunnskap har fordreid deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen.
5 Ved din store visdom og handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte,
16 Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
12 Når Herren har fullført sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konge for hans stolte hjerte og hans oppblåste blikk.
13 For han sa: Jeg har gjort det med min hånds kraft og min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet folkenes grenser og plyndret deres skatter og styrtet de som troner som en mektig.
4 den som setter seg opp mot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut som Gud.
7 Du laget deg et leie på et høyt og hevet fjell; ja, også der gikk du opp for å ofre slaktoffer.
20 Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd hardet seg i stolt overmot, ble han styrtet fra sin kongelige trone, og hans prakt ble tatt fra ham.
15 Og du, Kapernaum, du som er blitt opphøyd til himmelen, skal stige ned til dødsriket.
19 Jeg vil kaste deg ned fra ditt embete, og han skal styrte deg fra din stilling.
16 Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg lot den gå ned i graven med dem som går ned i hulen, og alle Edens trær, de utvalgte og beste på Libanon, alle trærne som drikker vann, ble trøstet nede i jorden.
31 Se, jeg kommer mot deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
32 Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise seg opp; jeg vil sette ild til hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
9 Du skal dra opp som en storm, komme som en sky som dekker landet, du og alle dine hærer, mange folk med deg.
10 Så sier Herren Gud: På den dagen skal tanker stige opp i hjertet ditt, og du skal ha onde planer.
8 Igjen tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres prakt, og sa:
9 Alt dette vil jeg gi deg, hvis du faller ned og tilber meg.
8 Selv furutrærne gleder seg over deg, ja, Libanons sedertrær sier: "Siden du falt, er det ingen som kommer for å hugge oss ned."
6 Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes, fra slekt til slekt skal jeg aldri møte ulykke.'
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg opphøye meg selv.
7 Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
6 Djevelen sa til ham: Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7 Hvis du bare tilber meg, skal alt dette bli ditt.
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der; og rer jeg leie i dødsriket, se, da er du der.
18 Og han sa til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
5 Min sjel er blant løver, jeg må ligge blant dem som brenner av hat, blant mennesker hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.
3 Hvem kan stige opp på Herrens fjell, og hvem kan stå på hans hellige sted?
12 Du menneskesønn, syng en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var en sel som fullførte en sum, fylt av visdom og full av skjønnhet.
6 Om hans storhet steg opp til himmelen, og hodet hans nådde skyene,
12 Er ikke Gud i den høye himmel? Se stjernene der oppe, hvor høye de er.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.