2 Mosebok 15:7
I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå.
I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå.
I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
Og i storheten av din herlighet har du kastet om kull dem som reiste seg mot deg; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som halm.
«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
I din storhet har du styrtet dem som gjorde opprør mot deg; du sendte ut din vrede, som oppslukte dem som strå.
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
In the greatness of Your majesty, You overthrow those who rise against You. You unleash Your burning anger; it consumes them like stubble.
I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
And in the greatness of thine cellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
And in the greatness of your excellence you have overthrown those who rose against you: you sent forth your wrath, which consumed them like stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
I din opphøyede storhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, den fortærer dem som halm.
I din storhet slår du ned dem som reiser seg mot deg, du sender ut din vrede som fortærer dem som strå.
Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.
Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress.
And in the greatness{H7230} of thine excellency{H1347} thou overthrowest{H2040} them that rise up against{H6965} thee: Thou sendest forth{H7971} thy wrath,{H2740} it consumeth{H398} them as stubble.{H7179}
And in the greatness{H7230} of thine excellency{H1347} thou hast overthrown{H2040}{(H8799)} them that rose up against{H6965}{(H8801)} thee: thou sentest forth{H7971}{(H8762)} thy wrath{H2740}, which consumed{H398}{(H8799)} them as stubble{H7179}.
And with thy great glorie thou hast destroyed thine aduersaries, thou sentest forth thy wrath ad it consumed them: eue as stobell.
And with thy greate glory thou hast destroyed thine aduersaries: thou sentest out yi wrath, & it cosumed them, euen as stobble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowen them that rose against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as the stubble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowe them that rose vp agaynst thee: thou sendest foorth thy wrath, whiche consumed them euen as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, [which] consumed them as stubble.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you: You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
And in the abundance of Thine excellency Thou throwest down Thy withstanders, Thou sendest forth Thy wrath -- It consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
When you are lifted up in power, all those who come against you are crushed: when you send out your wrath, they are burned up like dry grass.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you. You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
In the abundance of your majesty you have overthrown those who rise up against you. You sent forth your wrath; it consumed them like stubble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han kastet faraos vogner og hæren hans i havet, og hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
5 Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet.
6 Herre, din høyre hånd er herlig i styrke; Herre, du knuste fienden med din høyre hånd.
8 Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil ta byttet; jeg vil tilfredsstille min lyst på dem; jeg vil trekke sverdet, min hånd skal ødelegge dem.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktet for din pris, som gjør under?
12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
13 Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
12 I harme marsjerte du over jorden, med vrede tråkket du ned nasjonene.
11 Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.
14 Du gjennomboret lederen i hans byer med hans egne staver. De kom for å spre meg, deres glede var som for å sluke den hjelpeløse i skjul.
15 Du trampet på havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.
15 Du åpnet kildene og bekkene, du tørket ut sterke elver.
6 La lynet lyne og spre dem, send dine piler og gjør dem redde.
9 Din hånd vil finne alle dine fiender, din høyre hånd vil finne de som hater deg.
15 Han sendte piler og spredte dem, lyn, og skrek dem bort.
23 Herren din Gud skal overgi dem til deg, og skape en stor forvirring blant dem, til de blir ødelagt.
13 Du delte havet med din kraft, du knuste dragers hoder i vannene.
14 Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? Mektig er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.
10 Du hersker over det stolte havet; når bølgene reiser seg, får du dem til å roe seg.
5 For du har ført min rett og min sak; du sitter på din trone og dømmer rettferdig.
15 Som en ild som fortærer skogen, og som en flamme som setter fjell i brann,
39 Jeg knuser dem og de kan ikke reise seg; de faller under mine føtter.
40 Du omgjorder meg med styrke til krigen; du bøyer dem som reiser seg mot meg.
27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.
10 han som slo mange folk og drepte mektige konger,
16 og den planten din høyre hånd plantet, den sønnen du styrket deg med.
17 Herren har gjort det han tenkte, han har fullført sitt ord, som han ga befaling om fra gamle dager, han har revet ned og ikke spart, og han har latt fienden glede seg over deg, han har løftet opp dine motstanderes horn.
15 Han skjøt sine piler og spredte dem, han sendte mye lyn og skremte dem.
39 Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
10 Fjellene så deg og skalv, vannstrømmen fløt forbi. Dypet løftet sin røst, løftet hendene mot det høye.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ruin.
13 Du skapte nord og sør; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
15 Herren skal forbanne Egypts havbukt og svinge hånden over elven med sin mektige vind. Han skal slå den i sju bekker og la folk gå over tørskodd.
7 Vis din underfulle kjærlighet, du som frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot din høyre hånd.
7 De flyktet for din trussel, de skyndte seg bort ved lyden av din torden.
2 Du gjorde underfulle ting som vi ikke ventet; du steg ned, og fjellene ristet foran deg.
12 Med sin kraft deler han havet, og med sin forstand slår han dets stolthet.
5 Gud, du er min konge; befaler du stor frelse for Jakob.
16 Du løste ditt folk med din arm, Jakobs og Josefs barn. Sela.
16 Frykt og redsel kom over dem; ved din armstyrke skal de være stille som en stein, til ditt folk, Herre, går over, til folket du har kjøpt går over.
6 la da fienden forfølge meg og ta meg, trå mitt liv ned i jorden, og la min ære hvile i støvet. Sela.
10 Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?