Klagesangene 3:33
For han påfører ikke lidelse villig, eller sørger for menneskenes barn.
For han påfører ikke lidelse villig, eller sørger for menneskenes barn.
For han plager ikke av hjertet og volder ikke menneskenes barn sorg.
For han plager ikke og gjør ikke sorg av hjertet for menneskenes barn.
For han plager ikke av hjertet og gjør ikke menneskenes barn sorg.
For han bringer ikke sorg med glede eller volder smerte for mennesker.
For han plager ikke med vilje, heller ikke bedrøver menneskebarna.
For han plager ikke av hjertet eller volder menneskene sorg,
Han gleder seg ikke over å påføre menneskene nød eller sorg.
For han plager ikke villig, ei heller sørger han menneskene med vilje.
For han påfører ikke menneskene lidelse med vilje, og han sørger ikke over dem.
For han plager ikke villig, ei heller sørger han menneskene med vilje.
For det er ikke med lyst han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For He does not willingly afflict or grieve the children of men.
For han bedrøver ikke hjertet når han piner menneskene.
Thi han plager ikke af sit Hjerte eller bedrøver Menneskens Børn,
For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.
For han plager ikke med vilje eller gjør menneskenes barn sorg.
For He does not willingly afflict or grieve the children of men.
For han volder ikke sorg med vilje, og heller ikke lidelse for menneskenes barn.
For han plager ikke av lyst, heller ikke bedrøver han menneskebarns sønner.
For han plager ikke villig sine barn, heller ikke gjør dem sorgen.
For han har ingen glede av å plage og påføre sorg til menneskebarn.
For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he doth not plage, & cast out the children of men from his herte.
For he doeth not punish willingly, nor afflict the children of men,
For he doth not plague willingly, and afflict the chyldren of men,
For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.
For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For He hath not afflicted with His heart, Nor doth He grieve the sons of men.
For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he has no pleasure in troubling and causing grief to the children of men.
For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he is not predisposed to afflict or to grieve people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31For Herren vil ikke avvise for alltid:
32Men selv om han påfører sorg, vil han ha medfølelse i kraft av sine mange barmhjertigheter.
23For han vil ikke pålegge mennesket mer enn det som er rett, at han skal gå til dom med Gud.
9Han vil ikke alltid kritisere, og han vil ikke holde sin vrede for alltid.
10Han har ikke behandlet oss etter våre synder, eller gitt oss lønn etter våre feilgrep.
34Å knuse under sine føtter det som er på jorden,
22Fienden skal ikke få makt over ham; og ondskapen skal ikke skade ham.
38Kommer ikke ondt og godt ut av den Høyestes munn?
39Hvorfor klager en levende mann, en mann for straffen av sine synder?
22Dere skal ikke plage noen enke eller foreldreløs.
23Hvis du plager dem på noen måte, og de ber til meg, vil jeg helt sikkert høre deres rop;
17Se, lykkelig er mannen som Gud retter opp; derfor, forakt ikke straffen fra Den Allmektige,
18For han skaper sår, og binder opp; han sårer, og hans hender gjør hele.
11Min sønn, ikke se ned på Herren når han irettesetter deg; vær ikke trett av hans disiplin.
12For den Herren elsker, irettesetter han; slik en far har glede i sin sønn.
12Ja, virkelig, Gud vil ikke gjøre urett, og den Allmektige vil ikke forvrenge dom.
1Jeg er mannen som har sett lidelse med vreden hans.
24For han har ikke foraktet eller avskydd nøden i de lidende; han har ikke skjult sitt ansikt for ham; men han hørte ham da han ropte.
6Selv om nød ikke oppstår fra støvet, og heller ikke vansker springer opp av jorden,
5De er ikke i vansker som andre mennesker; de rammes ikke av problemer som andre.
38Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme.
30Ikke krangle med noen uten grunn, hvis han ikke har gjort deg noe vondt.
26Å straffe den rettferdige er ikke godt, og å slå prinser for rettferdighet.
28Slik at de får klagen til de fattige til å komme til ham, og han hører ropet til de lidende.
10Hør derfor på meg, dere kloke: Det er langt fra Gud å gjøre urett, og fra den Allmektige å begå synd.
13Hvorfor strides du mot ham? Han gir ikke redegjørelse for sine saker.
35Han vil ikke ta hensyn til noen løsepenger; han vil ikke være tilfreds, selv om du gir mange gaver.
13Han lar det komme, enten for å korrigere, for sitt land, eller av nåde.
19Mange er de prøvelser de rettferdige møter; men Herren frelser dem fra dem alle.
21Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld.
18Ellers ser Herren det, og det blir ham til misbehag, og han vil trekke sin vrede tilbake fra ham.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
17Den barmhjertige gjør godt mot sin egen sjel; men den som er grusom, plager sitt eget legeme.
21Ta deg i akt og se ikke på ondskap; for dette har du valgt heller enn lidelse.
1Herre, sanksjonér ikke meg i din vrede; og straff meg ikke i din hete misnøye.
14Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld;
23Når det gjelder Den Almektige, kan vi ikke fullt ut forstå ham; han er utmerket i kraft, dømmekraft og rettferdighet; han vil ikke påføre nød.
12Slik sier Herren: Selv om de er stille, og mange, vil de bli kuttes ned når han passerer gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
19Han straffes også med smerte på sengen sin, og beina hans plages av sterke smerter.
20Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til den som er bitter til sinns;
24Likevel vil han ikke rekke ut hånden mot graven, selv om de skriker i hans ødeleggelse.
25Gråter jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke sjelen min sorgfull for de fattige?
44Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.
21Han behandler de barnløse dårlig og gir ikke noe godt til enken.
22Men han kjenner smerte i kroppen, og hans sjel sørger i ham.
8La være med å bli sint, og forlat harme: vær ikke opprørt på noen måte over å gjøre ondt.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
18Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerninger og forbigår overtredelsen til sine etterkommere? Han holder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg over nåde.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss: du har drept, du har ikke vist medfølelse.
29Se, alle disse ting gjør Gud ofte med mennesket,