Verse 27

Benjamin er en rovende ulv; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  'Benjamin er en slukende ulv; om morgenen spiser han bytte, om ettermiddagen deler han rov.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• Norsk King James

  Benjamin skal rane som en ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om natten skal han dele det han har fanget.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen fortærer han bytte, og om kvelden deler han utbyttet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• o3-mini KJV Norsk

  Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Benjamin er en ulv som river i stykker; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning he devours the prey, in the evening he divides the plunder.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.49.27", "source": "בִּנְיָמִין֙ זְאֵ֣ב יִטְרָ֔ף בַּבֹּ֖קֶר יֹ֣אכַל עַ֑ד וְלָעֶ֖רֶב יְחַלֵּ֥ק שָׁלָֽל", "text": "*binyāmîn* *zəʾēb* *yiṭrāp* in-the-*bōqer* *yōʾkal* *ʿad* and-to-the-*ʿereb* *yəḥallēq* *šālāl*", "grammar": { "*binyāmîn*": "proper noun, masculine singular - Benjamin", "*zəʾēb*": "noun masculine singular - wolf", "*yiṭrāp*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will tear", "*bōqer*": "noun masculine singular with definite article - the morning", "*yōʾkal*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will devour", "*ʿad*": "noun masculine singular - prey", "*ʿereb*": "noun masculine singular with definite article - the evening", "*yəḥallēq*": "Piel imperfect 3rd masculine singular - he will divide", "*šālāl*": "noun masculine singular - spoil/plunder" }, "variants": { "*zəʾēb yiṭrāp*": "ravenous wolf/wolf that tears", "*yōʾkal ʿad*": "will devour prey/will eat spoil", "*yəḥallēq šālāl*": "will divide spoil/will distribute plunder" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• KJV 1769 norsk

  Benjamin skal være som en rovlysten ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Benjamin shall ravage as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• King James Version 1611 (Original)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Norsk oversettelse av Webster

  "Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen vil han fortære byttet. Om kvelden vil han dele byttet."

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Benjamin er en ulv som røver: om morgenen vil han fortære byttet, og om kvelden vil han dele byttet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Benjamin er en ulv, på jakt etter kjøtt; om morgenen tar han byttet, og om kvelden deler han det han har fanget.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Ben Iamin is a raueshynge wolfe. In the mornynge be shall deuoure his praye ad at nyghte he shall deuyde his spoyle.

• Coverdale Bible (1535)

  Ben Iamin, a rauyshinge wolfe. In the mornynge shal he deuoure the praye, but in the euenynge he shal deuyde the spoyle.

• Geneva Bible (1560)

  Beniamin shall rauine as a wolfe: in the morning he shall deuoure the pray, and at night he shal deuide the spoyle.

• Bishops' Bible (1568)

  Beniamin shall rauishe as a wolfe: In the mornyng he shall deuour the pray, and at nyght he shall deuide the spoyle.

• Authorized King James Version (1611)

  Benjamin shall ravin [as] a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Webster's Bible (1833)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Benjamin! a wolf teareth; In the morning he eateth prey, And at evening he apportioneth spoil.'

• American Standard Version (1901)

  Benjamin is a wolf that raveneth: In the morning he shall devour the prey, And at even he shall divide the spoil.

• Bible in Basic English (1941)

  Benjamin is a wolf, searching for meat: in the morning he takes his food, and in the evening he makes division of what he has taken.

• World English Bible (2000)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• NET Bible® (New English Translation)

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning devouring the prey, and in the evening dividing the plunder.”

Referenced Verses

• 1 Mos 35:18 : 18 Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
• Dom 20:21 : 21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
• Dom 20:25 : 25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
• Esek 22:27 : 27 Hennes fyrster i henne er som ulver som røver bytte, de utøser blod og ødelegger sjeler for å drive grådighet.
• Hos 13:7-8 : 7 Så ble jeg for dem som en løve; som en leopard lurte jeg på veien. 8 Jeg møtte dem som en bjørn frarøvet ungene sine, og slet hjertets dekke i stykker; der fortærte jeg dem som en løvinne, ville dyr på marken rev dem i stykker.
• Sef 3:3 : 3 Midt i byen er lederne som brølende løver, dommerne er ulver om kvelden som ikke etterlater noe til morgenen.
• Matt 7:15 : 15 Vokt dere for de falske profetene, som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er glupske ulver.
• Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer midt blant ulver; vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
• Apg 8:3 : 3 Saulus gikk hardt fram mot menigheten. Han brøt inn i husene, dro menn og kvinner ut og kastet dem i fengsel.
• Apg 9:1 : 1 Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
• Apg 20:29 : 29 For jeg vet at etter min bortgang skal grusomme ulver komme inn blant dere og ikke spare flokken.
• Fil 3:5 : 5 Jeg ble omskåret på den åttende dag, er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, en fariseer etter loven,
• 1 Sam 11:4-9 : 4 Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt. 5 Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt. 6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd kraftig over ham, og han ble svært sint. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker, og sendte dem ut over hele Israels land med budene som sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser gjort likedan.' Da falt Herrens frykt over folket, og de dro ut som én mann. 8 Saul mønstret dem i Besek. Israels menn var tre hundre tusen, og Judas menn var tretti tusen. 9 De sa til budene som var kommet: 'Slik skal dere si til folket i Jabes i Gilead: I morgen, når solen er varm, skal dere få frelse.' Da budene kom og fortalte dette til innbyggerne i Jabes, ble de glade. 10 Folket i Jabes sa: 'I morgen overgir vi oss til dere, og dere kan gjøre med oss det dere finner best.' 11 Dagen etter delte Saul folket i tre flokker. Ved morgenvakten gikk de inn i leiren og slo ammonittene til solen ble het. De som overlevde, ble så spredt at ingen av dem var samlet to og to.
• 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far. 2 Saul satt ved utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron, og rundt ham var det seks hundre mann. 3 Ahia, sønn av Ahitub (som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo), bar efoden der. Folket visste ikke at Jonathan hadde gått. 4 Mellom stiene, der Jonathan forsøkte å gå over mot filisternes leir, var det en klippe på hver side; den ene het Bozes og den andre Sene. 5 Den ene klippen lå nord for Mikmas og den andre sør for Geba. 6 Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.» 7 Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.» 8 Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.» 9 Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd; dette skal være tegnet for oss. 11 Da de begge viste seg for filisternes leir, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene sine hvor de har skjult seg.» 12 Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.» 13 Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham. 14 Det første angrepet som Jonathan og våpenbæreren utførte drepte rundt tjue menn over en strekning som er en halv ploglengde. 15 Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Filisterne hadde samlet sine styrker til krig i Socho, som ligger i Juda, og slo leir mellom Socho og Aseka ved Ephes-Dammin. 2 Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eikeridalen, hvor de gjorde seg klare til kamp mot filisterne. 3 Filisterne sto på den ene fjellsiden, og israelittene sto på den andre, med dalen mellom seg. 4 Ut av filisternes leir kom en kjempe ved navn Goliat fra Gat; han var seks alen og en håndbred høy. 5 Han hadde en kobberhjelm på hodet og var kledd i en pancir av skalaer. Vekten av panciren var fem tusen sekel kobber. 6 Han bar kobberskinner på leggene og en kobberspydd mellom skuldrene. 7 Spydskaftet hans var som en vevskje, og spydspissen veide seks hundre sekel jern; skjoldbæreren hans gikk foran ham. 8 Goliat stilte seg opp og ropte til israelittenes rekker: "Hvorfor rykker dere ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg. 9 Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, vil vi bli deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og slår ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss." 10 Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen." 11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde. 12 Men David var sønn av en efratit fra Betlehem i Juda ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Mannen var gammel, høyt oppe i årene på Sauls tid. 13 De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul i krigen; sønnenes navn som dro i krigen, var Eliab, den førstefødte, deretter Abinadab, og den tredje Shamma. 14 David var den yngste; de tre eldste fulgte Saul. 15 Men David pleide å dra frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars småfe i Betlehem. 16 Filisteren kom frem morgen og kveld og stilte seg opp i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: "Ta med denne efa med ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren hvor brødrene dine er. 18 Og disse ti ostene skal du ta med til tusenmannsføreren; se hvordan dine brødre har det, og ta med et tegn fra dem." 19 Saul og de og alle israelittene var i eikedalen og kjempet mot filisterne. 20 Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene. 21 Israel linet opp sitt slag, og filisterne sin, infanteri mot infanteri. 22 David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine. 23 Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det. 24 Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde. 25 Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel." 26 Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?" 27 De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham." 28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen." 29 David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?" 30 Og han vendte seg bort fra ham til en annen, og spurte det samme som før; og folket svarte ham som de hadde gjort. 31 Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham. 32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren." 33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.” 34 David sa til Saul: "Din tjener var gjetergutt hos sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken, 35 dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. 36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal være som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær." 37 David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!" 38 Saul kledde David i sine egne klær, satte en kobberhjelm på hodet hans og iførte ham en panser. 39 David spente hans sverd utenpå klærne sine og forsøkte å gå, for han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Og David tok det av seg. 40 Han tok staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjeterposen eller vesken sin, med slyngen i hånden. Så gikk han mot filisteren. 41 Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg. 42 Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker. 43 Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med en stav?" Og filisteren forbannet David ved sine guder. 44 Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi din kropp til fuglene under himmelen og dyrene på marken." 45 David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet. 46 I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og ta hodet ditt av deg. Jeg skal gi filisternes lik til fuglene under himmelen og dyrene på jorden, så hele jorden skal vite at Israel har en Gud. 47 Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd." 48 Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham. 49 David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, slyngte den, traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, slik at han falt med ansiktet mot jorden. 50 Så vant David over filisteren med slyngen og steinen; han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ikke sverd i hånden. 51 David løp bort, sto ved siden av filisteren, tok sverdet og dro det ut fra skjeden, drepte ham og kuttet av hodet med det. Da filisterne så at deres mester var død, flyktet de. 52 Israels og Judas menn reiste seg og jublet, mens de forfulgte filisterne like til dalen lenger ned til Ekrons porter; og filisterne som var slått, lå strødd på veien til Shaaraim, til og med til Gat og Ekron. 53 Deretter vendte israelittene tilbake etter å ha jaget filisterne, og plyndret leiren deres. 54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt. 55 Når Saul så David dra ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Hvem er denne unge mannens far, Abner?" Abner svarte: "Så sant ditt liv er konge, jeg vet ikke, herre." 56 Kongen sa: "Finn ut hvem denne unge mannen er." 57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden. 58 Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
• Jer 5:6 : 6 Derfor har en løve fra skogen drept dem, en ulv om kvelden vil herje blant dem, en leopard holder vakt ved byene deres. Alle som går ut derfra, vil bli revet i stykker, for deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.
• Esek 22:25 : 25 Hennes profeter driver sammensvergelser midt blant henne, de er som en brølende løve som røver bytte; de fortærer sjeler, tar rikdom og dyrebare ting, og gjør enker mange midt blant henne.
• 1 Mos 46:21 : 21 Benjamins sønner: Bela, Beker, Asbel, Gera, Naaman, Ehi, Ros, Muppim, Huppim og Ard.
• 4 Mos 23:24 : 24 Se, folket reiser seg som en løvinne, løfter seg som en løve. Den legger seg ikke før den har spist bytte og drukket de drepte sitt blod.
• 5 Mos 33:12 : 12 Til Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt hos ham. Han beskytter ham hele dagen, og han hviler mellom hans skuldre.
• Dom 3:15-29 : 15 Israels barn ropte til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit som var keithent. Israels barn sendte en gave til Eglon, moabitterkongen, gjennom ham. 16 Ehud lagde seg et tveegget sverd, en alen langt, og festet det under klærne til høyre hofte. 17 Han presenterte gaven for Eglon, moabitterkongen som var en svært fet mann. 18 Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå. 19 Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut. 20 Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen. 21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage. 22 Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut. 23 Ehud gikk ut gjennom forhallen og stengte dørene til salen bak seg og låste dem. 24 Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.» 25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke salens dører; derfor tok de nøkkelen og åpnet, og se, de fant sin herre død på gulvet. 26 Mens de nølte, flyktet Ehud, passerte de utskårne bildene og unnslapp til Seira. 27 Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjell; og Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, og han ledet an. 28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd.» De fulgte ham og tok vadestedene over Jordan for Moab, og lot ingen gå over. 29 De slo Moab den dagen, ti tusen sterke og dyktige menn; ikke en eneste kom unna.