Verse 24

De vises krone er deres rikdom, men dårers dårskap forblir dårskap.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 49:10-13 : 10 for at han skulle leve evig og aldri se graven. 11 For alle ser at de vise dør, både dårer og uforstandige går til grunne, og de etterlater sitt gods til andre. 12 Deres tanke er at deres hus skal bestå for evig, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene etter sine navn. 13 Men selv om mennesket er i ære, blir det ikke værende; det blir liknet med dyrene som går til grunne.
  • Sal 112:9 : 9 Han gir rikelig til de fattige, hans rettferdighet varer bestandig, hans horn vil heves med ære.
  • Ordsp 27:22 : 22 Om du knuser en dåre i en morter blant gryn, vil hans dårskap ikke forlate ham.
  • Fork 7:11-12 : 11 Visdom sammen med arv er bra, og gir fordeler for dem som ser solen. 12 For visdom gir beskyttelse slik penger gir beskyttelse, men kunnskapens fordel er at visdommen gir liv til dem som har den.
  • Jes 33:6 : 6 Din trofasthet i den rette tid skal være en overflod av frelse, visdom og kunnskap. Herrens frykt skal være hans skatt.
  • Luk 12:19-20 : 19 Og jeg vil si til min sjel: Sjæl, du har mye godt lagret for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
  • Luk 16:9 : 9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved urettferdig mammon, så når det tar slutt, vil de ta imot dere i de evige boliger.
  • Luk 16:19-25 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde hver dag i glede og luksus. 20 Men det var også en fattig mann ved navn Lasarus, full av sår, som lå ved hans port. 21 Han ønsket bare å få spise seg mett på smulene som falt fra den rikes bord. Hundene kom også og slikket sårene hans. 22 Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 I dødsriket, der han var i pine, løftet han øynene og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Og han ropte: Far Abraham, ha medlidenhet med meg, og send Lasarus så han kan dyppe tuppen av fingeren sin i vann og kjøle min tunge, for jeg lider sterkt i denne flammen. 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.