| Bibelvers

Verse 10

Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.

Quality Checks

Oversettelseskvalitet - Rimelig
Noe avvik fra kildetekstens mening, men hovedideen er noe bevart.
Språkflyt - God
Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.
Forståelsesgrad - God
Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.
Moderne språkbruk - Nøytral
Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.
Bibelske konsepter - God
De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.
Flyt med omliggende vers - God
Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
o3-mini KJV Norsk
Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.
biblecontext
{ "verseID": "Nehemiah.9.10", "source": "וַ֠תִּתֵּן אֹתֹ֨ת וּמֹֽפְתִ֜ים בְּפַרְעֹ֤ה וּבְכָל־עֲבָדָיו֙ וּבְכָל־עַ֣ם אַרְצ֔וֹ כִּ֣י יָדַ֔עְתָּ כִּ֥י הֵזִ֖ידוּ עֲלֵיהֶ֑ם וַתַּֽעַשׂ־לְךָ֥ שֵׁ֖ם כְּהַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "And *wattittēn* *ʾōtōt* and *mōpətîm* in *Parʿōh* and in all-*ʿăḇādāyw* and in all-*ʿam* *ʾarṣô*, because *yādaʿtā* that *hēzîdû* against them, and *wattaʿaś*-for you *šēm* as *hayyôm* the *zeh*.", "grammar": { "*wattittēn*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you gave", "*ʾōtōt*": "masculine plural - signs", "*mōpətîm*": "masculine plural - wonders/portents", "*Parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʿăḇādāyw*": "masculine plural with 3rd person masculine singular suffix - his servants", "*ʿam*": "masculine singular construct - people of", "*ʾarṣô*": "feminine singular with 3rd person masculine singular suffix - his land", "*yādaʿtā*": "qal perfect 2nd person masculine singular - you knew", "*hēzîdû*": "hiphil perfect 3rd person common plural - they acted presumptuously", "*wattaʿaś*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you made", "*šēm*": "masculine singular - name", "*hayyôm*": "masculine singular - the day", "*zeh*": "demonstrative adjective - this" }, "variants": { "*wattittēn*": "you gave/provided/placed", "*ʾōtōt*": "signs/tokens/symbols", "*mōpətîm*": "wonders/marvels/portents/miracles", "*ʿăḇādāyw*": "his servants/officials/slaves", "*ʿam*": "people/nation/folk", "*ʾarṣô*": "his land/country/territory", "*yādaʿtā*": "you knew/recognized/were aware", "*hēzîdû*": "they acted presumptuously/proudly/arrogantly", "*wattaʿaś*": "you made/created/established", "*šēm*": "name/reputation/fame", "*hayyôm*": "the day/today" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.
Original Norsk Bibel 1866
Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.
King James Version 1769 (Standard Version)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.
KJV 1769 norsk
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.
KJV1611 - Moderne engelsk
You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.
Norsk oversettelse av Webster
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.
Norsk oversettelse av ASV1901
Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
Norsk oversettelse av BBE
Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.
Coverdale Bible (1535)
and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.
Geneva Bible (1560)
And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.
Bishops' Bible (1568)
And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.
Authorized King James Version (1611)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.
Webster's Bible (1833)
and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.
American Standard Version (1901)
and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.
Bible in Basic English (1941)
And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.
World English Bible (2000)
and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.
NET Bible® (New English Translation)
You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Referenced Verses

Jer 32:20 : 20 Som har satt tegn og under i Egyptens land, inntil denne dag, og i Israel, og blant andre folk; og har gjort deg et navn, som aldri vil bli glemt.
Dan 9:15 : 15 Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
2 Mos 5:2 : 2 Men Farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
Jes 63:12 : 12 Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn.
Jes 63:14 : 14 Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
2 Mos 14:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn, at de skal vende om og slå leir foran Pihahiroth, mellom Migdol og havet, like overfor Baalzephon; der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne. 4 Og jeg vil hardne Faraos hjerte, så han vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, så egypterne skal få vite at jeg er Herren. Og de gjorde slik. 5 Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss? 6 Og han gjorde klar sin vogn og tok med seg sine soldater: 7 Og han tok med seg seks hundre utvalgte vogner, og alle vogner i Egypt, og offiserer over hver eneste av dem. 8 Og Herren hardnet Faraos hjerte, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn; og Israels barn gikk ut med høy hånd. 9 Men egypterne forfulgte dem, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem mens de slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon. 10 Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Og Moses sa til folket: Vær ikke redde, stå stille, og se Herrens frelse som han vil vise dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal tie. 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover: 16 Men løft din stav, og rek ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå over tørt land midt i havet. 17 Og se, jeg vil hardne egypternes hjerter, så de vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, ved hans vogner og ryttere. 18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har skaffet meg ære ved Farao, ved hans vogner, og ved hans ryttere. 19 Og Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyen som var mørk, stod foran, og stod bak dem: 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky og mørke for dem, men den ga lys om natten for disse; så de kom ikke nær til hverandre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt. 22 Og Israels barn gikk inn i havets midte på tørt land; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd. 23 Og egypterne forfulgte og gikk også inn etter dem i havets midte; alle Faraos hester, hans vogner og hans ryttere. 24 Og det skjedde at i morgenvakt så Herren ned på egypternes hær gjennom ildsøylen og skyen, og forstyrret egypternes hær. 25 Og han løsnet hjulene på deres vogner, så de fikk tungt for å dra dem; så egypterne sa: La oss flykte for Israels ansikt, for Herren strider for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere. 27 Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte. 28 Og vannene vendte tilbake og dekket over vognene og rytterne, og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; det ble ikke etterlatt en eneste av dem. 29 Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havbredden. 31 Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.
2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for i den saken de håndterte med hovmod, var han over dem.
5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud prøvd å ta seg et folk fra midten av et annet folk, ved fristelser, tegn og undere, ved krig, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og ved store skrekk, ifølge alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres øyne?
5 Mos 11:3-4 : 3 og hans mirakler og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot Farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land; 4 og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vognene deres; hvordan han oversvømmet dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren har utryddet dem frem til i dag;
Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet for dere, da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som dere helt utryddet. 11 Og da vi hørte disse tingene, smeltet hjertene våre; det var ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden under.
Job 40:11-12 : 11 Slipp ut din vrede; se på hver stolt mann, og ydmyk ham. 12 Se på hver stolt mann, og bring ham ned; tråkk de onde ned.
Sal 78:12-13 : 12 Utrolige ting gjorde han i påsynet av sine fedre, i Egypts land, i Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug.
Sal 78:43-53 : 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 44 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 45 Han sendte ulike typer fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres viner med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han gav opp deres storfe til hagl, og deres flokker til sterke torden. 49 Han kastet sin vrede over dem, harme og indignasjon, og trøbbel, ved å sende onde engler i blant dem. 50 Han laget en vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men ga deres liv til pesten. 51 Og slo alle førstefødte i Egypt; de utvalgte av deres styrke i Ham's telt. 52 Men han lot sitt eget folk dra ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flok. 53 Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.
Sal 83:18 : 18 Så mennesker kan vite at du, hvis navn alene er JEHOVAH, er den høyeste over hele jorden.
Sal 105:27-37 : 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i landet. 28 Han sendte mørke, og gjorde det til mørke; de gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han vendte deres vann til blod, og drepte deres fisk. 30 Deres land frembrakte et stort antall frosker, i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom ulike fluer, og lus i alle deres strender. 32 Han ga dem hagl for regn, og ild som brant i deres land. 33 Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne på kystene deres. 34 Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne i kysten deres. 35 Og fortærte alle urtene i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Han slo også ned alle de førstefødte i deres land, sjefene for all deres styrke. 37 Han førte dem også ut med sølv og gull; og det var ikke én svak person blant deres stammer.
Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for at han kunne gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han irettesatte også Rødehavet, og det ble tørt; så førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen. 10 Og han frelste dem fra den som hatet dem, og kjøpte dem fri fra fiendens hånd. 11 Vannene dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både av mennesker og av dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, O Egypt, over Farao, og over alle hans tjenere.
Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypt blant deres førstefødte; for hans miskunn varer evig: 11 Og førte ut Israel midt i dem; for hans miskunn varer evig: 12 Med sterk hånd og med utstrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig: 14 Og lot Israel gå gjennom havet; for hans miskunn varer evig: 15 Men overvant Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
2 Mos 5:7-8 : 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm for å lage murstein; de må gå selv og samle halm som før. 8 Og antallet murstein som de laget før, skal dere fortsatt forlange av dem; dere skal ikke redusere noe; de er late; derfor roper de: La oss dra og ofre til vår Gud.
2 Mos 7:1-12:32 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og din bror Aaron skal være profeten din. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aaron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels folk ut av sitt land. 3 Og jeg vil forherde Faraos hjerte og gjøre mange tegn og under i Egyptens land. 4 Men Farao skal ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med kraftige dommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aaron gjorde som Herren befalte dem. 7 Og Moses var åtti år gammel, og Aaron var åtti-tre år gammel, da de talte med Farao. 8 Og Herren sa til Moses og Aaron: 9 Når Farao spør dere: Vis et tegn, da skal du si til Aaron: Ta staven din og kast den foran Farao, så skal den bli til en slange. 10 Og Moses og Aaron gikk inn til Farao og gjorde som Herren hadde befalt; og Aaron kastet ned staven sin foran Farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også Farao på de vise menn og tryllekunstnere; egypterne gjorde også det samme med sine formler. 12 For de kastet hver sin stav ned, og de ble til slanger; men Aarons stav slukte deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå. 15 Gå til Farao om morgenen; se, han går ut til vannet; og du skal stå ved elvebredden når han kommer; og staven som ble til en slange, skal du ta i hånden. 16 Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette. 17 Så sier Herren: På dette skal du vite at jeg er Herren: Se, jeg vil slå med staven som er i hånden min på vannet i elven, og de skal bli til blod. 18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal stink; og egypterne skal mislike å drikke av elvens vann. 19 Og Herren sa til Moses: Si til Aaron, Ta staven din, og strekk ut hånden din over Egyptens vann, over deres bekker, elver, dammer, og alle vannpytter, så de kan bli til blod; og det skal være blod i hele Egypts land, både i trekar og i steinkar. 20 Og Moses og Aaron gjorde slik som Herren hadde befalt; og han hevet staven og slo vannet i elven, foran Farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod. 21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av elvens vann; og det var blod i hele Egypts land. 22 Og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine formler; og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 23 Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette. 24 Og alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke; for de kunne ikke drikke av elvens vann. 25 Og syv dager gikk, etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 Og hvis du nekter å la dem gå, se, jeg vil straffe alle grensene dine med frosker. 3 Elven skal gi opp frosker i store mengder som vil komme inn i huset ditt, soverommet ditt, sengen din, tjenernes hus, over folket ditt, ovnene dine og deigen din. 4 Og froskene skal komme opp både på deg, og på folket ditt, og på alle tjenerne dine. 5 Og Herren talte til Moses: Si til Aron: Strekk hånden din ut med staven din over elvene, over bekker og over dammene, og la froskene komme opp over Egypts land. 6 Og Aron strakte ut hånden sin over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele landet. 7 Magikerne gjorde det samme med sine besvergelser og fikk frem frosker over Egypt. 8 Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be Herren om at han fjerner froskene fra meg og mitt folk; så vil jeg la folket gå så de kan ofre til Herren. 9 Og Moses sa til Farao: Når skal jeg be for deg, tjenerne dine og folket ditt så froskene kan bli borte fra deg og husene dine, slik at de bare blir igjen i elven? 10 Han svarte: I morgen. Og Moses sa: La det være slik som du sier, så du kan vite at det ikke finnes noen som Herren vår Gud. 11 Og froskene skal forsvinne fra deg, og fra husene dine, og fra tjenerne dine, og fra folket ditt; de skal bare bli igjen i elven. 12 Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren fordi froskene var sendt mot Farao. 13 Og Herren gjorde etter Moses' ord; og froskene døde ut av husene, ut av landsbyene og ut av markene. 14 Og de samlet dem sammen i hauger, og landet stinket. 15 Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 16 Herren sa til Moses: Si til Aron: Strekk staven din ut og slå støvet i landet, så det kan bli lus over hele Egypt. 17 Og de gjorde det; Aron strakte hånden sin ut med staven og slo støvet på jorden, og det ble til lus for både mennesker og dyr; alt støvet i landet ble til lus. 18 Magikerne prøvde også å fremkalle lus med sine besvergelser, men de klarte det ikke; så det ble lus hos både mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 20 Og Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stå fremfor Farao; se, han kommer ut til vannet; og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 21 Ellers, hvis du ikke vil la mitt folk gå, se, jeg vil sende en svær fluesverm over deg, tjenerne dine, folket ditt og inn i husene; husene i Egypt skal være fylt med fluer, og jorden de står på. 22 Og jeg vil skille landet i Gosen, der mitt folk bor, så det ikke skal være noen svermer av fluer der; for at du skal vite at jeg er Herren midt i landet. 23 Jeg vil sette en skillelinje mellom mitt folk og ditt folk; i morgen skal dette tegnet være. 24 Herren gjorde slik; det kom en fryktelig sverm av fluer over Faraos hus, over tjenernes hus og over hele Egypt; landet ble ødelagt av fluenes sværm. 25 Farao kalte på Moses og Aron og sa: Gå dere, ofre til deres Gud i landet. 26 Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss. 27 Vi vil gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han skal befale oss. 28 Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg. 29 Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao, hans tjenere og folket hans i morgen; men la ikke Farao handle svikefullt igjen ved ikke å la folket gå for å ofre til Herren. 30 Og Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren. 31 Herren gjorde etter Moses' ord; han fjernet sværmene av fluer fra Farao, fra hans tjenere og fra folket hans; det var ikke en eneste flue igjen. 32 Og Farao hardnet sitt hjerte denne gangen også, og han ville ikke la folket gå. 1 Da sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: Fri mitt folk, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake, 3 Se, Herrens hånd er over dyrene dine som er ute på marken, over hester, esler, kameler, okser og sauer: det skal komme en alvorlig plage. 4 Og Herren vil skille mellom Israels kveg og Egyptens kveg; det skal ikke dø noe av alt som tilhører Israels barn. 5 Og Herren satte en bestemt tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet. 6 Og Herren gjorde dette neste morgen, og alle kuene i Egypt døde; men ikke én av Israels barns kuer døde. 7 Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra. 8 Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta noen håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses strø det opp mot himmelen i Faraos påsyn. 9 Og det skal bli støv i hele Egypt, og det skal bli sår som brister ut med blemmer på mennesker og dyr i hele Egypts land. 10 De tok aske fra ovnen og sto foran Farao; og Moses strødde det mot himmelen; og det ble sår som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr. 11 Og trollmennene kunne ikke stå foran Moses på grunn av sårene; for de rammet trollmennene og hele Egypt. 12 Og Herren hardet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses. 13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og stå foran Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 14 For nå vil jeg sende alle mine plager over ditt hjerte, og over dine tjenere, og over ditt folk, så du kan vite at det ikke er noen som meg i hele jorden. 15 For nå vil jeg strekke ut hånden min, så jeg kan slå deg og ditt folk med plager; og du skal bli fjernet fra jorden. 16 Av denne grunn har jeg hevet deg opp, for å vise min makt gjennom deg; og mitt navn skal bli kunngjort over hele jorden. 17 Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå? 18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en alvorlig hagl, som ikke har vært i Egypt siden landet ble grunnlagt. 19 Send derfor nå og samle dyrene dine og alt du har ute på marken; for på alle mennesker og dyr som finnes på marken, og ikke blir brakt hjem, skal haglet falle, og de skal dø. 20 Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken. 22 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan komme hagl i hele Egypts land, på mennesker, på dyr, og på hver plante i marken. 23 Og Moses strakte staven sin mot himmelen; og Herren sendte tordener og hagl, og ild raste ned på jorden; og Herren sendte hagl over Egypts land. 24 Så det kom hagl, og ild blandet med haglet, svært alvorlig, slik at det ikke har vært noe lignende i hele Egypt siden det ble en nasjon. 25 Og haglet rammet alt som var ute på marken i hele Egypt, både mennesker og dyr; og haglet rammet hver urt i marken og knakk hvert tre i marken. 26 Bare i landet Goshen, hvor Israels barn var, var det ingen hagl. 27 Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aaron, og sa til dem: Jeg har syndet nå; Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er ugudelige. 28 Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger. 29 Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg rekke hendene mine mot Herren; og tordenen skal opphøre, og det skal ikke bli flere hagl; så du kan vite at jorden tilhører Herren. 30 Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ikke vil frykte Herren Gud enda. 31 Og lin og bygg ble rammet; for bygg var i aks, og lin sto i knopp. 32 Men hvete og spelt ble ikke rammet; for de var ikke vokst opp. 33 Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden. 34 Og da Farao så at regnet, haglet og tordnene var opphørt, syndet han enda mer og hardet sitt hjerte, han og hans tjenere. 35 Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses. 1 Og Herren sa til Moses: Besøk Farao, for jeg har forharde hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal kunne vise mine tegn for ham. 2 Og at du kan fortelle til din sønn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har utført blant dem; slik at dere kan vite at jeg er Herren. 3 Så kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Slik sier Herren, Hebreernes Gud, Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe en sverm gresshopper til kystene dine. 5 Og de skal dekke hele jorden, så man ikke kan se bakken; og de skal spise restene av det som er blitt spart etter hagl, og de skal spise alle trær som vokser på marken. 6 Og de skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne. Dette er noe ingen forfedre har opplevd, siden den dagen de var på jorden, frem til nå. Så snudde han seg og gikk ut fra Farao. 7 Og Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud; vet du ikke ennå at Egypt er ødelagt? 8 Og Moses og Aron ble brakt tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem skal gå? 9 Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med våre buskapper; for vi må holde en fest for Herren. 10 Og han sa til dem: Må Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå med deres små; vær oppmerksomme, for ondskap er foran dere. 11 Ikke slik: Gå nå, dere menn, og tjen Herren, som dere ønsket. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær. 12 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppa, slik at de kan komme opp over landet og spise hver urt av landet, og alt som haglet har latt stå igjen. 13 Og Moses strakk ut staven sin over landet Egypt, og Herren sendte en sterk østavind over landet hele den dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppa. 14 Og gresshopper gikk opp over hele landet Egypt og hvilte seg i alle Egypts kyster; de var uutholdelige. Før dem var det ingen slike gresshopper som dem, og etter dem skal det ikke bli slike. 15 For de dekket hele jordens overflate, slik at landet ble mørklagt; og de spiste hver urt av landet og all frukten av trærne som haglet hadde latt stå igjen. Det var ikke igjen noe grønt i trærne eller urtene på marken i hele landet Egypt. 16 Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Nå, tilgi, ber jeg deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han kan ta bort denne døden fra meg. 18 Og han gikk ut fra Farao og ba til Herren. 19 Og Herren lot en kraftig vestavind blåse, som tok bort gresshoppa, og kastet dem i Rødehavet; det ble ikke igjen en eneste gresshoppe i alle Egypts kyster. 20 Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå. 21 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes. 22 Og Moses strakte hånden sin mot himmelen; og det var et tykt mørke i hele Egypt i løpet av tre dager. 23 De så ikke hverandre i løpet av tre dager; heller ikke reiste noen seg fra sin plass i løpet av tre dager. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger. 24 Og Farao kalte til Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene deres bli tilbake; la også de små bli med dere. 25 Og Moses sa: Du må også gi oss ofringer og brennoffer, så vi kan offrere til Herren vår Gud. 26 Våre buskapker må også gå med oss; det skal ikke bli etterlatt et eneste dyr; for dette må vi bruke til å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal bruke til tjeneste for Herren, før vi kommer dit. 27 Men Herren hardnet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå. 28 Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø. 29 Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen. 1 Og Herren sa til Moses: "En siste plage vil jeg sende over Farao og Egypt; etter dette vil han gi dere lov til å dra herfra: når han lar dere dra, vil han uten tvil presse dere ut av landet." 2 Tal nå til folket, og la hver mann kreve sølv og gull fra sin nabo, og hver kvinne om sølv og gull fra sin nabo. 3 Og Herren ga folket vennlighet i øynene til egypterne. Videre var Moses ansett som stor i landet Egypt, både hos Faraos tjenere og hos folket. 4 Og Moses sa: "Slik sier Herren: Om midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt." 5 Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra førstefødte av Farao som sitter på sin trone, til førstefødte av tjenestepiken som maler korn; også alle førstefødte av dyrene. 6 Og det skal bli et stort skrik over hele landet Egypt, et skrik som aldri tidligere er hørt, og som aldri vil bli hørt igjen. 7 Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel. 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: "Gå ut, og alle som følger deg!" Deretter vil jeg gå ut." Og han forlot Farao i stor vrede. 9 Og Herren sa til Moses: "Farao skal ikke høre på deg, slik at mine mirakler kan bli vist i landet Egypt." 10 Og Moses og Aron utførte alle disse underverkene for Farao; men Herren hardet Faraos hjerte, slik at han nektet å la Israels barn dra ut av landet hans. 1 Og Herren talte til Moses og Aron i Egypt og sa: 2 Denne måneden skal være for dere begynnelsen av månedene; den skal være den første måneden av året. 3 Tal til hele Israels menighet og si: Den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, etter familiens hus, et lam for hvert hus. 4 Men hvis huset er for lite til lammet, skal han og naboen som er nærmest hans hus ta det etter antall sjeler; hver mann skal telle lammet etter hva han kan spise. 5 Lammet deres skal være uten lyte, et hannlam av det første året; dere skal ta det fra sauene eller fra geitene. 6 Og dere skal holde det til den fjortende dagen av den samme måneden; da skal hele Israels forsamling slå det i hjel om kvelden. 7 Og de skal ta av blodet og male det på de to dørstolpene og på den øverste dørkarmen av husene der de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten brent i ovn, med usyret brød og bitre urter skal de spise det. 9 Spis ikke av det rått, og heller ikke kokt med vann, men stek det over ild; hodet og bena og innmaten. 10 Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; det som er igjen til morgenen, skal dere brenne med ild. 11 Slik skal dere spise det: med beltet om livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: for det er Herrens påskemat. 12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr; og jeg vil fullbyrde dom over alle Egyptens guder; jeg er Herren. 13 Og blodet skal være et signal for dere på husene der dere er; og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og pesten skal ikke ramme dere for å ødelegge dere, når jeg slår Egypt. 14 Og denne dagen skal være en påminnelse for dere; dere skal feire den som en fest for Herren gjennom deres generasjoner; dere skal holde den som en fest ved en evig forskrift. 15 I syv dager skal dere spise usyret brød; på den første dagen skal dere fjerne surdeigen i husene deres; for hver som spiser surdeig fra den første dagen til den syvende dagen, skal den sjelen hives ut fra Israel. 16 Og på den første dagen skal det være en hellig samling, og på den syvende dagen skal det være en hellig samling for dere; ingen form for arbeid skal gjøres i dem, unntatt det som hver mann må spise. 17 Og dere skal holde påsken for usyret brød; for på denne samme dag førte jeg deres herre ut av Egypt: derfor skal dere holde denne dagen for deres generasjoner som en evig forskrift. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød, inntil den enogtyvende dagen i måneden om kvelden. 19 I syv dager skal det ikke finnes noe surdeig i husene deres; for hver som spiser surdeig, skal den sjelen kastes ut fra menigheten av Israel, enten han er fremmed eller født i landet. 20 Dere skal spise ingenting som er surdeig; i alle deres oppholdssteder skal dere spise usyret brød. 21 Deretter kalte Moses på alle Israels eldste og sa til dem: Ta ut et lam i henhold til deres familier og slakt lammet. 22 Og dere skal ta en bunt hyssop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke på dørkarmen og de to dørstolpene med blodet som er i fatet; og ingen av dere skal gå ut av døråpningen til sitt hus før morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørkarmen og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å skade dere. 24 Og dere skal holde denne forskriften som en forskrift for deg og dine etterkommere for alltid. 25 Og det skal skje, når dere kommer til det landet som Herren vil gi dere, slik som han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Og det skal skje, når deres barn sier til dere: Hva betyr denne tjenesten? 27 Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad. 28 Og Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de. 29 Og det skjedde i midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra førstefødte av farao som satt på tronen hans, til førstefødte av fangen som var i fangehullet; og alle førstefødte av storfe. 30 Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død. 31 Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt. 32 Ta også med dere flokker og storfe, slik som dere har sagt, og dra av sted; og velsign meg også.
Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de befant seg hos; for dem gjorde jeg meg kjent ved å føre dem ut av Egyptens land.
Dan 4:37 : 37 Nå priser, hedrer og ærer jeg, Nebukadnesar, Himmelenes konge, hvis verk er sannhet, og hans veier rettferdighet; de som vandrer i stolthet kan han sette ned.
Dan 5:23 : 23 Men du har hevet deg mot Herren i himmelen; og de har brakt karene fra hans hus foran deg, og du, og dine ledere, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem; og du har lovprist gudene av sølv, gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; og Gud, i hvis hånd din pust er, og hvis alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
Rom 9:17 : 17 For skriften sier til Farao: Til dette formål har jeg hevet deg opp, for å vise min kraft i deg, og at mitt navn må bli forkynt over hele jorden.
1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldre. Ja, vær alle underordnet hverandre, og kled dere i ydmykhet; for Gud er imot de stolte, men gir nåde til de ydmyke.