Verse 17

La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk King James

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

• biblecontext

  { "verseID": "Joel.2.17", "source": "בֵּ֤ין הָאוּלָם֙ וְלַמִּזְבֵּ֔חַ יִבְכּוּ֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים מְשָׁרְתֵ֖י יְהוָ֑ה וְֽיֹאמְר֞וּ ח֧וּסָה יְהוָ֣ה עַל־עַמֶּ֗ךָ וְאַל־תִּתֵּ֨ן נַחֲלָתְךָ֤ לְחֶרְפָּה֙ לִמְשָׁל־בָּ֣ם גּוֹיִ֔ם לָ֚מָּה יֹאמְר֣וּ בָֽעַמִּ֔ים אַיֵּ֖ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃", "text": "Between the-*ʾûlām* and-to-the-*mizbēaḥ* *yibkû* the-*kōhănîm* *meshāretê* *YHWH* and-*yōʾmerû* *ḥûsâ* *YHWH* upon-*ʿammekha* and-not-*tittēn* *naḥălātekha* to-*ḥerpâ* to-rule-in-them *gôyim* to-what *yōʾmerû* among-the-*ʿammîm* where *ʾĕlōhêhem*.", "grammar": { "*ʾûlām*": "masculine singular noun with definite article - the porch/vestibule", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*yibkû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them weep", "*kōhănîm*": "masculine plural noun with definite article - the priests", "*meshāretê*": "piel participle, masculine plural construct - ministers of/servants of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*yōʾmerû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them say", "*ḥûsâ*": "qal imperative, 2nd person masculine singular - spare/have pity", "*ʿammekha*": "masculine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your people", "*tittēn*": "qal imperfect jussive, 2nd person masculine singular - let you give", "*naḥălātekha*": "feminine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your inheritance", "*ḥerpâ*": "feminine singular noun - reproach/disgrace", "*gôyim*": "masculine plural noun - nations/gentiles", "*yōʾmerû*": "qal imperfect, 3rd person masculine plural - they say", "*ʿammîm*": "masculine plural noun with definite article - the peoples", "*ʾĕlōhêhem*": "masculine plural noun with 3rd person masculine plural suffix - their God" }, "variants": { "*ʾûlām*": "porch/vestibule/entrance hall", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*yibkû*": "let them weep/cry", "*kōhănîm*": "priests/officiants", "*meshāretê*": "ministers of/servants of/attendants of", "*yōʾmerû*": "let them say/speak", "*ḥûsâ*": "spare/have pity/have compassion", "*tittēn*": "let you give/deliver/hand over", "*naḥălātekha*": "your inheritance/heritage/possession", "*ḥerpâ*": "reproach/disgrace/shame/taunt" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Original Norsk Bibel 1866

  Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• KJV 1769 norsk

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

• Norsk oversettelse av Webster

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

• Norsk oversettelse av ASV1901

  La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk oversettelse av BBE

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Coverdale Bible (1535)

  Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

• Geneva Bible (1560)

  Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Bishops' Bible (1568)

  Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

• Authorized King James Version (1611)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

• Webster's Bible (1833)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

• American Standard Version (1901)

  Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

• Bible in Basic English (1941)

  Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

• World English Bible (2000)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• NET Bible® (New English Translation)

  Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Referenced Verses

• Esek 8:16 : 16 Han førte meg deretter inn i Herrens tempelgård, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forgangen og alteret, sto omtrent tjuefem menn med ryggen til tempelet og ansiktet mot øst; de tilbad solen mot øst.
• Sal 79:10 : 10 Hvorfor skulle hedningene da si: ‘Hvor er deres Gud?’ La han vise seg blant hedningene for oss ved hevnen for blodet til dine tjenere som er utøst.
• Sal 115:2 : 2 Hvorfor skal hedningene si: «Hvor er deres Gud nå?»
• Jes 37:20 : 20 «Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er Herren.»
• Sal 42:10 : 10 Som med et sverd gjennom mine ben, gjør mine fiender narr av meg; hver dag spør de: «Hvor er din Gud?»
• Sal 74:10 : 10 Å Gud, hvor lenge skal fienden spotte? Skal fienden blasfemere over ditt navn for evig?
• 1 Kong 6:3 : 3 Og forgården foran tempelet i huset hadde en lengde på tjue alen, tilsvarende husets bredde; og bredden foran huset var ti alen.
• 2 Krøn 8:12 : 12 Deretter ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde reist foran forgården.
• Joel 1:9 : 9 Kjøttofferen og drikkofferen er fjernet fra HERRENS hus; prestene, HERRENS tjenere, sørger.
• Amos 7:2 : 2 Og det skjedde at da de hadde sluttet å spise landets gress, sa jeg: Herre, Gud, tilgi meg, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.
• Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: Herre, Gud, stopp, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.
• Mika 7:10 : 10 Da skal den som er min fiende, se det, og skam skal dekke den som spurte: «Hvor er HERREN, din Gud?» Mine øyne skal se henne, og hun skal tråkkes ned som gjørme på gatene.
• Matt 23:35 : 35 slik at over dere vil komme alt det rettferdige blod som har blitt utgytt på jorden, fra den rettferdige Abels blod til Zacharias, Barachias' sønn, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
• Matt 27:43 : 43 «Hans håp var i Gud; la ham nå få ham utlevert, dersom han vil, for han sa: 'Jeg er Guds Sønn.'»
• Mal 1:9 : 9 Og nå, jeg ber dere, anmod Gud om at han vil være nådig mot oss – dette er på grunn av dere. Vil han ta dere til sitt hjerte? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
• Joel 1:13 : 13 Ta på dere sekkeklær og sørg, prester; hyl, dere tjenere ved alteret; kom og ligg i sekkeklær hele natten, dere tjenere for min Gud, for kjøt- og drikkofferen er fraværende fra deres Guds hus.
• Sal 89:41 : 41 Alle som passerer veien, plyndrer ham; han er en skamplett for sine naboer.
• Sal 89:51 : 51 Med den skammen har dine fiender foraktet deg, o HERREN, og med den har de lagt skam over fotsporene til din salvede.
• Esek 20:9 : 9 Likevel handlet jeg for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, blant hvem de var, og i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egypt.
• Esek 36:4-7 : 4 Slik sier HERRENS GUD til fjellene i Israel: «Hør mitt ord, dere fjell og åser, elver og daler, øde landområder og forlatte byer, som hedningenes rester har gjort til bytte og til latter.» 5 «Derfor sier HERRENS GUD: I gløden av min sjalusi har jeg talt mot hedningenes rester og mot hele Idumea, som med helhjertet mot har gjort mitt land til sin eiendom og tatt det til bytte.» 6 Profeter om landet Israel og si til fjellene, åsene, elvene og dalene: «Slik sier HERRENS GUD: Se, jeg har talt i min sjalusi og vrede, for dere har båret hedningenes skam.» 7 «Derfor sier HERRENS GUD: Jeg har løftet opp min hånd – og sannelig, hedningene rundt dere skal bære sin skam.»
• Dan 9:18-19 : 18 Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn. 19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
• Hos 14:2 : 2 Ta med deg ord og vend deg til HERREN; si til ham: Fjern all synd og ta imot oss med nåde, så skal vi ofre de kalvene som har kommet ut fra våre lepper.
• Neh 9:36 : 36 Se, vi er i dag dine tjenere, og for det landet du ga våre fedre for å nyte dets frukter og godhet, er vi tjenere der.
• Sal 42:3 : 3 Mine tårer har vært mitt brød både dag og natt, mens de stadig spør meg: «Hvor er din Gud?»
• 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har innviet for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordspråk og en advarsel blant alle folkeslag.»
• 2 Krøn 7:20 : 20 da vil jeg rive dem opp fra roten ut av det landet jeg har gitt dem, og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg fjerne fra min nærhet og gjøre til et varselsord blant alle nasjoner.
• 2 Mos 32:11-13 : 11 Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd? 12 Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.» 13 «Husk din tjener Abraham, Isak og Israel, de du sverget ved deg selv, og til dem sa: ‘Jeg vil gjøre ditt avkom tallrikt som himmelens stjerner, og alt dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til dine etterkommere, og de skal eie det for evig.’»
• 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
• 4 Mos 14:14-16 : 14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.» 15 «Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... » 16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
• 5 Mos 9:16-29 : 16 Jeg så at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud, og hadde laget dere et smeltet kalv. Dere hadde straks vendt dere bort fra den veien HERREN hadde befalt dere. 17 Da tok jeg de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem for deres øyne. 18 Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede. 19 For jeg var redd for den vrede og intense forargelse som HERREN lot utgjøre mot dere for å ødelegge dere. Men den gangen lyttet HERREN til meg. 20 Og HERREN ble svært sint på Aron og ville ødelegge ham. Jeg ba også for Aron den samme gangen. 21 Jeg tok bort deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild, trampet den ned og knuste den til den bare var støv. Deretter kastet jeg støvet ut i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede. 23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot HERREN helt siden jeg først kjente dere. 25 Derfor falt jeg ned for HERREN i førti dager og førti netter, slik jeg falt ned den første gangen, fordi HERREN hadde sagt at han ville ødelegge dere. 26 Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.' 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder. 28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.' 29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.
• 5 Mos 28:37 : 37 Da skal du bli et under, et ordspråk og et hån blant alle de folkeslagene HERREN fører deg til.
• 5 Mos 32:27 : 27 Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.'
• Sal 74:18-23 : 18 Husk dette, at fienden har spottet, Herre, og at de tåpelige har blasfemert ditt navn. 19 Overlat ikke sjelen til din turteldue til de mange onde; glem ikke den fattiges forsamling for evig. 20 Ha akt på paktens ordning, for jordens mørke steder er fulle av ondskapens boliger. 21 La ikke de undertrykte vende tilbake skamfulle; la de fattige og nødstedte prise ditt navn. 22 Stå opp, å Gud, og forsvare din sak; minn deg om hvordan den tåpelige spotter deg hver dag. 23 Glem ikke lyden av dine fiender; opprøret fra dem som reiser seg mot deg øker stadig.
• Sal 79:4 : 4 Vi har blitt en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for dem som omgir oss.
• Sal 44:10-14 : 10 Du får oss til å trekke oss tilbake fra fienden, og de som hater oss, tar byttet for seg selv. 11 Du har gjort oss til sauer, beredt for slakt, og du har spredd oss blant hedningene. 12 Du har solgt ditt folk for ingenting, og du øker ikke rikdommen din ved deres pris. 13 Du gjør oss til en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for alle rundt oss. 14 Du har gjort oss til et ordspråk blant hedningene, og får folk til å riste på hodet når de ser på oss.
• Jes 63:17-19 : 17 HERRE, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og forherdet våre hjerter for din frykt? Vend om for dine tjeneres skyld, for stammene i ditt arv. 18 De helliges folk har bare hatt det for en kort tid; våre fiender har trampet ned ditt hellige sted. 19 Vi er dine; du har aldri styrt over dem, og de ble ikke kalt med ditt navn.
• Jes 64:9-9 : 9 Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk. 10 Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted. 11 Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt. 12 Skal du holde deg tilbake for disse årsakene, å HERRE? Skal du tie og la oss lide så smertefullt?