Verse 24

Og hun kalte ham Josef, og sa: Herren skal gi meg enda en sønn.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rachels sønner var: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Gutten var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner, og Josef kom til sin far med dårlig nytt om dem.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; dens grener strekker seg over muren. 23 Buemenn har angrepet ham voldsomt, skjøt på ham og hatet ham. 24 Men hans bue forble sterk, og hans hender ble forsterket av Jakobs Mektige, fra der er hyrden, Israels stein. 25 Av din fars Gud, som skal hjelpe deg, og av Den Allmektige som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet. 26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser, helt til de evige hendar av åsene. De skal være på Josefs hode, og på pannen til ham som ble skilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Lovet være hans land av Herren for himmelens kostelige ting, for dugg, og for dypet som hviler under, 14 og for de gode fruktene som solen frembringer, og for de kostelige tingene som månen gir, 15 og for de fremste tingene i de gamle fjellene, og for de kostelige tingene i de evige høyder, 16 og for de kostelige tingene på jorden og dens fylde, og for den gode vilje til han som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over hodet til ham som var utvalgt blant sine brødre. 17 Hans herlighet er som den førstefødte oksen, og hans horn er som enhjørningers horn: med dem skal han støte folket til jordens ender; de er titusen av Efraim, og de er tusen av Manasse.
  • Esek 37:16 : 16 Menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans ledsagere. Ta en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans ledsagere.
  • Apg 7:9-9 : 9 Og patriarkene ble misunnelige og solgte Josef til Egypt: men Gud var med ham, 10 og reddet ham fra alle hans lidelser, og ga ham nåde og visdom for Farao, kongen av Egypt; og han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus. 11 Nå kom det en hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød: og våre fedre fant ikke noe mat. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit først. 13 Og den andre gangen ble Josef kjent for sine brødre; og Josefs slekt ble kjent for Farao. 14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem i tallet. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og døde, både han og våre fedre,
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro velsignet den døende Jakob begge sønnene til Josef, mens han tilba og lente seg over toppen av sin stav. 22 Ved tro nevnte Josef før sin død Israels barns utgang, og ga påbud om hva de skulle gjøre med hans ben.
  • Åp 7:8 : 8 Av Sebulons stamme ble tolv tusen forseglet. Av Josefs stamme ble tolv tusen forseglet. Av Benjamins stamme ble tolv tusen forseglet.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Joseph ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk embetsmann av farao, kaptein for vakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Og Herren var med Joseph, og han ble en velstående mann; han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Herren var med ham, og hans herre så at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender. 4 Joseph fant nåde for hans øyne og tjente ham, og han satte ham som forvalter over sitt hus og overlot alt han hadde til hans hånd. 5 Fra den tid han satte ham som forvalter i sitt hus og over alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josephs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på Joseph, og hun sa: «Ligg med meg.» 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset, og han har overlatt alt til mine hender. 9 Det finnes ingen større i dette huset enn meg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» 10 Men selv om hun snakket til Joseph dag etter dag, hørte han ikke på henne for å ligge hos henne eller være sammen med henne. 11 Men en dag da Joseph kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der inne, 12 grep hun ham i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen være igjen i hennes hånd, og flyktet ut. 13 Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og at han hadde flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: «Se, han har brakt en hebraisk mann inn til oss for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.» 16 Hun la hans kappe ved seg til hennes herre kom hjem. 17 Da talte hun til ham på denne måten: «Den hebraiske tjeneren, som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg. 18 Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.» 19 Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham, sa: «Slik gjorde din tjener med meg!» Hans sinne flammet opp. 20 Josephs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger ble holdt fanget; og der var han i fengselet. 21 Men Herren var med Joseph og viste ham miskunn, og han fikk nåde hos fengselsinspektøren. 22 Fengselsinspektøren overlot alle fangene i fengselet til Josephs omsorg, og alt som ble gjort der, var han ansvarlig for. 23 Fengselsinspektøren trengte ikke å bekymre seg for noe som var under Josephs omsorg, for Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Josef var herskeren over landet, og det var han som solgte korn til folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg. 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og den avkom du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødres navn i deres arv. 7 Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse? 9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem. 10 Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt. 12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag, 16 Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag. 20 Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn." 18 Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.