Verse 31
Så tok han de tolv med seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Other Translations
Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus
Deretter tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
NT, oversatt fra gresk
Så tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, nå går vi opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles.
Norsk King James
Så tok han de tolv med seg og sa til dem, Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal bli oppfylt.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Han samlet de tolv og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal bli oppfylt.
KJV/Textus Receptus til norsk
Han tok de tolv til seg og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.
o3-mini KJV Norsk
Deretter tok han de tolv med seg og sa til dem: 'Se, vi drar til Jerusalem, og alt som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.'
gpt4.5-preview
Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Så tok han de tolv til side og sa til dem: "Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet om Menneskesønnen ved profetene, skal fullbyrdes.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Jesus took the twelve disciples aside and said to them, 'Look, we are going up to Jerusalem, and everything that has been written by the prophets about the Son of Man will be fulfilled.'
biblecontext
{ "verseID": "Luke.18.31", "source": "¶Παραλαβὼν δὲ τοὺς δώδεκα, εἶπεν πρὸς αὐτούς, Ἰδού, ἀναβαίνομεν εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ τελεσθήσεται πάντα τὰ γεγραμμένα διὰ τῶν προφητῶν τῷ Υἱῷ τοῦ ἀνθρώπου.", "text": "*Paralabōn* *de* the twelve, *eipen* *pros* them, *Idou*, we-*anabainomen* into *Hierosolyma*, and *telesthēsetai* all the things *gegrammena* through the *prophētōn* to-the *Hyiō* of-the *anthrōpou*.", "grammar": { "*Paralabōn*": "aorist active participle, nominative masculine singular - having taken aside", "*de*": "conjunction, adversative/transitional - but/and", "*eipen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - said", "*pros*": "preposition + accusative - to/toward", "*Idou*": "aorist middle imperative - behold/look/see", "*anabainomen*": "present active indicative, 1st person plural - we are going up", "*Hierosolyma*": "accusative neuter plural - Jerusalem", "*telesthēsetai*": "future passive indicative, 3rd person singular - will be completed", "*gegrammena*": "perfect passive participle, nominative neuter plural - having been written", "*prophētōn*": "genitive masculine plural - prophets", "*Hyiō*": "dative masculine singular - Son", "*anthrōpou*": "genitive masculine singular - man/human" }, "variants": { "*Paralabōn*": "having taken aside/taking along", "*Idou*": "behold/look/see [calling attention]", "*anabainomen*": "we are going up/ascending", "*Hierosolyma*": "Jerusalem [place name]", "*telesthēsetai*": "will be completed/fulfilled/accomplished", "*gegrammena*": "having been written/the things written", "*prophētōn*": "prophets/those who speak for God", "*Hyiō* *anthrōpou*": "Son of Man [Messianic title]" } }
NT, oversatt fra gresk Aug2024
Jesus tok de tolv apostlene til side og sa til dem: 'Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Original Norsk Bibel 1866
Men han tog til sig de Tolv og sagde til dem: See, vi gaae op til Jerusalem, og alle de Ting, som ere skrevne ved Propheterne, skulle fuldkommes paa Menneskens Søn.
King James Version 1769 (Standard Version)
Then he took unto him the twelve, and said unto them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.
KJV 1769 norsk
Så tok han de tolv til side og sa til dem: Nå går vi opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
KJV1611 - Moderne engelsk
Then he took the twelve aside, and said to them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of Man shall be accomplished.
Norsk oversettelse av Webster
Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet om Menneskesønnen gjennom profetene, skal fullbyrdes.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Han tok de tolv til side og sa til dem: 'Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles.
Norsk oversettelse av ASV1901
Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet gjennom profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Norsk oversettelse av BBE
Så tok han de tolv til side og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
Tyndale Bible (1526/1534)
He toke vnto him twelve and sayde vnto them. Beholde we go vp to Ierusalem and all shalbe fulfilled that are written by ye Prophetes of the sonne of man.
Coverdale Bible (1535)
He toke vnto him the twolue, and sayde vnto them: Beholde, we go vp to Ierusale, and it shal all be fulfilled, that is wrytten by the prophetes of the sonne of man.
Geneva Bible (1560)
Then Iesus tooke vnto him ye twelue, and said vnto them, Beholde, we goe vp to Hierusalem, and all things shalbe fulfilled to the Sonne of man, that are writttn by the Prophets.
Bishops' Bible (1568)
Iesus toke vnto hym the twelue, and sayde vnto them: Beholde, we go vp to Hierusalem, and all thynges shalbe fulfylled to the sonne of man, that are written by the prophetes.
Authorized King James Version (1611)
¶ Then he took [unto him] the twelve, and said unto them, ‹Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.›
Webster's Bible (1833)
He took the twelve aside, and said to them, "Behold, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets concerning the Son of Man will be completed.
Young's Literal Translation (1862/1898)
And having taken the twelve aside, he said unto them, `Lo, we go up to Jerusalem, and all things shall be completed -- that have been written through the prophets -- to the Son of Man,
American Standard Version (1901)
And he took unto him the twelve, and said unto them, Behold, we go up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets shall be accomplished unto the Son of man.
Bible in Basic English (1941)
And he took with him the twelve and said to them, Now we are going up to Jerusalem, and all the things which were said by the prophets will be done to the Son of man.
World English Bible (2000)
He took the twelve aside, and said to them, "Behold, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets concerning the Son of Man will be completed.
NET Bible® (New English Translation)
Another Prediction of Jesus’ Passion Then Jesus took the twelve aside and said to them,“Look, we are going up to Jerusalem, and everything that is written about the Son of Man by the prophets will be accomplished.
Referenced Verses
- Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart? 2 For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet. 4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet. 9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
- Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier: 8 Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst. 10 Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovsyng ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, hele Israels ætt! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød; han har ikke gjemt sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han. 25 Min lovprisning kommer fra deg i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter for dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal lovprise ham. Må deres hjerte leve for evig! 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren; og alle folk og slekter skal tilbe for ditt åsyn. 28 For riket tilhører Herren, og han hersker over nasjonene. 29 Alle de rike på jorden skal spise og tilbe; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham, og ingen kan holde sin sjel i live alene. 30 En ætt skal tjene ham; de skal fortelle om Herren til den kommende generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som enda ikke er født, for han har gjort dette.
- Matt 20:17-19 : 17 Og mens Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: 18 Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli forrådt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden. 19 Og de skal overgi ham til hedningene for å bli spottet, pisket og korsfestet, og på den tredje dagen skal han oppstå igjen.
- Sal 69:1-9 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg. 3 Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, uten grunn, er mektige; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud over hærskarene, bli skamfull for min skyld; la ikke dem som søker deg bli til skamme for min skyld, Gud av Israel. 7 For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; og hånene fra dem som hånet deg har falt på meg. 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg. 11 Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem. 12 De som sitter i porten snakker imot meg; og jeg ble sangen for drankerne. 13 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid; Gud, i din store nåde, hør meg, i din frelses sannhet. 14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene. 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart. 18 Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min vanære, min skam og min vanry; mine motstandere er alle foran deg. 20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen. 21 De gav meg også galle til mat; og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle. 23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig. 24 Uløs din vrede over dem, og la din brennende harme gripe dem. 25 La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres. 26 For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret. 27 Legg synd til deres synd, og la dem ikke få adgang til din rettferdighet. 28 La dem bli slettet ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet opp med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt. 30 Jeg vil prise Guds navn med en sang, og opphøye ham med takk. 31 Dette skal glede Herren mer enn en okse eller en ung tyr med horn og klauver. 32 De ydmyke skal se det, og bli glade; deres hjerte skal leve, dere som søker Gud. 33 For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, havene, og alt som rører seg i dem. 35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda: der skal de bo og eie stedet. 36 Også hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.
- Dan 9:26 : 26 Og etter de sekstito ukene skal Messias bli slått av, men ikke for seg selv. Folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen; og slutten kommer som en flom, og ødeleggelse er bestemt frem til slutten av krigen.
- Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot den mann som er min nærstående, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal bli spredt. Jeg vil rette min hånd mot de små.
- Matt 16:21 : 21 Fra den tid begynte Jesus å vise disiplene hvor mye han måtte lide av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå igjen på den tredje dagen.
- Mark 10:32-34 : 32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte ham, var de redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende med ham. 33 'Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen blir overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.' 34 De skal spotte ham, spytte på ham, piske ham og til slutt drepe ham. Men på den tredje dagen skal han oppstå.'
- Luk 9:51 : 51 Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.
- Luk 24:6-7 : 6 Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, 7 da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og på den tredje dag stå opp igjen.
- Luk 24:44-46 : 44 Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene, må oppfylles. 45 Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene. 46 Han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dag,
- Luk 9:22 : 22 Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.
- Matt 17:22-23 : 22 Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli forrådt i menneskers hender. 23 Og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå igjen. Og de ble svært bedrøvet.
- Mark 8:9 : 9 Det var omkring fire tusen mennesker som hadde spist, og han sendte dem bort.
- Mark 8:30-31 : 30 Han påla dem strengt å ikke fortelle noen om ham. 31 Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager oppstå igjen.