Verse 15

Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk King James

  Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• KJV 1769 norsk

  Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.

• Norsk oversettelse av Webster

  Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

• Norsk oversettelse av BBE

  Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

• Coverdale Bible (1535)

  Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.

• Geneva Bible (1560)

  Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.

• Bishops' Bible (1568)

  Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.

• Authorized King James Version (1611)

  Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• Webster's Bible (1833)

  Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.

• American Standard Version (1901)

  Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

• Bible in Basic English (1941)

  Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.

• World English Bible (2000)

  Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

• NET Bible® (New English Translation)

  Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

• Jer 30:12 : 12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
• Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
• Jer 30:17 : 17 For jeg vil bringe helbredelse til deg, og jeg vil lege dine sår, sier Herren. Fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
• Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har kun gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har kun vakt min vrede med sine henders verk, sier Herren. 31 For denne byen har vært for meg som en anledning til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, til denne dagen, så jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn. 32 På grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og Judas men og innbyggerne i Jerusalem. 33 Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon. 34 Men de satte sine vederstyggeligheter i huset, som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent. 35 Og de bygde Baals offerhøyder, som er i dalen til sønnen av Hinnom, for å føre sine sønner og sine døtre gjennom ilden til Molok; dette som jeg ikke befalte dem, og det kom ikke opp i mitt sinn, at de skulle gjøre denne vederstyggeligheten for å få Juda til å synde.
• Jer 46:11 : 11 Gå opp til Gilead, og ta balsam, du jomfru, datter av Egypt! Forgjeves bruker du mange legemidler, du skal ikke bli kurert.
• Klag 1:5 : 5 Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
• Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann for sine synders straff?
• Klag 4:13 : 13 For profetenes synder, og prestenees misgjerninger, som har utøst rettferdiges blod i hennes midte,
• Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet! 17 Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
• Esek 16:1-9 : 1 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa: 2 Menneskesønn, la Jerusalem få kjennskap til sine avskyeligheter, 3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Fra landet Kanaan er din opprinnelse og fødsel; din far var en amoritt og din mor en hetitt. 4 Når det gjelder din fødsel, den dagen du ble født ble ikke navlestrengen kuttet, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren. Du ble ikke saltet, ei heller svøpt. 5 Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født. 6 Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg vokse opp som en blomst på marken, og du vokste og ble stor og nådde full skjønnhet. Brystene utviklet seg og håret vokste, men du var naken og bar. 8 Da jeg igjen gikk forbi deg og så deg, se, da var tiden inne for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg, inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Da vasket jeg deg med vann; ja, jeg skyllet bort ditt blod fra deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg også i brodert arbeid, og skodde deg med selhud, bandt deg inn i fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg smykket deg også med ornamenter og satte armbånd på dine hender og et kjede om din hals. 12 Og jeg satte en juvel på din panne og ringer i dine ører og en vakker krone på ditt hode. 13 Slik ble du pyntet med gull og sølv, og ditt antrekk var av fint lin og silke, og brodert arbeid. Du åt fint mel, honning, og olje; og du ble meget vakker, og du ble en dronning. 14 Og ditt rykte gikk blant folkeslagene for din skjønnhet; for den var perfekt på grunn av den prakt jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din egen skjønnhet, og du spilte horen på grunn av ditt ry, og spredte din utroskap til enhver som gikk forbi; det ble hans. 16 Du tok av dine klær og dekket dine høye plasser med diverse farger, og du spilte horen på dem: noe slikt har aldri vært, ei heller skal være. 17 Du tok også de vakre smykkene fra mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og lagde deg bilder av menn, som du begikk utroskap med. 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem, og du satte min olje og min røkelse foran dem. 19 Også mitt brød, som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg fôret deg med, satte du foran dem som en velbehagelig duft. Ja, det skjedde, sier Herren Gud. 20 Du tok dessuten dine sønner og dine døtre som du hadde født til meg, og ofret dem til dem å fortære. Var det en liten ting av ditt utroskap? 21 Da du slaktet mine barn, og overga dem til dem for å la dem gå gjennom ilden? 22 I alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar og lå i ditt blod. 23 Etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud - 24 bygde du deg et høyreist sted og gjorde deg en høy høyde på hvert gatehjørne. 25 På hvert veikryss bygde du dine høye plasser og vanæret din skjønnhet, og strakte dine føtter ut til enhver som gikk forbi og økte din utroskap. 26 Du begikk også utroskap med egypterne, dine nabofolk, rike av kjøtt, og økte din utroskap for å vekke min harme. 27 Se, derfor har jeg utstrakt min hånd mot deg, og redusert ditt daglige brød, og overgitt deg til viljen til dem som hater deg, filisternes døtre, som er forferdet over din skammelige vei. 28 Du begikk også utroskap med assyrerne, fordi du ikke kunne få nok; ja, du begikk utroskap med dem, og kunne ikke bli tilfredsstilt. 29 Du økte også din utroskap til landet Kanaan, med kaldeerne; og likevel var du ikke tilfreds med dette. 30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en herskesyk, utro kvinne! 31 Da du bygde dine høyreiste steder på hvert veikryss og lagde dine høye plasser på hvert hjørne, og enda ikke var som en hore, i det du foraktet lønn; 32 som en kvinne som begår ekteskapsbrudd, som tar fremmede i stedet for sin mann. 33 De gir gaver til alle horer, men du gir dine gaver til alle dine elskere og bestikker dem, for at de skal komme til deg på alle kanter for din utroskap. 34 Og det er motsatt med deg fra andre kvinner i din utroskap, for ingen følger deg for å begå utroskap. Og i at du gir en gave og ingen gave er gitt til deg, derfor er det motsatt. 35 Derfor, du hore, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem; 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; ja, jeg vil samle dem imot deg fra alle kanter, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet. 38 Og jeg vil dømme deg som kvinner som bryter ekteskapsløftet og som utøser blod blir dømt; og jeg vil gi deg blod i vrede og sjalusi. 39 Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar. 40 De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd. 41 Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer. 42 Så vil jeg la min vrede hvile mot deg, og min sjalusi skal vike fra deg, og jeg vil være rolig og ikke bli harm mer. 43 Fordi du ikke har husket dagene i din ungdom, men har vekket meg til vrede med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også gi din vei tilbake på ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke begå denne usedeligheten over alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket mot deg, og si: Som moren er, så er datteren. 45 Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt. 46 Din eldste søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor på din venstre side: og din yngre søster, som bor på din høyre side, er Sodoma og hennes døtre. 47 Likevel har du ikke vandret etter deres veier, ei heller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, har du korrumpert mer enn de i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har ikke Sodoma, din søster, gjort, hun og hennes døtre, slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: stolthet, overflod av brød og såret lediggang var hos henne og hennes døtre, og hun styrket ikke den fattiges og trengendes hånd. 50 De var hovmodige og begikk avskyeligheter for mitt åsyn. Derfor tok jeg dem bort slik jeg så det passende. 51 Heller ikke har Samaria begått halvparten av dine synder, men du har multiplisert dine avskyeligheter mer enn de, og har rettferdiggjort dine søstre i alle de avskyelighet som du har gjort. 52 Du som har dømt dine søstre, bære din egen skam for dine synder som du har begått mer avskyelig enn de: de er mer rettferdige enn du: ja, bli også skamfull, og bære din skam, i det du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Når jeg fører tilbake fangenes fangenskap, fangenskapet til Sodoma og hennes døtre, og fangenskapet til Samaria og hennes døtre, da vil jeg bringe tilbake fangenskapet for dine fanger i deres midte; 54 For at du skal bære din egen skam og bli forvirret i alt du har gjort, i det du er en trøst for dem. 55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til deres tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til deres tidligere tilstand, da skal du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand. 56 For din søster Sodoma ble ikke nevnt av din munn på dagen for din stolthet, 57 før din ondskap ble oppdaget, som på den tid av din skam fra Arams døtre og alle de som er rundt henne, Filisternes døtre, som forakten deg på alle kanter. 58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil håndtere deg, som du har gjort, som har foraktet eden i å bryte pakten. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette for deg en evig pakt. 61 Da skal du huske dine veier og bli skamfull, når du mottar dine søstre, dine eldre og dine yngre: og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt. 62 Og jeg vil opprette min pakt med deg; og du skal vite at jeg er Herren; 63 for at du kan huske, og bli forvirret, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er formildet for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
• Esek 20:1-9 : 1 Og det skjedde i det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg og sa, 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite deres fedres avskyeligheter. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg utvalgte Israel og løftet min hånd for Jakobs hus’ ætt, tilkjennega jeg meg for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud. 6 Den dagen jeg løftet min hånd for dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, den herligste av alle land, 7 da sa jeg til dem: Kast bort, hver mann, de avskyeligheter som deres øyne er festet på, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne som de var iblant, for hvis øyne jeg hadde tilkjennegitt meg for dem, da jeg førte dem ut av Egyptens land. 10 Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem – den som gjør dem, skal leve ved dem. 12 Og jeg ga dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg hadde ført dem ut for deres øyne. 15 Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen. 18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter og hold ikke deres lover, gjør dere ikke urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine forskrifter og hold mine lover og gjør dem. 20 Og hellige mine sabbater, så de kan være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen. 22 Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut. 23 Jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant hedningene og adspre dem gjennom landene, 24 fordi de ikke hadde oppfylt mine lover, men hadde foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var festet på deres fedres avguder. 25 Så ga jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og dommer der de ikke skulle leve. 26 Og jeg lot dem skjende seg selv ved sine egne gaver når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, slik at jeg kunne gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg. 28 For når jeg hadde brakt dem til det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, da så de hver høyde og alle tette trær, og de ofret der sine offer, og der brakte de sin irriterende offergave: Der laget de også sine velduftende røkelsesoffer og utøste sine drikkoffer. 29 Da sa jeg til dem: Hva er den høye stedet dere går til? Og dets navn ble kalt Bamah til denne dag. 30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere blitt urene etter deres fedres levere, begår dere hor ved deres vederstyggeligheter? 31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere. 32 Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, absolutt med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme vil jeg herske over dere. 34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. 35 Og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt. 36 Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud. 37 Og jeg vil la dere passere under staven og føre dere inn i paktsbåndet. 38 Og jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør og dem som overtrer mot meg. Jeg vil føre dem ut av landet hvor de oppholder seg, men de skal ikke komme til Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren. 39 Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder! Men heretter, om dere ikke vil høre på meg, så skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn ved deres gaver og med deres avguder. 40 For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle de som er i landet, tjene meg. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og de første av deres bringeofre, med alle deres hellige gaver. 41 Jeg vil akseptere dere som en vellukt, når jeg bringer dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere har vært spredt; og jeg vil bli helliget i dere for hedningenes øyne. 42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg bringer dere inn i Israels land, til det landet jeg har løftet min hånd for å gi det til deres fedre. 43 Og der skal dere huske på deres livsstil og alle deres gjerninger, hvorved dere har besmittet dere; og dere skal forakte dere selv for alle de onde handlingene som dere har begått. 44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
• Esek 22:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg og sa: 2 Du menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den blodige byen? Fortell henne om alle hennes avskyeligheter! 3 Så skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt iblant seg for å komme til sin tid, og lager seg avguder for å gjøre seg uren. 4 Du er skyldig på grunn av blodet du har utøst, og har gjort deg uren med dine avguder som du har laget. Du har brakt dine dager nær og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant nasjonene og til en spott blant alle landene. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal drive spott med deg, som er beryktet og full av uro. 6 Se, hver av prinsene i Israel har brukt sin makt til å utøse blod. 7 I deg har de foraktet far og mor. Midt i deg har de undertrykket den fremmede, og i deg har de plaget de farløse og enker. 8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater. 9 I deg er det menn som baktaler for å utøse blod. I deg spiser de ved fjellene. I midten av deg har de gjort skamløshet. 10 I deg har de avdekket sin fars nakenhet. I deg har de plaget den som er uren på grunn av sin menstruasjon. 11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skamløst besmittet sin svigerdatter; i deg har en ydmyket sin søster, sin fars datter. 12 I deg har de tatt bestikkelser for å utøse blod. Du har tatt rente og overmål, og du har utnyttet din neste ved utpressing. Og du har glemt meg, sier Herren Gud. 13 Se, derfor har jeg slått mine hender sammen over din uærlige vinning som du har gjort, og over ditt blod som har vært midt i deg. 14 Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke i de dagene jeg vil forholde meg til deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det. 15 Jeg vil spre deg blant nasjonene og spre deg i landene, og jeg vil forbruke din urenhet fra deg. 16 Du skal oppnå din arv i deg selv foran øynene på nasjonene, og du skal vite at jeg er Herren. 17 Herrens ord kom til meg og sa: 18 Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg: Alle er som kobber, tinn, jern og bly i midten av smeltedigelen; de er slagg av sølv. 19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle har blitt slagg, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem. 20 Som de samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i midten av smeltedigelen for å blåse ild over det for å smelte det; slik vil jeg samle dere i min vrede og mitt raseri, og jeg vil legge dere der og smelte dere. 21 Ja, jeg vil samle dere og blåse ild over dere i min vrede, og dere skal smelte i midten av den. 22 Som sølv smeltes midt i smeltedigelen, på samme måte skal dere smelte midt i den, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere. 23 Herrens ord kom til meg og sa:
• Hos 5:12-13 : 12 Derfor vil jeg være for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte. 13 Da Efraim så sin sykdom, og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyria og sendte til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere, eller lege deres sår.
• Mika 1:9 : 9 For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
• Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og utøver dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
• Sef 3:1-5 : 1 Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen! 2 Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud. 3 Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver som ikke lar ben være igjen til morgenen. 4 Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har gjort vold mot loven. 5 Den rettferdige Herren er i hennes midte; han gjør ikke urett. Hver morgen fører han sin rettferd frem i lyset, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ingen skam.
• Jos 9:10-11 : 10 Vi har også hørt alt han gjorde mot de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som var i Astarot. 11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
• 2 Krøn 36:14-17 : 14 Likeledes brøt alle prestens ledere og folket grensene etter alle folkenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse. 17 Derfor førte han over dem Kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller skrøpelig; alle gav han i hans hånd.
• Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen. 7 Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
• Esra 9:13 : 13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
• Neh 9:26-36 : 26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner. 27 Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender. 28 Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre. 30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender. 31 Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og landet som du ga våre fedre til å spise frukten av og dets gode, se, vi er slaver i det.
• Job 34:6 : 6 Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig uten synd.
• Job 34:29 : 29 Når han gir stillhet, hvem kan da forstyrre? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det gjelder et folk eller bare en mann:
• Jes 1:4-5 : 4 Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort. 5 Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
• Jes 1:21-24 : 21 Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere. 22 Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er vannet ut. 23 Dine fyrster er opprørske og følgesvenner til tyver: hver og en elsker bestikkelser og jager etter belønninger: de dømmer ikke den farløse, enkens sak kommer ikke fram for dem. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
• Jes 5:2 : 2 Han inngjerdet den, fjernet steinene og plantet de beste vinstokkene. Han bygde et vakttårn midt i den, og laget også en vinpresse. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer.
• Jes 30:13-14 : 13 Derfor skal denne misgjerningen for dere bli som en sprekk i en høy mur som buler ut, revner plutselig, på et øyeblikk. 14 Han skal knuse den som en leirkars knus, så knust at det ikke finnes en skår igjen til å hente ild fra arnen eller øse vann fra brønnen.
• Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. 2 Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett; deres lepper har talt løgn, og deres tunge mumler ondskap. 4 Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører sak for sannheten. De stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger skade og føder ondskap.
• Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er mangfoldige for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi. 13 Ved å overtredelse og lyve mot Herren og vende seg bort fra vår Gud, ved å tale undertrykkelse og frafall, få og gi fra hjertet ord av falskhet. 14 Og retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; sannheten har falt på gaten, og det er æren som ikke kan komme inn. 15 Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rettferdighet.
• Jer 2:19 : 19 Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
• Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din nød. For i henhold til dine byers antall, var dine guder, Juda. 29 Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren. 30 Til ingen nytte har jeg slått dine barn; de har ikke tatt til rettelse. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
• Jer 5:6-9 : 6 Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal vokte over deres byer: hver den som går ut, skal bli revet i stykker; for deres overtredelser er mange, og deres frafall er økt. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus. 8 De var som mette hester om morgenen: hver av dem vrinsker etter sin nestes hustru. 9 Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
• Jer 5:25-31 : 25 Deres misgjerninger har snudd disse ting bort, og deres synder har holdt tilbake det gode fra dere. 26 For blant mitt folk finnes onde menn: de lurer som den som legger feller; de setter en felle, de fanger mennesker. 27 Som et bur er fullt av fugler, slik er deres hus fulle av svik: derfor har de blitt store og rike. 28 De er blitt fete, de stråler: ja, de overgår de ugudeliges handlinger: de dømmer ikke saken, de dømmer ikke saken til den farløse, likevel lykkes de; og den fattiges rett dømmer de ikke. 29 Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette? 30 En forferdelig og fryktelig ting er skjedd i landet; 31 Profetene profeterer falsk, og prestene hersker ved deres befalinger; og mitt folk elsker det som sådan: men hva skal dere gjøre ved enden derav?
• Jer 6:6-7 : 6 For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg ned trær og bygg en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal bli straffet, full av undertrykkelse i sin midte. 7 Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
• Jer 6:13 : 13 For fra den minste av dem til den største, er alle griske; og fra profet til prest, bedrar alle.
• Jer 7:8-9 : 8 Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner. 9 Vil dere stjele, myrde, begå ekteskapsbrudd, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner, 10 og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er reddet for å gjøre alle disse avskyelighetene? 11 Er dette hus, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
• Jer 9:1-9 : 1 Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter! 2 Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker. 3 De bøyer sin tunge som en bue for løgner, men de er ikke sterke for sannheten på jorden. De går fra ondt til ondt, og de kjenner meg ikke, sier Herren. 4 Vær på vakt for hver mann mot sin nabo og stol ikke på noen bror, for hver bror vil bedra, og hver nabo vil spre sladder. 5 De bedrar hver mann sin nabo, og vil ikke tale sannhet. De har lært sin tunge å tale løgner, og de sliter seg ut for å gjøre urett. 6 Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren. 7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem! For hva annet skal jeg gjøre overfor mitt folks datter? 8 Deres tunge er som en pil skutt ut; den taler svik. Én taler fredelig til sin nabo med sin munn, men i hjertet legger han ut bakhold. 9 Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
• Jer 11:13 : 13 For etter antallet av dine byer, Juda, har dine guder vært, og etter antallet av Jerusalems gater har dere reist altere til den skammelige ting, altere til å brenne røkelse til Baal.
• Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?