Verse 10

Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• NT, oversatt fra gresk

  Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk King James

  Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• o3-mini KJV Norsk

  Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han havde seet det Syn, søgte vi strax at drage over til Macedonien, efterdi vi kunde vide forvist deraf, at Herren kaldte os derhen, at prædike Evangelium for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Webster's Bible (1833)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
• Apg 14:7 : 7 Og der forkynte de evangeliet.
• Apg 16:10-17 : 10 Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem. 11 Derfor, da vi løste fra Troas, kom vi med direkte kurs til Samothrake, og dagen etter til Neapolis. 12 Og derfra til Filippi, som er den fremste byen i denne delen av Makedonia, og en koloni. Vi oppholdt oss i denne byen i flere dager. 13 Og på sabbaten gikk vi ut av byen til et sted ved elven, hvor man pleide å be; og vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde samlet seg der. 14 Og en viss kvinne ved navn Lydia, en selger av purpurstoff fra byen Thyatira, som tilbad Gud, hørte oss; hvis hjerte Herren åpnet, så hun ga akt på det som ble sagt av Paul. 15 Og da hun ble døpt, og hennes hus, ba hun oss, og sa: Hvis dere anser meg for å være trofast mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli der. Og hun tvang oss. 16 Og det skjedde, mens vi gikk til bønn, at en viss tjenestepike, som hadde en spådomsande, møtte oss; hun ga sine herrer stor fortjeneste ved spådom. 17 Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
• Apg 20:5-8 : 5 Disse gikk foran og ventet på oss i Troas. 6 Og vi seilte bort fra Filippi etter de usyrede brødrenes dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi oppholdt oss i syv dager. 7 Og på den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brødet, prediket Paulus for dem, klar til å dra neste dag; og han fortsatte sin tale inntil midnatt. 8 Og det var mange lamper i den øvre salen, hvor de var samlet.
• Apg 20:13-15 : 13 Og vi gikk foran til skipet, og seilte til Assos, hvor vi hadde tenkt å ta imot Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots. 14 Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham opp, og kom til Mitylene. 15 Og vi seilte derfra, og kom den neste dagen til Chios; og dagen etter nådde vi Samos, og oppholdt oss i Trogyllium; og den følgende dagen kom vi til Miletus.
• Apg 21:1-9 : 1 Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara. 2 Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil. 3 Da vi fikk øye på Kypros, forlot vi det til venstre, og seilte inn i Syria, og ankom Tyrus; for der skulle skipet losses. 4 Og vi fant disiplene der og ble hos dem i sju dager; de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem. 5 Og da vi hadde gjort ferdig de dagene, dro vi videre; og de alle fulgte oss med koner og barn helt ut av byen; og vi knelte ned ved stranden og ba. 6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen. 7 Og da vi hadde fullført seilasen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag. 8 Og dagen etter dro vi som var med Paulus, opp til Caesarea; og vi gikk inn i huset til Philip, evangelisten, som var en av de sju; og vi ble hos ham. 9 Og han hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte. 10 Og mens vi ble der mange dager, kom en profet fra Judea, ved navn Agabus. 11 Og da han kom til oss, tok han Pauli belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette belte, og overgi ham til hedningene.' 12 Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.' 14 Og da han ikke ville la seg overtale, holdt vi opp, idet vi sa: 'La Herrens vilje skje.' 15 Og etter disse dager pakket vi våre eiendeler og dro opp til Jerusalem. 16 Det var også noen av disiplene fra Caesarea som fulgte oss og førte med seg en Mnason fra Kypros, en gammel disippel, hos hvem vi skulle bo. 17 Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. 18 Og dagen etter gikk Paulus inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
• Apg 26:13 : 13 ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp. 2 Og da vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut, og hadde til hensikt å seile langs kysten av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Thessalonika, var med oss. 3 Og neste dag la vi til ved Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å hvile seg. 4 Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Og da vi hadde seilt over sjøen ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det. 7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone. 8 Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea. 9 Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem, 10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.» 11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest. 13 Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta. 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive. 16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten. 17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive. 18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet; 19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet. 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort. 21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.» 22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet. 23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør, 24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.» 25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må drives mot en viss øy. 27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land; 28 Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner. 29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag. 30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden, 31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.» 32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av. 33 Og mens daggryet nærmet seg, ba Paul dem alle om å ta til seg mat, og sa: «Denne dagen er den fjortende dag dere har ventet og fortid uten mat, uten å ha fått i dere noe.» 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet. 35 Og da han hadde sagt dette, tok han brød, og takket Gud i alles påsyn; og da han hadde brutt det, begynte han å spise. 36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat. 37 Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler. 38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen. 39 Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn. 40 Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten. 41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene. 42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme. 43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land. 44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land. 1 Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita. 2 De barbariske folket viste oss ikke lite vennlighet; for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av den regnfulle værmeldingen og kulden. 3 Og da Paulus hadde samlet en haug med kvister og lagt dem på bålet, kom det en slange ut av varmen og festet seg til hånden hans. 4 Når de barbariske folket så det giftige dyret henge på hånden hans, sa de til hverandre: 'Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, lar ikke hevnen ham leve.' 5 Men han ristet av seg dyret inn i ilden og fikk ingen skade. 6 De ventet nå på at han skulle svulme opp eller falle død omgående; men etter å ha ventet lenge, og sett at ingenting merkelig skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud. 7 I samme område var det eiendom til øyas første mann, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss husrom i tre dager, med vennlighet. 8 Og det skjedde at faren til Publius lå syk med feber og blodig diaré; til ham gikk Paulus inn, ba, og la hendene på ham og helbredet ham. 9 Så da dette var gjort, kom også mange andre som hadde sykdommer på øya, og de ble helbredet. 10 De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig. 11 Og etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria som hadde vinterhavn på øya, med symbolet Castor og Pollux. 12 Da vi kom til Sirakusa, ble vi der i tre dager. 13 Og derfra la vi kurs mot Rhegium; og etter en dag blåste sydvinden, og vi kom den neste dagen til Puteoli. 14 Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma. 15 Og fra der, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot. 16 Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Videre, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren, 13 hadde jeg ingen hvile i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; men etter å ha sagt farvel til dem, gikk jeg derfra til Makedonia.