Verse 4

Og han residerte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jødene og grekerne.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 17:17 : 17 Derfor diskuterte han i synagogen med jødene, og med de gudfryktige, og daglig i torget med dem som møtte ham.
  • Apg 18:13 : 13 De sa: "Denne mannen overbeviser folk til å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
  • Apg 19:8 : 8 Og han gikk inn i synagogen, og talte fritt i tre måneder, og diskuterte og overbeviste tingene som angikk Guds rike.
  • Apg 19:26 : 26 Dessuten ser og hører dere at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og vendt bort en stor mengde mennesker, og sagt at det ikke finnes guder som er laget med hender.
  • Apg 26:28 : 28 Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
  • Apg 28:23 : 23 Og da de hadde avtalt en dag med ham, kom mange til ham på hans herberge; der han forklarte og vitnet om Guds rike, og overtaler dem om Jesus, både fra Mosis lov og profetene, fra morgen til kveld.
  • 2 Kor 5:11 : 11 Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
  • Luk 4:16 : 16 Og han kom til Nasaret, hvor han hadde vært oppvokst; og som sedvanlig gikk han inn i synagogen på sabbaten og reiste seg for å lese.
  • Luk 16:31 : 31 Men han sa til ham: Hvis de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist, selv om noen står opp fra de døde.
  • Apg 13:14-14:1 : 14 Men da de dro fra Perga, kom de til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen, og satte seg ned. 15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere bud til dem, og sa: «Brødre, hvis dere har noe oppbyggende ord til folket, så si det.» 16 Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!» 17 Denne folkets Gud, Israel, valgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy arm førte han dem ut derfra. 18 Og i omtrent førti år ledet han dem i ørkenen. 19 Og da han hadde utslettet syv nasjoner i Kanaans land, delte han deres land til dem ved loddtrekning. 20 Og etter dette gav han dem dommere i omtrent fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. 21 Og deretter begjærte de en konge; og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. 22 Og da han hadde fjernet ham, reiste han opp David til å være deres konge; ham gav han også vitnesbyrd, og sa: «Jeg har funnet David, sønn av Isai, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre all min vilje.» 23 Av denne manns avkom har Gud, ifølge sitt løfte, oppreist for Israel en frelser, Jesus. 24 Da Johannes først forkynte før hans komme, døpes med omvendelsens dåp til hele Israels folk. 25 Og mens Johannes fullførte sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en annen kommer etter meg, hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.» 26 Brødre, sønner av Abrahams slekt, og alle dere som frykter Gud, til dere er ordet om denne frelsen sendt. 27 For de som bor i Jerusalem, og deres ledere, fordi de ikke kjente ham, og ikke engang de profetiske stemmene som blir lest hver sabbath, har oppfylt dem ved å dømme ham. 28 Og selv om de ikke fant noen grunn til død i ham, ba de Pilatus om at han skulle bli drept. 29 Og da de hadde oppfylt alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde; 31 Og han ble sett i mange dager av dem som hadde kommet opp med ham fra Galilea til Jerusalem, og de er hans vitner for folket. 32 Og vi forkynner for dere den gode nyheten om at Gud har oppfylt løftet som ble gitt til fedrene, 33 Gud har oppfylt det for oss deres barn ved å reise Jesus igjen; slik det også er skrevet i den andre salmen: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.» 34 Og i forhold til at han reiste ham fra de døde, slik at han ikke mer skulle vende tilbake til fordervelse, sa han på denne måten: «Jeg vil gi dere de troverdige nådene fra David.» 35 Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forderv.» 36 For David, etter at han hadde tjent sin egen generasjon etter Guds vilje, sovnet inn, og ble lagt til sine fedre, og så fordervelse. 37 Men han som Gud reiste opp, så ikke fordervelse. 38 Vær oppmerksom på dette, brødre, at gjennom denne mannen blir dere kunngjort syndenes tilgivelse; 39 Og ved ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alle de tingene som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven. 40 Se derfor opp, så ikke det skjer med dere som er talt om i profetene; 41 Se, dere foraktelige, og undre dere, og omkom; for jeg arbeider et verk i dagene deres, et verk som dere ikke vil tro, om noen skulle forklare det for dere. 42 Og da jødene gikk ut av synagogen, ba folkene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem på sabbaten etterpå. 43 Da menigheten var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paul og Barnabas; de talte til dem og overtalte dem til å fortsette i Guds nåde. 44 Og på den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Men da jødene så mengden, ble de fylt av misunnelse, og talte imot de tingene som ble sagt av Paul, og motsa og blasfemere. 46 Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.» 47 For så har Herren befalt oss, og sagt: «Jeg har satt deg til å være et lys for folkeslagene, så du kan være til frelse inntil jordens ender.» 48 Og da folkene hørte dette, gladet de seg, og lovpriste Herrens ord; og så mange som var bestemt til evig liv, trodde. 49 Og Herrens ord ble kunngjort over hele regionen. 50 Men jødene oppildnet de gudfryktige og anstendige kvinnene, og byens høvdinger, og opphisset forfølgelse mot Paul og Barnabas, og drev dem ut av sitt land. 51 Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion. 52 Og disiplene ble fylt med glede og Den Hellige Ånd. 1 Og det skjedde i Ikonium at de gikk sammen inn i synagogen til jødene, og talte så at en stor mengde både av jødene og grekerne trodde.
  • Apg 17:1-3 : 1 Da de hadde reist gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor det var en synagoge for jødene. 2 Og Paulus, slik som det var hans skikk, gikk inn til dem, og resoneret med dem i tre sabbater ut fra skriftene. 3 Han åpnet for dem og beviste at Kristus nødvendigvis måtte lide og stå opp fra de døde; og at denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.
  • Apg 17:11 : 11 Disse var mer edle enn de i Thessalonika, for de mottok ordet med all beredskap av sinnet og undersøkte skriftene daglig om disse tingene virkelig var slik.