Verse 36

Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egypt, og ved Det røde hav, og i ørkenen i førti år.

• NT, oversatt fra gresk

  Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Norsk King James

  Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egyptens land og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Han førte dem ut etter å ha gjort undere og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• o3-mini KJV Norsk

  Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This is the one who led them out, performing wonders and signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.7.36", "source": "Οὗτος ἐξήγαγεν αὐτούς, ποιήσας τέρατα καὶ σημεῖα ἐν γῇ Αἰγύπτου, καὶ ἐν Ἐρυθρᾷ θαλάσσῃ, καὶ ἐν τῇ ἐρήμῳ ἔτη τεσσαράκοντα.", "text": "This one *exēgagen* them, *poiēsas* *terata* *kai* *sēmeia* *en* *gē* *Aigyptou*, *kai* *en* *Erythra* *thalassē*, *kai* *en* the *erēmō* *etē* *tessarakonta*.", "grammar": { "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out/brought out", "*poiēsas*": "aorist active participle, nominative masculine singular - having done/performed", "*terata*": "accusative neuter plural - wonders/marvels", "*kai*": "conjunction - and", "*sēmeia*": "accusative neuter plural - signs", "*en*": "preposition + dative - in", "*gē*": "dative feminine singular - land", "*Aigyptou*": "genitive feminine singular - of Egypt", "*Erythra*": "dative feminine singular - Red", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*etē*": "accusative neuter plural - years", "*tessarakonta*": "numeral - forty" }, "variants": { "*exēgagen*": "led out/brought out/caused to depart", "*poiēsas*": "having done/performed/accomplished", "*terata*": "wonders/marvels/portents", "*sēmeia*": "signs/miracles/tokens", "*gē*": "land/earth/territory", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Original Norsk Bibel 1866

  Denne udførte dem, der han havde gjort Undergjerninger og Tegn i Ægypti Land og i det røde Hav og i Ørkenen i fyrretyve Aar.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

• KJV 1769 norsk

  Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  He brought them out, after he showed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

• King James Version 1611 (Original)

  He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

• Norsk oversettelse av Webster

  Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

• Norsk oversettelse av BBE

  Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the same brought them out shewynge wonders and signes in Egypte and in the reed see and in the wyldernes.xl. yeares.

• Coverdale Bible (1535)

  The same broughte them out, and dyd wonders and tokens in Egipte, and in the reed see, and in ye wyldernesse fourtye yeares.

• Geneva Bible (1560)

  Hee brought them out, doing wonders, and miracles in the land of Egypt, and in the red sea, and in the wildernes fourtie yeeres.

• Bishops' Bible (1568)

  He brought them out, shewyng wonders and signes in Egypt, & in the read sea, & in the wyldernesse fourtie yeres.

• Authorized King James Version (1611)

  He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

• Webster's Bible (1833)

  This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  this one did bring them forth, having done wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years;

• American Standard Version (1901)

  This man led them forth, having wrought wonders and signs in Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years.

• Bible in Basic English (1941)

  This man took them out, having done wonders and signs in Egypt and in the Red Sea and in the waste land, for forty years.

• World English Bible (2000)

  This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

• NET Bible® (New English Translation)

  This man led them out, performing wonders and miraculous signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

Referenced Verses

• 2 Mos 12:41 : 41 Og etter fire hundre og tretti år, på denne samme dagen, skjedde det at alle Herrens hærer dro ut av Egypts land.
• 2 Mos 14:21 : 21 Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
• 2 Mos 33:1 : 1 Og Herren talte til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egyptens land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob og sa: Til din ætt vil jeg gi det.
• 2 Mos 14:27-29 : 27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle styrke. Egypterne flyktet mot det, og Herren kastet egypterne inn i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem. Ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet; og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
• 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land, de spiste manna til de kom til kanten av Kanaans land.
• 2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao så han lar Israels barn gå ut av hans land. 3 Og jeg vil forherde faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land. 4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde slik; som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel og Aron åttitre år gammel da de talte til farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa, 9 Når farao taler til dere og sier: Gjør et undertegn for meg, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den ned foran farao, så den blir til en slange. 10 Og Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt; og Aron kastet ned sin stav foran farao og foran hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også farao på de vise mennene og trollmennene; og de, de egyptiske magikerne, gjorde det samme med sine kunster. 12 For de kastet hver sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte dem. 13 Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
• Sal 105:27-36 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, Og under i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt; De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land krydde av frosker, Selv i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom fluer, Og lus i hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn, Og ildflammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og deres fikentrær, Og brøt trærne i deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og larver, og de var talløse, 35 Og de fortærte enhver urt i deres land, Og de åt opp frukten på deres marker. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, Den fremste av all deres styrke.
• Sal 105:39-45 : 39 Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; De rant i de tørre stedene som en elv. 42 For han husket sitt hellige ord, Og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte ut sitt folk med glede, Og sine utvalgte med jubel. 44 Og han ga dem folkenes land; Og de tok arbeidene til folk i besittelse: 45 For at de skulle holde hans forskrifter, Og følge hans lover. Lovsyng Herren.
• Sal 106:8-9 : 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
• Sal 106:17-18 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk. 18 En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige.
• Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere. 10 Han slo mange folk og drepte mektige konger, 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, og alle Kanaans kongeriker. 12 Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
• Sal 136:9-9 : 9 Månen og stjernene til å herske om natten; for hans miskunn varer evig. 10 Han som slo Egypt ved deres førstefødte; for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Han som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det; for hans miskunn varer evig. 15 Men han styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig. 16 Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig. 17 Han som slo store konger; for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte berømte konger; for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amoritterkongen; for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Basan; for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som arv; for hans miskunn varer evig.
• Apg 7:42 : 42 Men Gud vendte seg fra dem og overlot dem til å tjene himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktoffer og gaver de førti år i ørkenen, Israels hus?
• Apg 13:18 : 18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
• Hebr 8:9 : 9 ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land. For de ble ikke i min pakt, så jeg brydde meg ikke om dem," sier Herren.
• 2 Mos 19:1-9 : 1 I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut av landet Egypt, kom de samme dag inn i Sinai-ørkenen. 2 Da de var dratt fra Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, slo de leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet. 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn: 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Hvis dere nå virkelig vil lytte til min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom blant alle folk, for hele jorden er min. 6 Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham. 8 Og hele folket svarte enstemmig: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren. 9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte Herrens ord til folket. 10 Og Herren sa til Moses: Gå til folket og innvie dem i dag og i morgen, og la dem vaske sine klær. 11 Og vær klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren komme ned foran hele folket på Sinai-fjellet. 12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Se opp for at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved dets kant. Enhver som rører ved fjellet, skal visselig bli straffet med døden. 13 Ingen hånd skal røre ved ham, men han skal blive steinet eller skutt gjennom; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder lenge, kan de stige opp til fjellet. 14 Og Moses gikk ned fra fjellet til folket og innviet folket, og de vasket sine klær. 15 Og han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; nærm dere ikke en kvinne. 16 På den tredje dagen, da det ble morgen, var det tordenvær og lyn, og en tett sky over fjellet, og lyden av et veldig høyt horn; og alt folket som var i leiren, skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Og hele Sinai-fjellet var dekket av røyk, fordi Herren hadde steget ned i ild; og røyken steg opp som røyk fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt. 19 Og lyden av hornet ble sterkere og sterkere; og Moses talte, og Gud svarte ham med en røst. 20 Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, til fjellets topp; og Herren kalte på Moses til fjellets topp; og Moses gikk opp.
• 2 Mos 15:23-25 : 23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert: derfor ble stedet kalt Mara. 24 Og folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre, og han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der fastsatte han en lov og en forskrift for dem, og der satte han dem på prøve.
• 2 Mos 16:1-9 : 1 Så tok de ut på reisen fra Elim, og hele menigheten av Israels barn kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de dro ut av Egypt. 2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.» 4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle dagens porsjon hver dag, for at jeg skal prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.» 5 Og på den sjette dagen skal det skje at de skal forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag. 6 Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt. 7 Og i morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt dere murringen mot Herren. Og hva er vi, at dere murrer mot oss?» 8 Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.» 9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.» 10 Og da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Og Herren talte til Moses og sa: 12 «Jeg har hørt Israels barns murmureringer. Tal til dem og si: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.» 13 Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren. 14 Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.» 16 Dette er det Herren har befalt: «Samle så mye dere trenger, hver etter sitt spiseforhold, en omer per hode, etter antall personer i teltene deres, skal dere ta det.» 17 Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mer, noen mindre.
• 4 Mos 9:15-23 : 15 Og på den dagen teltet ble reist, dekket skyen teltet, altså vitnesbyrdets telt: og om kvelden var det som ild på teltet, til morgenen. 16 Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten. 17 Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir. 18 Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over teltet, ble de værende i leiren. 19 Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre. 20 Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre. 21 Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre. 22 Enten det var to dager, en måned eller et år, så lenge skyen hvilte over teltet, og den ble der, ble Israels barn værende i leiren, og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de videre. 23 Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre: de fulgte Herrens befaling etter Herrens befaling gjennom Moses.
• 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet. 3 Stedet fikk navnet Tabera fordi Jehovas ild brant blant dem. 4 Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken. 6 Men nå, vår sjel er uttørket; det finnes ingenting bortsett fra denne mannaen å se på. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens utseende som bedellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller slo den i mortere, kokte den i gryter og laget kaker av den. Den smakte som fersk olje. 9 Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den. 10 Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd. 11 Moses sa til Jehova: Hvorfor har du handlet ille mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise. 14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du behandler meg slik, så ta livet mitt, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet. 16 Og Jehova sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldre og deres ledere, og før dem til møteteltet, så de kan stå der med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene. 18 Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise en dag, heller ikke to dager, ei heller fem dager, eller ti dager, eller tyve dager, 20 men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokker og hjorder slaktes for dem, for å tilfredsstille dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, for å tilfredsstille dem? 23 Og Jehova sa til Moses: Er Jehovas hånd blitt kort? Du skal nå se om mitt ord skal oppfylles for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og fortalte folket Jehovas ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet. 25 Og Jehova kom ned i skyen og talte til ham. Han tok noe av Ånden som var over ham og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men det fortsatte de ikke med. 26 To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener og en av hans utvalgte menn, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem! 29 Men Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Jehovas folk var profeter, og at Jehova ville legge sin Ånd på dem! 30 Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 Det kom en vind fra Jehova, som brakte vaktler fra havet og lot dem falle ved leiren, omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, omkring leiren, og omtrent to alen over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folkene som hadde begjært. 35 Fra Kibrot-Hattaava reiste folket til Haserot, og de ble værende ved Haserot.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Da begynte hele menigheten å rope høyt og gråte; folket gråt hele natten. 2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron: Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt. 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev i stykker sine klær. 7 Og de talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom og speidet ut er et meget godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og ta fra dem arven, og jeg vil gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem. 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke. 14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry si: 16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.» 17 Så la nå, ber jeg deg, Herrens kraft være stor, slik du har talt, da du sa: 18 Herren er sen til vrede og rik på kjærlighet, tilgir misgjerning og overtredelse, men lar ikke den skyldige slippe ustraffet, besøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folks misgjerning i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt til nå. 20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, og hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet, 22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst, 23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende og dra tilbake til ørkenen langs veien til Rødehavet. 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg. 30 Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet. 32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal være vandrere i ørkenen i førti år, og de skal bære på deres troløshet, inntil deres døde kropper blir utslettet i ørkenen. 34 Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye. 35 Jeg, Herren, har talte, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli utslettet, der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte til å speide ut landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig tale om landet, 37 selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet. 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig. 40 Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, når det ikke vil lykkes? 42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere, ellers vil dere bli nedslått foran deres fiender. 43 For der står amalekittene og kanaaneerne foran dere, og dere vil falle for sverdet: fordi dere har vendt tilbake fra å følge Herren, derfor vil ikke Herren være med dere. 44 Men de stolte på seg selv og dro opp til fjelltoppen; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på fjellet, og slo dem og jaget dem like til Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jitsar, sønn av Kohat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, alle fra Rubens slekt, samlet folk: 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 utvalgte menn blant Israels barn, ledere i forsamlingen, menn med anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling? 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans flokk: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og han skal la ham komme nær til seg. Den han velger, skal få komme nær til ham. 6 Gjør dette: Ta røkelseskåler, Korah og hele flokken din, 7 og legg ild i dem, og legg røkelse på dem for Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han skal være den hellige. Dere, Levi-sønner, tar på dere for mye. 8 Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levi-sønner. 9 Er det ingen liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet, for å føre dere nær til seg selv, for å utføre tjenesten i Herrens tabernakel og for å stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har ført deg nær, og alle dine brødre, Levi-sønnene, med deg. Og ønsker dere også prestetjenesten? 11 Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss? 14 Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Og Moses ble svært sint og sa til Herren: Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen skade på noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin røkelseskål, og legg røkelse på dem, og bring dem fremfor Herren, hver mann sin røkelseskål, 250 røkelseskåler. Du og Aron, hver sin røkelseskål.
• 4 Mos 20:1-9 : 1 Og Israels barn, hele menigheten, kom til ørkenen Sin i den første måneden. Folket ble værende i Kadesj. Miriam døde der, og hun ble begravet der. 2 Det fantes ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? 5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.» 6 Moses og Aron gikk bort fra menighetens nærvær til inngangen til møteteltet og falt ned på sine ansikter. Herrens herlighet viste seg for dem. 7 Og Herren talte til Moses og sa, 8 «Ta staven og samle menigheten, både du og Aron, din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den gir fra seg vann; du skal få frem vann fra klippen for dem og gi menigheten og deres dyr å drikke.» 9 Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han hadde befalt ham. 10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få ut vann til dere fra denne klippen?» 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven, og det strømmet rikelig med vann ut. Menigheten og dyrene deres drakk. 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.» 13 Dette er vannet ved Meriba, hvor Israels barn klandret Herren, og han ble helliget blant dem. 14 Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Slik sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har opplevd. 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense. 17 La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.» 18 Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.» 19 Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.» 20 Men han sa: «Du skal ikke passere.» Edom kom ut mot dem med mye folk og med sterk makt. 21 Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
• 5 Mos 2:25-37 : 25 I dag vil jeg begynne å legge frykt for deg og redsel for deg over folkene under hele himmelen, som skal høre om deg, og skal skjelve og være i angst på grunn av deg. 26 Og jeg sendte budbringere ut av ødemarken i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med fredsord, og sa: 27 La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre. 28 Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise; og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke: la meg bare passere gjennom til fots, 29 slik som Esaus barn som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, gjorde for meg; inntil jeg skal passere over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss. 30 Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss passere forbi ham; for Herren din Gud forherdet hans ånd, og gjorde hans hjerte ugjennomtrengelig, for å overgi ham i din hånd, som det er i dag. 31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land over til deg: begynn å ta det i eie, så du kan arve landet hans. 32 Da Sihon kom ut mot oss, han og hele folket hans, til kamp ved Jahas. 33 Og Herren vår Gud overga ham til oss; og vi slo ham, og hans sønner, og hele folket hans. 34 Og vi tok alle byene hans på den tiden, og ødela fullstendig hver bebodde by, med kvinner og små barn; vi lot ingen bli igjen: 35 bare buskapen tok vi som bytte for oss selv, med byttet fra byene vi hadde tatt. 36 Fra Aroer, som ligger på kanten av Arnons dal, og fra byen som ligger i dalen, helt til Gilead, var det ingen by for høy for oss; Herren vår Gud overga alt til oss: 37 bare til Ammons barns land kom du ikke nær; hele siden av elven Jabbok, og byene i høylandet, og hvor enn Herren vår Gud forbød oss.
• 5 Mos 4:33-37 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd? 34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres? 35 For deg ble det vist, så du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen andre ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden. 37 Og fordi han elsket dine fedre, derfor valgte han deres slekt etter dem, og førte deg ut med sitt nærvær, med sin store kraft, ut av Egypt.
• 5 Mos 6:21-22 : 21 Da skal du si til din sønn: Vi var faraos slaver i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Herren gjorde store tegn og under, store og skadefulle, mot Egypt, mot farao og hele hans hus, for våre øyne.
• 5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
• Neh 9:10 : 10 Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
• Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai fjell, talte med dem fra himmelen og ga dem rette bestemmelser og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og ga dem bud, forskrifter og en lov ved Moses din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
• Neh 9:18-22 : 18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå. 20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke. 22 Du ga dem også riker og folkeslag som du fordelte mellom dem, slik at de tok Sihons land, kongen av Heshbons land, og Ogs land, kongen av Basan.
• Sal 78:12-33 : 12 Vidunderlige gjerninger gjorde han for deres fedre, i Egypts land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra de store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og lot vannene renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut, og bekker flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi kjøtt til sitt folk? 21 Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Likevel bød han skyene over og åpnet himmelens dører; 24 han lot manna regne over dem for å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englers brød; han sendte dem rikelig med mat. 26 Han lot østvinden blåse ut av himmelen og ledet sønnavinden med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler med vinger som havets sand, 28 og han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Da åt de og ble overmette, for han ga dem det de ønsket seg. 30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn, 31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn. 32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor gjorde han slutt på deres dager i tomhet, og deres år i redsel.
• Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans kraft, den dag han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark, 44 da han forvandlet elvene deres til blod, slik at de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte sværmer av fluer for å ødelegge dem, og frosker som plaget dem. 46 Han overga også avlingene deres til gresshopper, og deres arbeid til gresseten. 47 Han ødela vinstokkene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han overga buskapen deres til hagl, og flokkene deres til brennende ild. 49 Han slapp løs sin brennende vrede, vrede, harme og nød, en forsamling av engler med ødeleggelse. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, den første frukt av styrken i Hams telt.
• Sal 95:10 : 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.