Verse 20

Og Jakob ga et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og holder meg på denne vei, og gir meg brød å spise og klær å ha på,

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne reisen jeg gjør, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,

• Norsk King James

  Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på,

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så avga Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og beskytter meg på denne reisen, gir meg mat å spise og klær å ha på meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jakob avla et løfte og sa: "Hvis Gud er med meg og beskytter meg på veien jeg går, og gir meg mat å spise og klær å ha på meg,

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, beskytter meg på min vei, og gir meg mat å spise og klær å ta på,

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og vokter meg på denne veien jeg går, gir meg brød å spise og klær å ha på,

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Jacob made a vow, saying, 'If God will be with me and watch over me on this journey I am taking, and give me food to eat and clothes to wear,

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.28.20", "source": "וַיִּדַּ֥ר יַעֲקֹ֖ב נֶ֣דֶר לֵאמֹ֑ר אִם־יִהְיֶ֨ה אֱלֹהִ֜ים עִמָּדִ֗י וּשְׁמָרַ֙נִי֙ בַּדֶּ֤רֶךְ הַזֶּה֙ אֲשֶׁ֣ר אָנֹכִ֣י הוֹלֵ֔ךְ וְנָֽתַן־לִ֥י לֶ֛חֶם לֶאֱכֹ֖ל וּבֶ֥גֶד לִלְבֹּֽשׁ", "text": "*wə-yiddar* *yaʿăqōb* *neder* *lēʾmōr* if-*yihyeh* *ʾĕlōhîm* *ʿimmādî* *û-šəmāranî* in-the-*derek* the-this which I *hôlēk* *wə-nātan-lî* *leḥem* to-eat and-*beged* to-wear", "grammar": { "*wə-yiddar*": "waw consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he vowed", "*yaʿăqōb*": "proper noun - Jacob", "*neder*": "noun, masculine singular - vow", "*lēʾmōr*": "qal infinitive construct - saying", "*yihyeh*": "qal imperfect 3rd masculine singular - will be", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God", "*ʿimmādî*": "preposition + 1st common singular suffix - with me", "*û-šəmāranî*": "waw conjunction + qal perfect 3rd masculine singular + 1st common singular suffix - and will keep me", "*derek*": "noun, masculine singular + definite article - the way/road", "*hôlēk*": "qal participle masculine singular - going", "*wə-nātan-lî*": "waw conjunction + qal perfect 3rd masculine singular + preposition + 1st common singular suffix - and will give to me", "*leḥem*": "noun, masculine singular - bread/food", "*beged*": "noun, masculine singular - clothing/garment" }, "variants": { "*yiddar*": "vowed/made a vow/pledged", "*neder*": "vow/pledge/promise", "*yihyeh*": "will be/becomes/remains", "*ʾĕlōhîm*": "God/divine beings (plural form with singular meaning)", "*ʿimmādî*": "with me/by my side", "*šəmāranî*": "will keep me/will protect me/will watch over me", "*derek*": "way/road/journey/path", "*hôlēk*": "going/walking/traveling", "*nātan*": "will give/will provide/will grant", "*leḥem*": "bread/food/nourishment", "*beged*": "clothing/garment/covering" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og beskytte meg på denne reisen jeg er på, og gi meg mat å spise og klær å ha på,

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Jakob gjorde et Løfte og sagde: Dersom Gud vil være med mig og beskjærme mig paa denne Vei, som jeg reiser, og give mig Brød at æde og Klæder at iføre mig,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,

• KJV 1769 norsk

  Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og beskytter meg på reisen jeg nå legger ut på, og gir meg brød å spise og klær å ha på meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and clothes to wear,

• King James Version 1611 (Original)

  And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,

• Norsk oversettelse av Webster

  Jakob ga et løfte og sa: «Hvis Gud er med meg, og vil bevare meg på denne reisen jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på meg,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jakob avla et løfte, og sa: 'Om Gud er med meg, og bevarer meg på denne vei som jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på –

• Norsk oversettelse av BBE

  Så avla Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på denne reisen, og gir meg mat å spise og klær å ha på,

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And Iacob vowed a vowe saynge: Yf God will be with me and wyll kepe me in this iourney which I goo and will geue me bread to eate and cloothes to put o

• Coverdale Bible (1535)

  And Iacob made a vowe, and sayde: Yf God wyll be with me, and kepe me in this iourney yt I go & geue me bred to eate, and clothinge to put on,

• Geneva Bible (1560)

  Then Iaakob vowed a vowe, saying, If God will be with me, and will keepe me in this iourney which I go, & wil giue me bread to eate, and clothes to put on:

• Bishops' Bible (1568)

  And Iacob vowed a vowe, saying: Yf God wyll be with me, and wyll kepe me in this iourney in which I go, and wyll geue me bread to eate, and clothes to put on:

• Authorized King James Version (1611)

  And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,

• Webster's Bible (1833)

  Jacob vowed a vow, saying, "If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and clothing to put on,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Jacob voweth a vow, saying, `Seeing God is with me, and hath kept me in this way which I am going, and hath given to me bread to eat, and a garment to put on --

• American Standard Version (1901)

  And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,

• Bible in Basic English (1941)

  Then Jacob took an oath, and said, If God will be with me, and keep me safe on my journey, and give me food and clothing to put on,

• World English Bible (2000)

  Jacob vowed a vow, saying, "If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and clothing to put on,

• NET Bible® (New English Translation)

  Then Jacob made a vow, saying,“If God is with me and protects me on this journey I am taking and gives me food to eat and clothing to wear,

Referenced Verses

• 2 Sam 15:8 : 8 For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
• 1 Mos 31:13 : 13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
• 1 Tim 6:8 : 8 men har vi mat og klær, skal vi være fornøyd med det.
• 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
• 3 Mos 27:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Si til Israels barn: Når en mann gir et løfte, skal personene være for Herren etter din vurdering. 3 Og din vurdering skal være for en mann fra tjue år og opp til seksti år, være femti sekel sølv, etter helgens sekel. 4 Og dersom det er en kvinne, skal din vurdering være tretti sekel. 5 Og dersom det er fra fem år til tjue år, skal din vurdering være tjue sekel for en mann, og ti sekel for en kvinne. 6 Og dersom det er fra en måned til fem år, skal din vurdering være fem sekel sølv for en gutt, og tre sekel sølv for en jente. 7 Og dersom det er fra seksti år og oppover; dersom det er en mann, skal din vurdering være femten sekel, og for en kvinne ti sekel. 8 Men dersom han er fattigere enn din vurdering, skal han stilles fram for presten, og presten skal vurdere ham; etter den som gav løftet, skal presten vurdere ham. 9 Og dersom det er et dyr som menn gir som et offer til Herren, skal alt som en mann gir av slike til Herren være hellig. 10 Han skal ikke forandre det eller bytte det, et godt for et dårlig eller et dårlig for et godt: og hvis han bytter et dyr mot et annet, skal begge være hellige. 11 Og dersom det er et urent dyr, som de ikke ofrer til Herren, skal han stille dyret foran presten; 12 og presten skal vurdere det, om det er godt eller dårlig: som presten vurderer det, slik skal det være. 13 Men hvis han virkelig vil løse det inn, skal han legge til en femtedel av verdien til din vurdering. 14 Og når en mann helliger sitt hus for å være hellig for Herren, skal presten vurdere det, om det er godt eller dårlig: slik presten vurderer det, slik skal det stå. 15 Og hvis han som helliget det vil innløse sitt hus, skal han legge til en femtedel av pengene av din vurdering til det, og det skal være hans. 16 Og hvis en mann helliger en del av sin eiendomsmark til Herren, skal din vurdering være etter såkornet: såing av en homer bygg skal verdsettes til femti sekel sølv. 17 Hvis han helliger marken fra jubelåret, skal det stå etter din vurdering. 18 Men hvis han helliger marken etter jubelåret, skal presten regne ut pengene etter de år som gjenstår til jubelåret, og et avslag skal gjøres fra din vurdering. 19 Og hvis han som helliget marken vil virkelig innløse den, skal han legge en femtedel av pengene av din vurdering til den, og den skal være hans. 20 Og hvis han ikke vil innløse marken, eller hvis han har solgt marken til en annen mann, skal den ikke løses inn mer: 21 men marken, når den kommer ut i jubelåret, skal være hellig for Herren, som en viet mark; besittelsen av den skal være prestens. 22 Og hvis han helliger til Herren en mark som han har kjøpt, som ikke er av hans egen eiendomsmark; 23 så skal presten regne ut verdien av din vurdering til jubelåret: og han skal gi din vurdering den dagen som en hellig ting til Herren. 24 I jubelåret skal marken vende tilbake til den som den ble kjøpt fra, til den mannen som eiendomsretten til jorden tilhører. 25 Og alle dine verdsettinger skal være etter helgens sekel: tjue gera skal være en sekel. 26 Kun førstefødte blant dyrene, som er viet til Herren, skal ingen hellige; enten det er okse eller får, det er Herrens. 27 Og hvis det er et urent dyr, skal han innløse det etter din vurdering, og legge til en femtedel av det: eller hvis det ikke blir innløst, skal det selges etter din vurdering. 28 Likevel, ingen viet ting, som en mann vier til Herren av alt han har, enten det er en mann eller et dyr, eller en del av hans besittelse, skal selges eller innløses: hver viet ting er høyhellig for Herren. 29 Ingen viet person, som blir viet blant menn, skal løses: han skal visselig dø. 30 Og hele tienden av landet, enten av såkornet fra jorden, eller av frukten fra trærne, er Herrens: det er hellig for Herren. 31 Og hvis en mann vil innløse noe av tienden sin, skal han legge til en femtedel av det. 32 Og hele tienden av buskapen eller flokken, hva som enn passerer under staven, skal den tiende være hellig for Herren. 33 Han skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, heller ikke skal han bytte det: og hvis han bytter det, skal både det og det som det er byttet med være hellig; det skal ikke innløses. 34 Dette er budene som Herren gav Moses for Israels barn på Sinaifjellet.
• 4 Mos 6:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Snakk til Israels barn og si til dem: Når enten en mann eller en kvinne avlegger et spesielt løfte, nazireerens løfte, for å vie seg til Herren, 3 skal han holde seg borte fra vin og sterk drikk; han skal ikke drikke eddik laget av vin eller sterk drikk, og han skal heller ikke drikke noen form for druemost, eller spise friske eller tørkede druer. 4 Alle de dagene han er adskilt, skal han ikke spise noe som kommer fra vintreet, fra kjernene til skallet. 5 I alle de dagene hans løfte om å være adskilt varer, skal intet barberblad komme over hans hode; inntil dagene er fullført og han har viet seg til Herren, skal han være hellig; han skal la håret på hodet vokse fritt. 6 I alle de dagene han er viet til Herren, skal han ikke komme nær noe dødt legeme. 7 Han skal ikke gjøre seg uren for sin far, eller for sin mor, for sin bror eller for sin søster når de dør; for nazireerens viethet til Gud er over hans hode. 8 Alle dagene da han er adskilt, er han hellig for Herren. 9 Men hvis noen dør plutselig ved siden av ham, og han dermed gjør hodet for hans adskillelse urent, da skal han barbere hodet den dagen for rensing, på den syvende dagen skal han barbere det. 10 Og på den åttende dagen skal han ta med to turtelduer eller to unge duer til presten ved inngangen til sammenkomsttelten. 11 Og presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer, og gjøre soning for ham, for at han syndet ved berøring av den døde, og han skal vie sitt hode den samme dagen. 12 Og han skal igjen vie dagene av sin adskillelse til Herren, og bringe en årsgammel vær til et skyldoffer; men de tidligere dagene skal være ugyldige, fordi hans adskillelse var gjort uren. 13 Dette er nazireerens lov når dagene for hans adskillelse er fullført: Han skal bli brakt til inngangen til sammenkomsttelten. 14 Og han skal ofre som en gave til Herren en årsgammel værlam uten lyte som brennoffer, og et årsgammelt hunnlam uten lyte som syndoffer, og en vær uten lyte til fredsoffer, 15 og en kurv med usyret brød, kaker av fint mel blandet med olje, og usyrede kjekser smurt med olje, og deres grødeoffer og deres drikkoffer. 16 Og presten skal føre dem fram for Herren og skal ofre hans syndoffer og hans brennoffer. 17 Og han skal ofre væren som et fredsoffer til Herren, med kurven med usyret brød; presten skal også ofre grødeofferet og drikkofferet som hører til. 18 Og nazireeren skal barbere hodet for sin adskillelse ved inngangen til sammenkomsttelten og ta håret på sitt adskilte hode og legge det på ilden under fredsofferet. 19 Og presten skal ta den kokte skulderen av væren, en usyret kake fra kurven og en usyret kjeks, og legge dem i hendene til nazireeren etter at han har barbert sitt adskilte hode. 20 Og presten skal svinge dem som et svingoffer for Herren; dette er hellig for presten, sammen med brystet som er svinget og låret som er hevet; etterpå kan nazireeren drikke vin.
• 4 Mos 21:2-3 : 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir folket i min hånd, vil jeg fullstendig ødelegge byene deres. 3 Og Herren hørte Israels bønn og overgav kanaanittene i deres hender. De ødela dem og deres byer fullstendig; og stedet fikk navnet Horma.
• Dom 11:30-31 : 30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd, 31 da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
• 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
• 1 Sam 1:28 : 28 Derfor vil jeg også gi ham til Herren; alle hans livsdager skal han være gitt til Herren. Og han tilba Herren der.
• 1 Sam 14:24 : 24 Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
• Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i den måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkeklær og jord på seg. 2 Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De sto på stedet og leste i Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud. 4 Så steg Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på levittenes plattformer og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petaja, sa: Reis deg og pris Herren din Gud fra evighet til evighet; og velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lov. 6 Du er Herren alene; du har skapt himmelen, himmelenes himmel med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du bevarer dem alle; og himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast foran deg, og inngikk en pakt med ham om å gi kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans ætt. Og du har holdt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
• Sal 22:25 : 25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen; Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham.
• Sal 56:12 : 12 Dine løfter er over meg, Gud. Jeg vil gi takkoffer til deg.
• Sal 61:5 : 5 For du, Gud, har hørt mine løfter: Du har gitt meg arven til dem som frykter ditt navn.
• Sal 61:8 : 8 Så vil jeg synge lovprisning til ditt navn for alltid, så jeg daglig kan oppfylle mine løfter.
• Sal 66:13 : 13 Jeg vil komme inn i ditt hus med brennoffer; jeg vil betale deg mine løfter,
• Sal 76:11 : 11 Gi løfter og oppfyll dem til Herren deres Gud; la alle som er rundt ham bringe gaver til ham som bør fryktes.
• Sal 116:14 : 14 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren, ja, foran hele hans folk.
• Sal 116:18 : 18 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren, ja, foran hele hans folk,
• Sal 119:106 : 106 Jeg har sverget, og jeg vil holde det, at jeg vil følge dine rettferdige lover.
• Sal 132:2 : 2 Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
• Fork 5:1-7 : 1 Pass godt på hva du gjør når du går til Guds hus; det er bedre å lytte enn å gi dårers offer, for de skjønner ikke at de gjør ondt. 2 Vær ikke rask med munnen, og la ikke hjertet være hastig med å uttale noe for Gud; Gud er i himmelen, og du er på jorden: derfor la dine ord være få. 3 For drømmer kommer med mange gjøremål, og tåpers stemme med mange ord. 4 Når du gir et løfte til Gud, ikke unnlat å holde det; for han har ikke glede i dårer: hold det du har lovet. 5 Det er bedre å ikke gi et løfte enn å gi et løfte og ikke holde det. 6 La ikke din munn føre til at ditt legeme synder; og si ikke foran engelen at det var en feil: hvorfor skulle Gud bli sint på din stemme og ødelegge dine henders verk? 7 For i mange drømmer er det tomhet, og i mange ord, men frykt Gud.
• Jes 19:21 : 21 Og Herren skal bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren på den dagen; de skal tilbe med offer og blot, gi løfter til Herren og oppfylle dem.
• Joh 1:16 : 16 For av hans fylde har vi alle fått, og nåde over nåde.
• Apg 18:18 : 18 Paulus ble igjen mange dager etter dette, tok avskjed med brødrene og seilte til Syria, og med ham var Priskilla og Akvila. Han hadde raket hodet i Kenkreæ, for han hadde gitt et løfte.
• Apg 23:12-15 : 12 Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 13 Det var mer enn førti som gjorde denne sammensvergelsen. 14 De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus. 15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.