Verse 30

Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

• NT, oversatt fra gresk

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og begynte å synke; han ropte og sa: "Herre, frels meg!"

• Norsk King James

  Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

• o3-mini KJV Norsk

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

• gpt4.5-preview

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But when he saw the strong wind, he was afraid, and starting to sink, he cried out, 'Lord, save me!'

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.30", "source": "Βλέπων δὲ τὸν ἄνεμον ἰσχυρὸν, ἐφοβήθη· καὶ ἀρξάμενος καταποντίζεσθαι, ἔκραξεν, λέγων, Κύριε, σῶσόν με.", "text": "But *blepōn* the *anemon* *ischyron*, *ephobēthē*; and *arxamenos* *katapontizesthai*, *ekraxen*, *legōn*, *Kyrie*, *sōson* me.", "grammar": { "*blepōn*": "present, active, participle, nominative, masculine, singular - seeing", "*anemon*": "accusative, masculine, singular - wind", "*ischyron*": "accusative, masculine, singular - strong", "*ephobēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was afraid", "*arxamenos*": "aorist, middle, participle, nominative, masculine, singular - having begun", "*katapontizesthai*": "present, passive, infinitive - to sink", "*ekraxen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - cried out", "*legōn*": "present, active, participle, nominative, masculine, singular - saying", "*Kyrie*": "vocative, masculine, singular - Lord", "*sōson*": "aorist, active, imperative, 2nd person singular - save" }, "variants": { "*blepōn*": "seeing/observing/noticing", "*ischyron*": "strong/powerful/mighty", "*ephobēthē*": "was afraid/feared/became frightened", "*arxamenos*": "having begun/started", "*katapontizesthai*": "to sink/drown/be submerged", "*ekraxen*": "cried out/shouted", "*Kyrie*": "Lord/Master/Sir", "*sōson*": "save/rescue/deliver" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han saae det haarde Veir, frygtede han; og da han begyndte at synke, raabte han og sagde: Herre, frels mig!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• KJV 1769 norsk

  Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But when he saw the wind was boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.

• King James Version 1611 (Original)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• Norsk oversettelse av Webster

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

• Norsk oversettelse av BBE

  Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!

• Tyndale Bible (1526/1534)

  But when he sawe a myghty wynde he was afrayed. And as he beganne to synke he cryed sayinge: master save me.

• Coverdale Bible (1535)

  But whan he sawe a mightie wynde, he was afrayed, & begane to synke, & cried, sayenge: LORDE, helpe me.

• Geneva Bible (1560)

  But when he sawe a mightie winde, he was afraide: and as he began to sinke, he cried, saying, Master, saue me.

• Bishops' Bible (1568)

  But when he sawe a myghty wynde, he was afrayde: And when he began to sincke, he cryed, saying, Lorde saue me.

• Authorized King James Version (1611)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• Webster's Bible (1833)

  But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, "Lord, save me!"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  but seeing the wind vehement, he was afraid, and having begun to sink, he cried out, saying, `Sir, save me.'

• American Standard Version (1901)

  But when he saw the wind, he was afraid; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.

• Bible in Basic English (1941)

  But when he saw the wind he was in fear and, starting to go down, he gave a cry, saying, Help, Lord.

• World English Bible (2000)

  But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, "Lord, save me!"

• NET Bible® (New English Translation)

  But when he saw the strong wind he became afraid. And starting to sink, he cried out,“Lord, save me!”

Referenced Verses

• 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved min første forsvarstale var det ingen som stod med meg, men alle forlot meg; la det ikke tilregnes dem. 17 Men Herren stod ved meg og styrket meg, for at budskapet skulle bli fullstendig forkynt gjennom meg, og at alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet fra løvens gap.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
• Klag 3:54-57 : 54 Vann har strømmet over hodet mitt; jeg sa: Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste fangehullet. 56 Du hørte min røst; skjul ikke ditt øre for min sukk, for min rop. 57 Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
• Luk 22:54-61 : 54 Så grep de ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand. 55 De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den. Peter satt blant dem. 56 Men en tjenestejente så ham sitte i lyset fra ilden, stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham. 57 Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Mann, det er jeg ikke. 59 Omtrent en time senere var det enda en som påsto med sikkerhet: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer. 60 Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Da vendte Herren seg og så på Peter. Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.
• Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter stod og varmet seg. De spurte ham: Er ikke du også en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. 26 En av øversteprestens tjenere, som var en slektning av han hvis øre Peter hadde kuttet av, sa: Så ikke jeg deg i hagen med ham? 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
• 2 Kor 12:7-9 : 7 Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig. 8 Når det gjelder dette, ba jeg Herren tre ganger om at det måtte fjernes fra meg. 9 Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
• Sal 3:7 : 7 Reis deg, Herre; frels meg, min Gud. For du har slått alle mine fiender på kinnet; du har knust de ondes tenner.
• Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannet når meg til sjelen. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noe fast grunnlag; jeg har kommet inn i dype vann, hvor flomvannene oversvømmer meg.
• Sal 107:27-30 : 27 De tumler og vakler som en drukken mann, og er ved enden av sin kløkt. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene klamrer seg fast. 30 Da gleder de seg fordi de er rolige; så fører han dem til den havn de ønsker.
• Jona 2:2-7 : 2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt. 6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, mintes jeg Herren, og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel.
• Matt 8:24-25 : 24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov. 25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
• Matt 26:69-75 : 69 Peter satt ute i gården, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet foran alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. 71 Da han gikk ut til porten, så en annen tjenestejente ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret. 72 Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke mannen. 73 Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg. 74 Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
• Mark 14:38 : 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
• Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker, 67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: Du var også med nasareeren, Jesus. 68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om. Og han gikk ut i portrommet, og hanen gol. 69 Da tjenestepiken så ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Dette er en av dem. 70 Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer. 71 Men han begynte å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere taler om. 72 Straks gol hanen for andre gang, og Peter husket på ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.