Verse 1

Så disse tre mennene ga ikke Job flere svar, fordi han selv anså seg å ha rett.

Other Translations

Referenced Verses

  • Job 10:7 : 7 Selv om du ser at jeg ikke er en ugjerningsmann; og ingen kan rive en mann ut av dine hender?
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren, uten synd; jeg er vasket, og det er ingen ondskap i meg;
  • Job 6:29 : 29 La deres sinn bli endret, og ikke ha en ond mening om meg; ja, bli forandret, for min rettferdighet er fortsatt i meg.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Ikke anse meg som en synder; gjør det tydelig hva du har imot meg.
  • Job 13:15 : 15 Sannelig, han vil gjøre ende på meg; jeg har ingen håp; men jeg vil ikke gi etter i argumentet foran ham;
  • Job 23:7 : 7 Der kunne en rettskaffen mann legge fram sin sak for ham, og jeg ville være fri for alltid fra min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 Det er virkelig ingen svik i mine lepper, og min tunge sier ikke noe falskt. 5 La det være langt fra meg! Jeg vil absolutt ikke si at dere har rett! Jeg vil heller dø enn å gi opp min rettferdighet. 6 Jeg vil holde den trygg, og ikke slippe den: mitt hjerte har ingenting å innvende mot noe i mitt liv.
  • Job 29:11-17 : 11 For når det nådde deres ører, sa folk at jeg virkelig var lykkelig; og når deres øyne så meg, ga de sitt vitnesbyrd til meg; 12 For jeg var en redningsmann for den fattige når han ropte om hjelp, for barnet uten far, og for den som ikke hadde noen støttespiller. 13 Velsignelsen fra den som var nær undergang kom over meg, og jeg satte en gledessang i enkens hjerte. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet som klærne mine, og var full av det; rettferdige beslutninger var som en kappe og et hodeplagg for meg. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den som ikke kunne gå. 16 Jeg var en far for de fattige, og undersøkte saken til den som var fremmed for meg. 17 Ved meg ble den onde gjerningsmannens store tenner brutt, og jeg fikk ham til å gi opp det han hadde tatt med vold.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg inngikk en avtale med mine øyne; hvordan kan jeg da se på en jomfru? 2 Hva er Guds lønn fra det høye, eller arven gitt av himmelens hersker? 3 Er det ikke ulykke for synderen og ødeleggelse for de onde? 4 Ser han ikke mine veier, og er ikke mine skritt talt opp? 5 Om jeg har gått på falske veier, eller min fot har vært rask i å bedra, 6 (La meg bli veid på rettferdig vekt, og la Gud se min rettskaffenhet): 7 Om mine skritt har vendt seg bort, eller om mitt hjerte har fulgt mine øyne, eller om andres eiendom har vært i mine hender; 8 La meg så såkorn for at andre kan høste, og la min avling bli rykket opp. 9 Om mitt hjerte har fulgt en annen manns hustru, eller om jeg har ventet hemmelig ved naboens dør; 10 Da la min hustru gi glede til en annen mann, og la andre bruke hennes kropp. 11 For det ville være en forbrytelse; en handling som ville bli straffet av dommerne: 12 Det ville være en ild som brenner til ødeleggelse, og tar bort all min avling. 13 Om jeg gjorde urett i saken til mine tjenere, når de gikk rettens vei mot meg; 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud stiller seg som dommer? og hvilket svar kan jeg gi på hans spørsmål? 15 Har ikke Gud skapt ham lik meg? Ga han oss ikke liv i våre mødres kropper? 16 Om jeg holdt tilbake de fattiges ønske; om enken forgjeves så etter hjelp fra meg; 17 Om jeg holdt maten for meg selv, og ikke ga noe til den farløse; 18 (For Gud har tatt vare på meg som en far siden mine første dager; han har vært min veileder fra min mors livmor) 19 Om jeg så en som holdt på å dø av mangel på klær, og de fattige hadde ingenting å dekke seg med; 20 Om hans rygg ikke velsignet meg, og ullen fra mine sauer ikke varmet ham; 21 Om min hånd var løftet mot den som ikke gjorde skade, når jeg så at jeg hadde støtte fra dommerne; 22 Måtte min arm rives fra kroppen, og brytes av ved roten. 23 For frykten for Gud holdt meg tilbake, og på grunn av hans makt kunne jeg ikke gjøre slike ting. 24 Om jeg gjorde gull til min håp, eller noen gang sa til det beste gull, jeg satte min lit til deg; 25 Om jeg gledet meg over at min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde anskaffet meg mye; 26 Om jeg, når jeg så solen skinne eller månen bevege seg i sin lyse vei, 27 En hemmelig følelse av tilbedelse kom inn i mitt hjerte, og min hånd sendte kyss fra min munn; 28 Det ville ha vært en synd å belønnes med straff av dommerne; for jeg ville ha vært falsk mot Gud i det høye. 29 Om jeg gledet meg over min haters ulykke, og ropte av glede når ondskap overtok ham; 30 (For jeg lot ikke min munn gi etter for synd, ved å legge en forbannelse over hans liv;) 31 Om folkene i mitt telt ikke sa, «Hvem har ikke blitt mettet av hans kjøtt?» 32 Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende; 33 Om jeg holdt mine onde handlinger skjult, og min synd i brystets hemmelighet, 34 Av frykt for det store folket, eller av frykt for at familier ville gjøre narr av meg, så jeg forble stille, og gikk ikke ut av min dør; 35 Om bare Gud ville høre meg, og universets hersker gi meg et svar! eller om det han har å utsette på meg hadde blitt skrevet ned! 36 Sannelig ville jeg ta opp boken i mine hender; det ville være som en krone for meg; 37 Jeg ville klargjøre mine skritts antall, jeg ville legge det frem for ham som en prins! Jobs ord er slutt. 38 Om mitt land har klaget mot meg, eller den pløyde jord sørget; 39 Om jeg har tatt dens avling uten betaling, og forårsaket eiernes død; 40 La det da i stedet for korn vokse torner, og i stedet for bygg vondtluktende planter.