Verse 1

En sang. En salme. Av Korahs sønner. Stor er Herren, og høyt priset i vår Guds by, på hans hellige fjell.

Other Translations

Referenced Verses

  • Mika 4:1 : 1 Men i de siste dager skal det skje at Herrens hus' fjell skal bli reist høyt over fjellene og løftet opp over høydene, og folkene skal strømme til det.
  • Sak 8:3 : 3 Dette er hva Herren har sagt: Jeg har vendt tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles Troens by og hærskarenes Guds fjell, Det hellige fjell.
  • Sal 46:4 : 4 Det er en elv som gleder Guds by, det hellige stedet der Den Høyeste har sine boliger.
  • Sal 145:3 : 3 Stor er Herren og høylovet; hans kraft kan aldri fullt ut forstås.
  • Jes 2:2-3 : 2 I de siste dager skal Herrens fjell stå fast som det høyeste av fjellene, løftet opp over høydene; og alle folkeslag skal strømme til det. 3 Og folkene skal si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For loven skal gå ut fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.
  • Sal 96:4 : 4 For Herren er stor og verdig høyt lovet; han er mer fryktinngytende enn alle andre guder.
  • Sal 99:3-4 : 3 La dem prise ditt navn, for det er stort og fryktinngytende; hellig er han. 4 Kongens makt brukes til rettferdighet; du gir sanne avgjørelser og dømmer rettferdig i Jakobs land.
  • Sal 99:9 : 9 Gi stor ære til Herren vår Gud, og tilbe med ansiktene vendt mot hans hellige fjell; for Herren vår Gud er hellig.
  • Sal 147:5 : 5 Stor er vår Herre, og stor er hans makt; det er ingen grense for hans visdom.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat. 2 De kom og fortalte Josjafat: En stor hær kommer mot deg fra Edom, fra havet, og nå er de i Hasason-Tamar, det er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste. 4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp; fra alle byene i Juda kom de for å tilbe Herren. 5 Josjafat stilte seg foran menigheten av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården, 6 og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Er ikke du hersker over alle folkenes riker? I din hånd er makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg. 7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De har bosatt seg i det, og bygd en helligdom for ditt navn, og sagt: 9 Hvis det kommer ulykker over oss, enten det er sverd, straff, sykdom eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil redde oss. 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke; 11 se hvordan de nå lønner oss ved å komme og drive oss ut av ditt land, som du har gitt oss som arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, sine koner og sine sønner. 14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs slekt, midt blant forsamlingen, 15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 Gå i morgen ned mot dem; se, de kommer opp ved Siss-bakken, og dere vil møte dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene, kohatittenes og korahittenes slekt, sto fram og lovpriste Herren, Israels Gud, med høy røst. 20 Tidlig om morgenen gikk de ut til Tekoa-ørkenen; da de dro ut, sto Josjafat der og sa: Lytt til meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal alt lykkes for dere. 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere til å synge lovsanger for Herren i hellige klær mens de gikk foran hæren og sa: Herren være lovet, for hans miskunn er evig. 22 Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått. 23 Ammonittene og moabittene vendte seg mot folket fra Seirs fjell for å utslette dem; og da de hadde utryddet folket fra Seirs fjell, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live. 25 Josjafat og hans folk kom for å røve byttet, og de fant mye storfe, gods, klær og kostbarheter, mer enn de kunne bære. Tre dager holdt de på med å røve bytte, det var så mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Lovsangsdalen, hvor de lovpriste Herren. Derfor ble stedet kalt Lovsangsdalen til denne dag. 27 Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper og lurer til Herrens hus. 29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Silhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud. 34 Josjafats andre handlinger, de første og de siste, er nedskrevet i profetens Jehus ord, sønn av Hanani, som er innlemmet i boken om Israels konger. 35 Deretter ble Josjafat, kongen av Juda, venn med Akasja, kongen av Israel, som gjorde mye ondt. 36 De laget sammen skip for å dra til Tarsis, og de bygde dem i Esjon-Geber. 37 Men Eliezer, profeten, sønn av Dodava fra Maresja, forutså katastrofe for Josjafat, fordi han hadde alliert seg med Akasja. Herren ødela dine verk, sa han, og skipene ble knust og klarte ikke å nå Tarsis.
  • Neh 9:5 : 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petahja sa: 'Reis dere og lovpris Herren deres Gud for evig. Lovet være ditt store navn som er opphøyet over all velsignelse og lovprisning.'
  • Sal 2:6 : 6 Men jeg har innsatt min konge på mitt hellige berg Sion.
  • Sal 30:1 : 1 En salme. En sang ved innvielsen av huset. Av David. Jeg vil gi deg takk og ære, Herre, fordi du har løftet meg opp; du har ikke gitt mine fiender grunn til å glede seg over meg.
  • Sal 46:1 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en alltid nær hjelp i trengsler.
  • Sal 47:8 : 8 Gud hersker over nasjonene; Gud sitter på sin hellige trone.
  • Sal 65:1 : 1 Til dirigenten. En salme. Av David. En sang. Det er rettferdig at du får lovsang, Gud, i Sion, og til deg skal ofrene bringes.
  • Sal 78:68 : 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær.
  • Sal 86:10 : 10 For du er stor, og gjør store underverk; du alene er Gud.
  • Sal 87:1 : 1 [Av Korahs barn. En salme. En sang.] Dette huset hviler på det hellige fjellet.
  • Sal 87:3 : 3 Det sies edle ting om deg, Guds by. (Sela.)
  • Sal 89:1-7 : 1 Maskil. Av Etan, Ezrahitten. Min sang skal alltid handle om Herrens barmhjertighet; med min munn vil jeg gjøre hans trofasthet kjent for alle generasjoner. 2 For du har sagt: Din barmhjertighet skal stå fast for alltid; min trofasthet skal være uforanderlig i himmelen. 3 Jeg har inngått en pakt med min utvalgte, jeg har sverget til David, min tjener: 4 Jeg vil la din ætt vare evig, ditt kongedømme skal bestå for alle generasjoner. (Sela.) 5 I himmelen skal de prise dine under, Herre, og din trofasthet blant de hellige. 6 For hvem i himmelen kan sammenlignes med Herren? Hvem blant gudssønnene er som Herren? 7 Gud skal fryktes sterkt blant de hellige og æres av dem som omgir ham.
  • Jes 27:13 : 13 Og det skal være den dagen at et stort horn vil bli blåst; og de som vandret i landet Assyria, og de som hadde blitt sendt bort til Egyptens land, vil komme; og de vil tilbe Herren på det hellige fjellet i Jerusalem.
  • Jer 31:23 : 23 Så har Herren, Israels Gud, sagt: Igjen skal disse ordene sies i Juda land og i byene, når jeg har vendt deres skjebne: Må Herrens velsignelse være over deg, du rettferdighetens hvilested, du hellige fjell.
  • Obad 1:17 : 17 Men på Sionsfjellet skal noen berges, og det skal være hellig; og Jakobs barn skal ta sitt arveland.
  • Hebr 12:22 : 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og et utall av engler,
  • Åp 15:3-4 : 3 Og de sang Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Allhersker; sanne og rettferdige er dine veier, evige Konge. 4 Hvem vil ikke ha frykt for deg, Herre, og gi din navn ære? For du alene er hellig; for alle nasjoner vil komme og tilbe for deg; for din rettferdighet er blitt åpenbart.
  • Åp 19:5 : 5 Og en røst kom fra tronen, som sa: Gi lovprisning til vår Gud, alle hans tjenere, små og store, dere som frykter ham.
  • Åp 21:2 : 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort vakker som en brud pyntet for sin mann.
  • Åp 21:10-22 : 10 Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud, 11 som har Guds herlighet. Hennes lys var som den mest kostbare edelsten, som en jaspis, klar som krystall. 12 Den hadde en stor, høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn skrevet på dem, som er navnene på Israels barns tolv stammer. 13 På østsiden tre porter, på nordsiden tre porter, på sørsiden tre porter, og på vestsiden tre porter. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var de tolv navnene på Lammets tolv apostler. 15 Han som talte med meg, hadde et målebånd i gull for å måle byen, dens porter og dens mur. 16 Byen var firkantet, like lang som bred. Og med målebåndet målte han byen til tolv tusen stadier. Dens lengde, bredde og høyde var like. 17 Og han målte muren til hundre og førtifire alen etter menneskelig mål, som også var engelens mål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, like klart som glass. 19 Fondamentene til bymuren var smykket med alle slags dyre steiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette karneol, den sjuende krysollit, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler; hver port laget av en enkelt perle, og byens gate var av rent gull, klart som glass. 22 Jeg så ikke noe tempel i byen, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er byens tempel.
  • Matt 24:15 : 15 Når dere da ser den ødeleggende styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted (den som leser det, han merke seg det),