Verse 59

Herre, du har sett min urett; døm min sak.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 35:23 : 23 Våkne! Reis deg for å forsvare meg, min Gud! Herre, kjemp for meg!
  • Sal 43:1 : 1 Frikjenn meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Fri meg fra svikefulle og onde mennesker.
  • Sal 26:1 : 1 Døm meg, Herre, for jeg har levd i troskap. Jeg har stolt på deg uten å vakle.
  • Sal 35:1 : 1 Herre, strid mot dem som strider mot meg. Kjemp mot dem som kjemper mot meg.
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt, vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt nå. Gud har sett min lidelse og mitt henders arbeid, og refset deg i går natt."
  • Sal 9:4 : 4 For du har opprettholdt min rettferdige sak. Du sitter på tronen og dømmer rettferdig.
  • Jer 11:19-21 : 19 Men jeg var som et mildt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket. 20 Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak. 21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
  • Jer 15:10 : 10 Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.
  • Jer 18:18-23 : 18 Så sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra den vise, heller ikke ordet fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke lytte til noen av hans ord. 19 Hør meg, Herre, og lytt til de som strider mot meg. 20 Skal det onde gis tilbake for det gode? for de har gravd en fallgruve for min sjel. Husk hvordan jeg stod foran deg for å tale godt for dem, for å vende bort din vrede fra dem. 21 Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp. 22 La et skrik høres fra deres hus, når du plutselig bringer en flokk over dem; for de har gravd en fallgruve for å ta meg, og skjult feller for mine føtter. 23 Men, Herre, du kjenner alle deres råd mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres ondskap, slett heller ikke ut deres synd fra ditt syn; men la dem bli slått ned foran deg; handle med dem i din vredes tid.
  • Jer 20:7-9 : 7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg. 8 For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen. 9 Hvis jeg sier: Jeg vil ikke nevne ham, eller tale lenger i hans navn, da er det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine ben, og jeg er lei av å holde igjen, og jeg klarer det ikke [mer]. 10 For jeg har hørt mange baksnakke, det er skrekk fra alle kanter. Angi ham, så vil vi anklage ham, sier alle mine bekjente, de som vokter på mitt fall. Kanskje vil han la seg overtale, og vi skal få vår vilje med ham, og ta vår hevn over ham.
  • Jer 37:1-9 : 1 Sidkia, sønn av Josjia, regjerte som konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, gjorde til konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal du si til Judas konge som sendte deg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Ikke narre dere selv med å si: Kaldeerne skal sikkert forlate oss; for de skal ikke dra. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver i sitt telt og sette denne byen i brann. 11 Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær, 12 da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne. 14 Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fangehuset, og inn i cellene, ble han værende der i mange dager. 17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge. 18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet? 20 La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der. 21 Kongen Sidkia befalte, og de plasserte Jeremia i vaktgården; og de ga ham daglig en brødleiv fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;