Verse 9

Kongen ble bedrøvet, men for sine eders skyld og for dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis,

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og kongen ble bedrøvet; men for edens skyld og for dem som satt med ham ved bordet, befalte han at det skulle gis til henne.

• NT, oversatt fra gresk

  Og kongen bekymret seg; men på grunn av edene og gjestene som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

• Norsk King James

  Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og kongen ble bedrøvet; men på grunn av edene, og for dem som satt med ham til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og gjestenes skyld, befalte han at det skulle bli gitt.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og for de som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• o3-mini KJV Norsk

  Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne.

• gpt4.5-preview

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The king was distressed, but because of his oaths and his guests, he ordered it to be given to her.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.9", "source": "Καὶ ἐλυπήθη ὁ βασιλεύς: διὰ δὲ τοὺς ὅρκους, καὶ τοὺς συνανακειμένους, ἐκέλευσεν δοθῆναι.", "text": "And *elypēthē* the *basileus*: but because of the *horkous*, and the *synanakeimenous*, *ekeleusen* *dothēnai*.", "grammar": { "*elypēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was grieved", "*basileus*": "nominative, masculine, singular - king", "*horkous*": "accusative, masculine, plural - oaths", "*synanakeimenous*": "present, middle/passive, participle, accusative, masculine, plural - those reclining with", "*ekeleusen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - commanded", "*dothēnai*": "aorist, passive, infinitive - to be given" }, "variants": { "*elypēthē*": "was grieved/distressed/sorrowful", "*basileus*": "king/ruler", "*synanakeimenous*": "those reclining with/guests at table", "*ekeleusen*": "commanded/ordered" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Kongen blev bedrøvet; men formedelst Ederne og for deres Skyld, som sadde med ham tilbords, befoel han, at det skulde gives (hende).

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• KJV 1769 norsk

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the king was sorry: nevertheless, because of the oath, and those who sat with him at the table, he commanded it to be given to her.

• King James Version 1611 (Original)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og de som satt til bords med ham skyld, befalte han at det skulle gis.

• Norsk oversettelse av BBE

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ga han ordre om at det skulle gis henne.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And ye kynge sorowed. Neverthelesse for his othes sake and for their sakis which sate also at ye table he comaunded yt to be geven hir:

• Coverdale Bible (1535)

  And the kynge was sory. Neuertheles for ye ooth sake, & the yt sat with him at ye table, he comaunded it to be geuen her,

• Geneva Bible (1560)

  And the King was sorie: neuerthelesse because of the othe, and them that sate with him at the table, he commanded it to be giuen her,

• Bishops' Bible (1568)

  And the kyng was sory: Neuerthelesse, for the othes sake, and them which sate also at the table, he commaunded it to be geuen her:

• Authorized King James Version (1611)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded [it] to be given [her].

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and the king was grieved, but because of the oaths and of those reclining with him, he commanded `it' to be given;

• American Standard Version (1901)

  And the king was grieved; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat with him, he commanded it to be given;

• Bible in Basic English (1941)

  And the king was sad; but because of his oaths and because of his guests, he gave the order for it to be given to her;

• World English Bible (2000)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• NET Bible® (New English Translation)

  Although it grieved the king, because of his oath and the dinner guests he commanded it to be given.

Referenced Verses

• 4 Mos 30:5-8 : 5 Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det. 6 Hvis hun er gift, og hennes løfter er over henne, eller det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, 7 og hennes mann hører det og holder fred samme dag han hørte det, skal hennes løfter stå, og hennes bindinger som hun har bundet seg med skal stå. 8 Men hvis hennes mann forbyr det samme dag han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig, og Herren vil tilgi henne.
• Dom 11:30-31 : 30 Jefta ga Herren et løfte og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
• Dom 11:39 : 39 Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
• Dom 21:1 : 1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
• Dom 21:7-9 : 7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner? 8 De sa: Hvem er det av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa? Se, det hadde ikke kommet noen fra Jabesj i Gilead til leiren, til forsamlingen. 9 Da folket ble telt, var det ingen av innbyggerne i Jabesj Gilead der. 10 Forsamlingen sendte dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem, og sa: Gå og slå innbyggerne i Jabesj Gilead med sverd, både kvinner og småbarn. 11 Dette er det dere skal gjøre: Fullstendig utrydde hver mann og hver kvinne som har ligget med en mann. 12 De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med ham, og de førte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land. 13 Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred. 14 Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem. 15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer. 16 Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin? 17 De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin. 19 De sa: Se, det er en Herrens høytid fra år til år i Silo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene, 21 og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut av vingårdene, og hver mann ta seg en kone av Silo-døtrene, og dra til Benjamins land. 22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige. 23 Benjamins barn gjorde slik, og tok seg koner etter antallet, av dem som danset, som de røvet bort: og de dro og vendte tilbake til sin arv, bygde byene, og bodde i dem.
• 1 Sam 14:24 : 24 Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
• 1 Sam 14:28 : 28 Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.
• 1 Sam 14:39-45 : 39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg. 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp. 42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt. 43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø. 44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan. 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
• 1 Sam 25:22 : 22 Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
• 1 Sam 25:32-34 : 32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd. 34 For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
• 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
• 2 Kong 6:31-33 : 31 Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag. 32 Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham? 33 Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
• Fork 5:2 : 2 Vær ikke forhastet med munnen din, og la ikke ditt hjerte skynde seg å uttale noe for Gud; for Gud er i himmelen, og du er på jorden. Derfor, la dine ord være få.
• Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham. 15 Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres. 16 Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
• Matt 14:1 : 1 På den tiden hørte Herodes tetrarken om Jesus,
• Matt 14:5 : 5 Selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folket, fordi de så på ham som en profet.
• Matt 27:17-26 : 17 Da de var samlet, spurte Pilatus dem: "Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som kalles Kristus?" 18 For han visste at de hadde utlevert ham av misunnelse. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone beskjed til ham: "Ha ikke noe med den rettferdige mannen å gjøre, for jeg har lidd mye i natt på grunn av ham i en drøm." 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus ødelagt. 21 Guvernøren svarte dem: "Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De sa: "Barabbas!" 22 Pilatus spurte: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?" De sa alle: "La ham bli korsfestet!" 23 Guvernøren svarte: "Hvorfor? Hva ondt har han gjort?" Men de ropte enda høyere: "La ham bli korsfestet!" 24 Da Pilatus så at ingenting hjalp, men at det heller oppstod en oppstandelse, tok han vann, vasket hendene foran folkemengden og sa: "Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere ansvar for." 25 All folket svarte: "Måtte hans blod komme over oss og våre barn!" 26 Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han bli hudstrøket og overga ham til å bli korsfestet.
• Mark 6:14 : 14 Kong Herodes hørte om det, for navnet hans var blitt kjent, og han sa: "Johannes døperen er stått opp fra de døde, og derfor virker slike krefter i ham."
• Mark 6:20 : 20 For Herodes fryktet Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt ham i sikkerhet. Når han hørte ham, ble han meget forvirret, men hørte ham gjerne.
• Mark 6:26 : 26 Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke avslå det.
• Luk 13:32 : 32 Han sa til dem: "Gå og si til den reven: 'Se, jeg driver ut demoner og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen fullfører jeg mitt verk.
• Joh 19:12-16 : 12 Etter dette prøvde Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du frir denne mannen, er du ikke keiserens venn! Enhver som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren!» 13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet på et sted som kalles «Steinbelegget», på hebraisk «Gabbata». 14 Det var forberedelsesdagen til påsken, omtrent ved den sjette time. Han sa til jødene: «Se, deres konge!» 15 Men de ropte: «Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Yppersteprestene svarte: «Vi har ingen konge uten keiseren!» 16 Så overga han ham da til dem for å bli korsfestet. De tok Jesus og førte ham bort.
• Apg 24:23-27 : 23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham. 24 Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin hustru som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham angående troen på Kristus Jesus. 25 Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.» 26 Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham. 27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.
• Apg 25:3-9 : 3 De ba om en tjeneste mot Paulus, at han skulle kalle ham til Jerusalem, mens de planla å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit. 5 "La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham." 6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført. 7 Da han kom, stod jødene som hadde kommet fra Jerusalem rundt ham og fremførte mange alvorlige anklager mot ham, som de ikke kunne bevise. 8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt." 9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"