Verse 30

Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

• NT, oversatt fra gresk

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og begynte å synke; han ropte og sa: "Herre, frels meg!"

• Norsk King James

  Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

• o3-mini KJV Norsk

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

• gpt4.5-preview

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But when he saw the strong wind, he was afraid, and starting to sink, he cried out, 'Lord, save me!'

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.30", "source": "Βλέπων δὲ τὸν ἄνεμον ἰσχυρὸν, ἐφοβήθη· καὶ ἀρξάμενος καταποντίζεσθαι, ἔκραξεν, λέγων, Κύριε, σῶσόν με.", "text": "But *blepōn* the *anemon* *ischyron*, *ephobēthē*; and *arxamenos* *katapontizesthai*, *ekraxen*, *legōn*, *Kyrie*, *sōson* me.", "grammar": { "*blepōn*": "present, active, participle, nominative, masculine, singular - seeing", "*anemon*": "accusative, masculine, singular - wind", "*ischyron*": "accusative, masculine, singular - strong", "*ephobēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was afraid", "*arxamenos*": "aorist, middle, participle, nominative, masculine, singular - having begun", "*katapontizesthai*": "present, passive, infinitive - to sink", "*ekraxen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - cried out", "*legōn*": "present, active, participle, nominative, masculine, singular - saying", "*Kyrie*": "vocative, masculine, singular - Lord", "*sōson*": "aorist, active, imperative, 2nd person singular - save" }, "variants": { "*blepōn*": "seeing/observing/noticing", "*ischyron*": "strong/powerful/mighty", "*ephobēthē*": "was afraid/feared/became frightened", "*arxamenos*": "having begun/started", "*katapontizesthai*": "to sink/drown/be submerged", "*ekraxen*": "cried out/shouted", "*Kyrie*": "Lord/Master/Sir", "*sōson*": "save/rescue/deliver" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han saae det haarde Veir, frygtede han; og da han begyndte at synke, raabte han og sagde: Herre, frels mig!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• KJV 1769 norsk

  Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But when he saw the wind was boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.

• King James Version 1611 (Original)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• Norsk oversettelse av Webster

  Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

• Norsk oversettelse av BBE

  Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!

• Tyndale Bible (1526/1534)

  But when he sawe a myghty wynde he was afrayed. And as he beganne to synke he cryed sayinge: master save me.

• Coverdale Bible (1535)

  But whan he sawe a mightie wynde, he was afrayed, & begane to synke, & cried, sayenge: LORDE, helpe me.

• Geneva Bible (1560)

  But when he sawe a mightie winde, he was afraide: and as he began to sinke, he cried, saying, Master, saue me.

• Bishops' Bible (1568)

  But when he sawe a myghty wynde, he was afrayde: And when he began to sincke, he cryed, saying, Lorde saue me.

• Authorized King James Version (1611)

  But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.

• Webster's Bible (1833)

  But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, "Lord, save me!"

• American Standard Version (1901)

  But when he saw the wind, he was afraid; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.

• Bible in Basic English (1941)

  But when he saw the wind he was in fear and, starting to go down, he gave a cry, saying, Help, Lord.

• World English Bible (2000)

  But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, "Lord, save me!"

• NET Bible® (New English Translation)

  But when he saw the strong wind he became afraid. And starting to sink, he cried out,“Lord, save me!”

Referenced Verses

• 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli regnet dem til skyld! 17 Men Herren sto med meg og styrket meg, slik at budskapet kunne bli forkynt for alle folkeslag, og jeg ble reddet ut av løvens gap.
• Luk 22:54-61 : 54 Og de greip ham og førte ham til øversteprestens hus. Og Peter fulgte på avstand. 55 Og da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen, satte de seg sammen, og Peter satte seg blant dem. 56 Og en tjenestepike så ham sitte i lyset og stirret nøye på ham og sa: 'Denne var også med ham!' 57 Men han nektet og sa: 'Kvinne, jeg kjenner ham ikke.' 58 Og litt senere så en annen ham og sa: 'Du er også en av dem!' Men Peter sa: 'Menneske, det er jeg ikke.' 59 Og omtrent en time senere bekreftet en annen bestemt og sa: 'I sannhet, denne var også med ham, for han er også en galileer.' 60 Men Peter sa: 'Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.' Og straks mens han ennå snakket, gol hanen. 61 Og Herren snudde seg og så på Peter, og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: 'Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
• Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.» 26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham hvis øre Peter hadde hogd av, sa: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» 27 Peter nektet igjen, og straks gol en hane.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Jeg ber deg, Herre, frels min sjel.
• Klag 3:54-57 : 54 Vann har flommet over hodet mitt, jeg sa: Jeg er blitt kuttet av. 55 Jeg kalte på ditt navn, å Herre, fra den dypeste grop. 56 Du har hørt min stemme, skjul ikke ditt øre for min sukk — for mitt rop. 57 Du har kommet nær den dagen jeg ropte til deg, du sa: Frykt ikke.
• Jona 2:2-7 : 2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i dypet, i havets hjerte, og strømmen omgav meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 4 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne. (Men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel!) 5 Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt. 6 Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
• Matt 8:24-25 : 24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov. 25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
• Matt 26:69-75 : 69 Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: 'Du var også sammen med Jesus fra Galilea!' 70 Men han nektet det for alle og sa: 'Jeg forstår ikke hva du snakker om.' 71 Da han gikk ut i portrommet, så en annen kvinne ham og sa til de som var der: 'Han der var med Jesus fra Nasaret!' 72 Igjen nektet han med en ed: 'Jeg kjenner ikke den mannen!' 73 Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.' 74 Da begynte han å banne og sverge: 'Jeg kjenner ikke den mannen.' Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt: 'Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.' Han gikk ut og gråt bittert.
• Mark 14:38 : 38 Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse; ånden er villig, men kjødet er svakt.»
• Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede i gården, kom en av tjenestejentene hos ypperstepresten, 67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret!» 68 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Han gikk ut i porten, og en hane gol. 69 Da tjenestejenta så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto nær: «Han er en av dem!» 70 Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.» 71 Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om!» 72 Da gol hanen for andre gang. Peter mintes det Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
• 2 Kong 6:15 : 15 Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
• Sal 3:7 : 7 Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud. For du har slått alle mine fiender på kinnet. De ondes tenner har du brutt.
• Sal 69:1-2 : 1 Til sangmesteren. På liljene, av David. Frels meg, Gud, for vannet har nådd til sjelen. 2 Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
• Sal 107:27-30 : 27 De ravet og vaklet som drukkenbolter, all deres visdom var til ingen nytte. 28 Og de ropte til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stilnet stormen så den ble til en mild vind, og bølgene ble stille. 30 Og de gledet seg over at de ble rolige, og han førte dem til den havn de ønsket.
• 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skulle bli overmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli overmodig. 8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at det måtte vike fra meg. 9 Og han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.' Derfor vil jeg med glede heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.