Verse 22

Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; hans grener strekker seg over muren.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim, for Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.
  • 1 Mos 46:27 : 27 Josefs sønner som ble født i Egypt, var to personer. Totalt antall individer i Jakobs husstand som dro til Egypt, var sytti.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Nå skal dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine; Efraim og Manasse skal være mine, lik Ruben og Simeon.
  • 1 Mos 48:16 : 16 Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.' 20 Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Buskapen var stor for Rubens barn og for Gads barn, veldig stor, og de så landet Jaser og landet Gilead og fant at stedet var godt egnet til buskap. 2 Så kom Gad's barn og Rubens barn til Moses og Eleasar, presten, og til lederne i menigheten og sa: 3 Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesbon, Eleale, Sebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren har slått foran menigheten av Israel, er et godt område for buskap, og dine tjenere har buskap. 5 De sa videre: Om vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom. Få oss ikke til å krysse Jordan. 6 Men Moses sa til Gad's barn og Rubens barn: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her? 7 Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades Barnea for å se landet. 9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Da ble Herrens vrede tent på den dagen, og han sverget og sa: 11 Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og eldre, skal se det landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fullt ut fulgt meg. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren fullt ut. 13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, før hele denne generasjon som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet. 14 Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en ny slekt av syndige menn, for å vekke Herrens vrede mot Israel enda en gang! 15 Hvis dere vender bort fra å følge ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil bringe ødeleggelse over hele dette folket. 16 De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for våre barn, 17 men vi selv vil være væpnet og raske til å dra foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres bosted. Våre barn skal bo i befestede byer, på grunn av landets innbyggere. 18 Vi skal ikke vende tilbake til våre hus før hver av Israels barn har inntatt sin arv. 19 Vi vil ikke ta arv med dem på andre siden av Jordan og deretter, da fordi vår arv har falt til oss på denne siden av Jordan, øst for det. 20 Så sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen, 21 og hver av dere som er bevæpnet, går over Jordan foran Herrens åsyn, inntil han har drevet sine fiender bort fra sitt ansikt 22 og landet er underlagt Herrens kontroll, da kan dere vende tilbake og være fri fra skyld både overfor Herren og Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herrens åsyn. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, da har dere syndet mot Herren, og vit at deres synd skal finne dere. 24 Bygg byer for deres barn og innhegninger for deres buskap, og gjør hva som har kommet ut av deres munn. 25 Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som vår herre befaler. 26 Våre barn, våre kvinner, vår buskap og all vår fe skal være der i byene i Gilead, 27 men dine tjenere, alle som er væpnet til krig, vil gå over for Herrens åsyn, til kampen, akkurat som vår herre sier. 28 Så påla Moses Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer, 29 og sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn drar over Jordan med dere, hver bevæpnet til krig foran Herrens åsyn, og landet er underlagt for dere, da skal dere gi dem Gileadlandet som deres eiendom. 30 Men hvis de ikke drar bevæpnet med dere, da skal de få eiendom blant dere i Kanaans land. 31 Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Hva Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre. 32 Vi vil dra over bevæpnet foran Herrens åsyn til Kanaans land, og vår eiendom skal bli på denne siden av Jordan. 33 Så ga Moses til Gad's barn og Rubens barn og til halvdelen av Manasses stamme, Josefs sønn, riket til Sihon, kongen av amorittene, og riket til Og, kongen av Bashan, landet med dets byer og grensene rundt. 34 Gads barn bygde Dibon, Atarot, Aroer, 35 Atarot, Sjofan, Jazer og Jogbeha, 36 Bet Nimra og Bet Haran, befestede byer og buskapsinnhegninger. 37 Rubens barn bygde Hesbon, Eleale og Kirjatajim, 38 Nebo og Baal Meon – navn som skulle skiftes – og Sibma. De ga nye navn til byene de bygde. 39 Makirs barn, Manasses sønn, dro til Gilead og tok det, og fordrev amorittene som bodde der. 40 Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bodde der. 41 Jair, Manasses sønn, dro av sted og tok deres landsbyer, og han kalte dem Jairs landsbyer. 42 Nobah dro av sted og tok Kenat og dets småbyer, og han kalte dem Nobah etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Måtte hans land være velsignet av Herren, med himmelens beste gaver, med dugg og dybden som hviler nedenfor. 14 Og med solen modne frukter, og med månenes beste. 15 Med det ypperste av gamle fjell, og de evige haugene. 16 Med jordens beste av alt og dens fylde, og Den som bodde i buskenes velbehag. Måtte det komme på Josefs hode, på kronen til faderens utvalgte. 17 Hans okser førstefødte gir ham herlighet, og dets horn er som enhjørningens horn; med dem skal han stange folkene, alle til verdens ender. Dette er Efraims titusener og Manasses tusener.
  • Jos 16:1-9 : 1 Og loddet for Josefs barn gikk ut fra Jordan ved Jeriko, mot vannene ved Jeriko, i øst, og videre opp i ørkenen fra Jeriko til fjellet Betel. 2 Fra Betel gikk grensen videre til Luza, og passerte til grensen av Arkitt-tur i Atarot. 3 Så gikk den ned mot vest til grensen av Jafletittene, til grensen av Nedre Bet-Horon, og videre til Gezer, og dens utløp vendte seg mot havet. 4 Dette var landområdet som Manasse og Efraim, Josefs barn, arvet. 5 Grensen for Efraims barn, etter deres familier, gikk ut til Atarot-Addar i øst, til Øvre Bet-Horon. 6 Så vendte grensen mot vest til Micmethat i nord, og gikk mot øst til Taanat-Silo, og passerte det i øst til Janohah. 7 Derfra gikk den ned fra Janohah til Atarot og Naarat, og nådde Jeriko og endte ved Jordan. 8 Fra Tappuah gikk grensen mot vest til Kanabekken, og den endte ved havet. Dette er arven til Efraims stamme etter deres familier. 9 Det var også byer som ble avsatt for Efraims barn blant Manasses barns arv, alle byene med deres landsbyer. 10 Men de drev ikke ut kanaanittene som bodde i Gezer, og kanaanittene ble boende blant Efraim til denne dag, under tvangsarbeid.
  • Jos 17:14-17 : 14 Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?» 15 Josva svarte dem: «Er du et stort folk, så gå opp til skoglandet og hogg ned plass for deg der i perisittenes og refaitenes land, fordi fjellandet Efraim er for trangt for deg.» 16 Josefs barn sa: «Fjellandet vil ikke være nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dallandet har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens datterbyer og de som er i Jisreeldalen.» 17 Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke bare ha én lodd.»
  • Sal 1:1-3 : 1 Lykkelig er den mann som ikke vandrer i rådgivning fra de onde, og som ikke står på veien til synderne, og som ikke sitter i spotternes sete. 2 Men hans lyst er i Herrens lov, og på Hans lov mediterer han dag og natt. 3 Han skal være som et tre plantet ved rennende vann, som gir sin frukt i sin tid, og bladene visner ikke; alt han gjør skal lykkes.
  • Sal 128:1 : 1 En sang av oppstigningene. Lykkelig er hver den som frykter Herren og vandrer på hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din hustru skal være som en fruktbar vinranke ved veggene i ditt hus; dine barn som olivenskudd omkring ditt bord.
  • Esek 19:11 : 11 Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet hennes livmor. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: 'Gud har tatt bort min vanære.' 24 Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg en sønn til.'